Fanget i en uutholdelig livssituasjon

[AnonymBruker]

Vil ikke skrive for nye, er redd noen skal kjenne meg igjen. 

Jeg har lenge nå hatt en livssituasjon som har vært tung. Det har med sykdom i familien å gjøre. Det blir tyngre og tyngre. Dette er ikke noe som kommer til å bli "bedre". Eneste måten ut av situasjonen er hvis vedkommende dør, noe som ikke er sannsynlig da han er ung og ikke dødelig syk. Jeg er fastlåst. Vil melde meg ut av hele greia, flytte til et annet land og starte på nytt. Men da vet jeg at jeg knuser familien min. Samvittigheten min vil ødelegge meg. Så jeg må bare bli. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal holde ut. 

Dere kan ikke hjelpe meg, men jeg måtte bare lufte litt det jeg ikke kan si høyt. Nemlig at jeg er så lei og jeg orker ikke denne tilværelsen mer. 

Anonymkode: 04304...050

[stjernestøv]

Kan ikke den syke ta ansvar for seg selv?

[cilie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan ikke hjelpe meg, men jeg måtte bare lufte litt det jeg ikke kan si høyt. Nemlig at jeg er så lei og jeg orker ikke denne tilværelsen mer. 

Kan ikke si annet enn at det høres veldig tøft ut. Det er fint at du kan lufte deg her. Håper du har noen IRL også som du kan betro deg til, ev. som kan hjelpe/avlaste deg. Du kan sikkert få noen innspill/råd her om du skriver mer utdypende, men det kan selvfølgelig samtidig gjøre deg mer gjenkjennbar. Ønsker deg en god uke🌻

[Gjest Surrehuggu]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke skrive for nye, er redd noen skal kjenne meg igjen. 

Jeg har lenge nå hatt en livssituasjon som har vært tung. Det har med sykdom i familien å gjøre. Det blir tyngre og tyngre. Dette er ikke noe som kommer til å bli "bedre". Eneste måten ut av situasjonen er hvis vedkommende dør, noe som ikke er sannsynlig da han er ung og ikke dødelig syk. Jeg er fastlåst. Vil melde meg ut av hele greia, flytte til et annet land og starte på nytt. Men da vet jeg at jeg knuser familien min. Samvittigheten min vil ødelegge meg. Så jeg må bare bli. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal holde ut. 

Dere kan ikke hjelpe meg, men jeg måtte bare lufte litt det jeg ikke kan si høyt. Nemlig at jeg er så lei og jeg orker ikke denne tilværelsen mer. 

Anonymkode: 04304...050

Vi er minst to til her inne som er i en lignende situasjon, og jeg forstår deg kjempegodt. Det kan være godt å få luftet seg litt ved å skrive. Hvis du, som cilie sier, skriver litt mer utdypende, så kan det hende at du kan få noen konkrete råd. 🙂

[AnonymBruker]

Er det et sykt barn, eller en syk partner eller ett sykt familiemedlem. Så er det jo ikke lett å løsrive seg. Det eneste man kan oppnå er å sørge for å få nok pauser.

Anonymkode: 4094d...820

[stjernestøv]

Er det et sykt barn så forstår jeg deg,jeg kunne bare vente til barnet var voksen. Det var utrolig strevsomt hele veien-