Jeg kan ikke alltid flykte fra depresjonen

[AnonymBruker]

Jeg har vært bortreist i ferien, og depresjon har nesten vært fraværende. Etter hjemkomst kommer depresjonen over meg igjen.

Føler meg stadig på flukt bort fra depresjonen. Blir sliten. Ønsker ro, og  å kunne glede meg over hverdagen igjen. Ro til å kose meg med en film på tv.

Jeg har det godt på alle måter hvis det ikke var for depresjon og vanskelige tanker og følelser som kommer straks jeg ikke har noe å avlede de med. Føler meg usikker i forhold til venner og kollega. De negative tankene spinner. Samtidig bruker jeg mye energi på å skjule depresjonen.

Anonymkode: 615b3...bbd

[AnonymBruker]

Kanskje lære deg å avlede de?

Anonymkode: a7788...8f6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje lære deg å avlede de?

Anonymkode: a7788...8f6

Det er det jeg gjør når jeg flykter fra de. 

Anonymkode: 615b3...bbd

[AnonymBruker]

Morgenen er verst. Tankene blir veldig destruktive med mye selvmordstanker. Er det slik livet er?

Anonymkode: 615b3...bbd

[kupton]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Morgenen er verst. Tankene blir veldig destruktive med mye selvmordstanker. Er det slik livet er?

Anonymkode: 615b3...bbd

Nei, livet er ikke slik, men depresjonen er slik. Fastlegen kan hjelpe deg. 

[Undulaten]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært bortreist i ferien, og depresjon har nesten vært fraværende. Etter hjemkomst kommer depresjonen over meg igjen.

Føler meg stadig på flukt bort fra depresjonen. Blir sliten. Ønsker ro, og  å kunne glede meg over hverdagen igjen. Ro til å kose meg med en film på tv.

Jeg har det godt på alle måter hvis det ikke var for depresjon og vanskelige tanker og følelser som kommer straks jeg ikke har noe å avlede de med. Føler meg usikker i forhold til venner og kollega. De negative tankene spinner. Samtidig bruker jeg mye energi på å skjule depresjonen.

Anonymkode: 615b3...bbd

Det er akkurat som jeg har det. Jeg prøver å flykte/avlede fra depresjonen. Det kan gå noen timer på dagen, men det kommer alltid tilbake. Det er veldig slitsomt. Som når jeg har barna og vi er på besøk hos noen eller i en fornøyelsespark klarer jeg å være rasjonell, være med barna i aktiviteter og å le, dvs være helt normal som andre mennesker, men blir fort innhentet i bilen på vei hjem. Det er akkurat som å knipse, så er alt det mørke tilbake. Jeg har hatt det sånn i mange år. Når jeg er alene, som jeg er mesteparten av tiden, er det mørkt store deler av tiden. Klarer å avlede innimellom med et interessant tv program, men det meste er tungt og vanskelig. Og bare det å komme i gang med ting, tross en plan, er vanskelig. Skulle kommet i gang med rydding og sortering i leiligheten, men det er så uendelig tungt og vanskelig å komme i gang med. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Undulaten skrev:

Det er akkurat som jeg har det. Jeg prøver å flykte/avlede fra depresjonen. Det kan gå noen timer på dagen, men det kommer alltid tilbake. Det er veldig slitsomt. Som når jeg har barna og vi er på besøk hos noen eller i en fornøyelsespark klarer jeg å være rasjonell, være med barna i aktiviteter og å le, dvs være helt normal som andre mennesker, men blir fort innhentet i bilen på vei hjem. Det er akkurat som å knipse, så er alt det mørke tilbake. Jeg har hatt det sånn i mange år. Når jeg er alene, som jeg er mesteparten av tiden, er det mørkt store deler av tiden. Klarer å avlede innimellom med et interessant tv program, men det meste er tungt og vanskelig. Og bare det å komme i gang med ting, tross en plan, er vanskelig. Skulle kommet i gang med rydding og sortering i leiligheten, men det er så uendelig tungt og vanskelig å komme i gang med. 

Har du Dystymi?

Anonymkode: 4efaa...f09

[AnonymBruker]

29 minutter siden, kupton skrev:

Nei, livet er ikke slik, men depresjonen er slik. Fastlegen kan hjelpe deg. 

Jeg skulle ønske det var slik, men jeg har gått i behandling i mange år. Prøvd det meste av medisiner. Alt med kortvarig og begrenset effekt. Litium er vel den som har gitt best effekt.

Anonymkode: 615b3...bbd

[Undulaten]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du Dystymi?

Anonymkode: 4efaa...f09

Ja, det har jeg. (Eller det var i alle fall det behandler på DPS sa, selv om jeg endte opp med diagnosen Tilbakevendede depressiv lidelse, aktuell episode moderat i epikrisen). 

[kupton]

Hver gang jeg leser en slik historie, spør jeg meg selv: Var dosen høy nok, og ble behandlingen gjennomført lenge nok?

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Hver gang jeg leser en slik historie, spør jeg meg selv: Var dosen høy nok, og ble behandlingen gjennomført lenge nok?

De fleste brukte jeg lenge. Litium bruker jeg ennå.

Anonymkode: 615b3...bbd

[AnonymBruker]

Toleranseutvikling er sannsynligvis årsaken til at medisinene ikke fungerer optimalt over lengre tid.

Anonymkode: 615b3...bbd