Kupton - Munchausen syndrom

[AnonymBruker]

Har du i din karriere stilt denne diagnosen på noen? 

Hvis du har erfaring/kunnskap så trenger jeg litt råd her. 

Er nær venn har betrodd seg til meg, med at han tror han har Munchausen syndrom. Han har altså faket en sykdom i mange år. Livet hans har i de siste årene bestått av mange sykehusinnleggelser og et stort støtteapparat. Han sier at han klarer ikke mer av denne tilværelsen. Livet hans er ruinert. Han er så ensom for han kan ikke snakke med noen om det han egentlig sliter med. Han lider virkelig. Han får hjelp, men har får hjelp for en sykdom han ikke har. Han ser ingen vei ut. Han er så redd for at hvis han forteller psykologen sin om dette, så vil diagnosen hans endres umiddelbart, alle vil få vite at han har løyet og han mister hele støtteapparatet. Han sier at han ikke vil takle det og heller vil avslutte livet enn at alle skal finne ut av sannheten. Det virker som han er "avhengig" av den falske sykdommen sin og får panikk av tanken på å miste den. 

Hva i all verden skal jeg råde han til å gjøre? Vet du hvordan psykologen hans vil reagere hvis han forteller sannheten? Er det som han frykter, at "alle" vil få vite det? 

Kan han evnt gå "hemmelig" til en privat psykolog for å få hjelp for sin Munchausen syndrom, samtidig som han opprettholder fasaden for resten av verden? Så kan han kanskje gradvis "avvenne" seg den falske sykdommen, uten at det skjer så brått. Eller må den private psykologen også informere "alle" om sannheten med en gang? 

Enn hvis han ringer og snakker med en hjelpelinje på tlf som anonym? Kan han i trygghet snakke med dem, uten å frykte å bli "avslørt"? 

Dette må jo være helt forferdelig for han. Jeg er kjempeglad for at han klarte å fortelle meg dette, for da kan han hvertfall snakke med meg. Men jeg er ingen terapaut og aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe. 

Setter utrolig stor pris på råd fra folk med erfaring eller kunnskap om dette syndromet. 

Anonymkode: 96da3...069

[aa-k-j]

Hvis han går til privatpsykolog trenger han ikke si hvem andre som behandler han og en privat jobber selvstendig. Ringer han til f.eks mental helse kan de ikke gjøre noe før han selv ber om det altså han blir ikke "avslørt" og han setter jo ikke andres liv i fare. Ja han mister støtteapparatet han har nå om han er ærlig med de han nå får behandling av, men han kan få nytt støtteapparat om han ber om hjelp med problemet han sliter med. 

[AnonymBruker]

Han har behov for hjelp og vil fortsette å få hjelp (han tilfredsstiller kravene), men denne gangen får han hjelp for det som kan være RIKTIG diagnose. 

Anonymkode: 117a8...762

[frosken]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du i din karriere stilt denne diagnosen på noen? 

Hvis du har erfaring/kunnskap så trenger jeg litt råd her. 

Er nær venn har betrodd seg til meg, med at han tror han har Munchausen syndrom. Han har altså faket en sykdom i mange år. Livet hans har i de siste årene bestått av mange sykehusinnleggelser og et stort støtteapparat. Han sier at han klarer ikke mer av denne tilværelsen. Livet hans er ruinert. Han er så ensom for han kan ikke snakke med noen om det han egentlig sliter med. Han lider virkelig. Han får hjelp, men har får hjelp for en sykdom han ikke har. Han ser ingen vei ut. Han er så redd for at hvis han forteller psykologen sin om dette, så vil diagnosen hans endres umiddelbart, alle vil få vite at han har løyet og han mister hele støtteapparatet. Han sier at han ikke vil takle det og heller vil avslutte livet enn at alle skal finne ut av sannheten. Det virker som han er "avhengig" av den falske sykdommen sin og får panikk av tanken på å miste den. 

Hva i all verden skal jeg råde han til å gjøre? Vet du hvordan psykologen hans vil reagere hvis han forteller sannheten? Er det som han frykter, at "alle" vil få vite det? 

Kan han evnt gå "hemmelig" til en privat psykolog for å få hjelp for sin Munchausen syndrom, samtidig som han opprettholder fasaden for resten av verden? Så kan han kanskje gradvis "avvenne" seg den falske sykdommen, uten at det skjer så brått. Eller må den private psykologen også informere "alle" om sannheten med en gang? 

Enn hvis han ringer og snakker med en hjelpelinje på tlf som anonym? Kan han i trygghet snakke med dem, uten å frykte å bli "avslørt"? 

Dette må jo være helt forferdelig for han. Jeg er kjempeglad for at han klarte å fortelle meg dette, for da kan han hvertfall snakke med meg. Men jeg er ingen terapaut og aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe. 

Setter utrolig stor pris på råd fra folk med erfaring eller kunnskap om dette syndromet. 

Anonymkode: 96da3...069

Er det gitt at hans egen vurdering stemmer med virkeligheten? Forestillingen om at han lider av Muchausen trenger jo ikke stemme. 

Forøvrig er det alltid hensiktsmessig å være ærlig med sin behandler. 

[Lillemus]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva i all verden skal jeg råde han til å gjøre? Vet du hvordan psykologen hans vil reagere hvis han forteller sannheten? Er det som han frykter, at "alle" vil få vite det? 

Anonymkode: 96da3...069

Er det nå sikkert at han har Munchahusen? Kanskje han har en historie med å tro han har både den ene og den andre sykdommen. Høres litt merkelig ut om han skal ha klart å lure helsevesenet trill rundt gjennom mange år...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Er det nå sikkert at han har Munchahusen? Kanskje han har en historie med å tro han har både den ene og den andre sykdommen. Høres litt merkelig ut om han skal ha klart å lure helsevesenet trill rundt gjennom mange år...

Ja, det minner om en fyr her inne for noen år siden som mente at han var både psykopat og verre ting fordi han gikk på trygd. Han trodde at han hadde fått lurt leger og nav trill rundt og at han egentlig ikke hadde rett på trygd. Han stilte seg stadig spørsmålet om han var en snylter og egentlig var frisk. 

Anonymkode: 4e387...a79

[Madelenemie]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du i din karriere stilt denne diagnosen på noen? 

Hvis du har erfaring/kunnskap så trenger jeg litt råd her. 

Er nær venn har betrodd seg til meg, med at han tror han har Munchausen syndrom. Han har altså faket en sykdom i mange år. Livet hans har i de siste årene bestått av mange sykehusinnleggelser og et stort støtteapparat. Han sier at han klarer ikke mer av denne tilværelsen. Livet hans er ruinert. Han er så ensom for han kan ikke snakke med noen om det han egentlig sliter med. Han lider virkelig. Han får hjelp, men har får hjelp for en sykdom han ikke har. Han ser ingen vei ut. Han er så redd for at hvis han forteller psykologen sin om dette, så vil diagnosen hans endres umiddelbart, alle vil få vite at han har løyet og han mister hele støtteapparatet. Han sier at han ikke vil takle det og heller vil avslutte livet enn at alle skal finne ut av sannheten. Det virker som han er "avhengig" av den falske sykdommen sin og får panikk av tanken på å miste den. 

Hva i all verden skal jeg råde han til å gjøre? Vet du hvordan psykologen hans vil reagere hvis han forteller sannheten? Er det som han frykter, at "alle" vil få vite det? 

Kan han evnt gå "hemmelig" til en privat psykolog for å få hjelp for sin Munchausen syndrom, samtidig som han opprettholder fasaden for resten av verden? Så kan han kanskje gradvis "avvenne" seg den falske sykdommen, uten at det skjer så brått. Eller må den private psykologen også informere "alle" om sannheten med en gang? 

Enn hvis han ringer og snakker med en hjelpelinje på tlf som anonym? Kan han i trygghet snakke med dem, uten å frykte å bli "avslørt"? 

Dette må jo være helt forferdelig for han. Jeg er kjempeglad for at han klarte å fortelle meg dette, for da kan han hvertfall snakke med meg. Men jeg er ingen terapaut og aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe. 

Setter utrolig stor pris på råd fra folk med erfaring eller kunnskap om dette syndromet. 

Anonymkode: 96da3...069

Hei!

Jeg tror det er like sannsynlig at en med Munchausen syndrom "innrømmer" at en har det/ og betror seg til en venn om dette, som at en narsissist eller psykopat innrømmer de er det.

Dvs med andre ord, lite sannsynlig!

[kupton]

Til TS: Nei, jeg har ikke diagnostisert noen med denne lidelsen, men jeg har behandlet flere - både på medisinsk avd og i psykiatrien.  Jeg skal prøve å ta dette punkt for punkt.

- Først må vedkommende fortelle sannheten - hele sannheten - til sin behandler. Så må behandler stille diagnosen. Denne kan være Münchhausen.

- Behandler trenger ikke og skal ikke dele dette med noen andre. Det foreligger ingen opplysningsplikt om dette jfr. Helsepersonelloven §§31-34.

- De som nå behandler han for hans selvpåførte lidelser vil kun merke at han oppsøker dem stadig sjeldnere. At en pasient blir oppfattet som stadig friskere, fører verken til bekymring eller mistenksomhet hos helsepersonell.

Konklusjon: Han må fortelle sannheten til sin behandler. De vil ikke medføre noen negative reaksjoner. Selv vil han gradvis får det bedre.