DPS

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

La oss si psykiske problemer rammer en tredel, da ville det si seg selv att det ikke er psykiatere til å behandle alle. I alle fall ikke i årevis. Selv har jeg en av de værste psykiatriske diagnosene som finnes. Men jeg synes allikevel de 4-5 årene jeg fikk på DPS var nok. Mest sannsynlig kunne jeg blitt overført til kommune helsetjenesten ett par år før.

 

Personlig tror jeg att for mye forståelse, kan virke mot sin hensikt. Man blir avhenging av den bekreftelsen og støtten man får i psykiatrien, som på ingen måte er der i real life. For mange blir det en ond sirkel. Og de blir psykiatri avhengige.

Høres jo greit ut . Poenget mitt var jo at den behandlingen jeg fikk ikke var særlig god. Jeg har enda til gode å møte altfor mye forståelse,  tvert imot. Jeg har møtt mer bekreftelse og støtte i real life enn i psykiatrien. Jeg ble aldri avhengig fordi jeg aldri kom til et punkt der jeg var frisk nok til å like det. Jeg har ikke en alvorlig psykisk lidelse men lidelsestrykket var intenst. Jeg var desperat etter hjelp. Det er vondt å bli “kastet ut ” når man enda er desperat. Jeg ble gående å surre alene med selvmordstanker, tvang, flashback og katastofetanker i noen år og ble sykere. Endte som uføretrygdet. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

[Worrisome Plenty]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres jo greit ut . Poenget mitt var jo at den behandlingen jeg fikk ikke var særlig god. Jeg har enda til gode å møte altfor mye forståelse,  tvert imot. Jeg har møtt mer bekreftelse og støtte i real life enn i psykiatrien. Jeg ble aldri avhengig fordi jeg aldri kom til et punkt der jeg var frisk nok til å like det. Jeg har ikke en alvorlig psykisk lidelse men lidelsestrykket var intenst. Jeg var desperat etter hjelp. Det er vondt å bli “kastet ut ” når man enda er desperat. Jeg ble gående å surre alene med selvmordstanker, tvang, flashback og katastofetanker i noen år og ble sykere. Endte som uføretrygdet. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

Ja, det høres ikke noe kjekt ut. Men kunne du ikke fått samme hjelp i kommunehelsetjenesten? Hvis det å bli forstått og hørt er det viktigste? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt var det lite effektivt. Det kunne gå mnd mellom timene , uten plan eller mening. En gang var det 6 mnd opphold fordi psykologen mente jeg var for dårlig til samtale(?). Men hvis du mener jeg var heldig og ikke fortjente bedre. Hvis noen har en alvorlig psykisk lidelse har de vel en eller annen gang fått noen form for hjelp?. Dette var mitt første møte med psykiatrien. Første gang jeg fikk hjelp selv etter å ha slitt i mange år. Så du mener det er galt at jeg fikk hjelp fordi du trenger det mer? 

Anonymkode: 2bc3c...90d

Jeg forstår deg. Gikk selv hos en tidligere psykolog som var teamleder på dps. Hun var distre og veldig travel. Ofte avlyste hun timer så det kunne gå lang tid mellom hver, og når jeg kom dit  hadde hun glemt det meste av det vi  snakket om før. Det ble veldig rotete, noe som gjorde meg veldig utrygg. Jeg synes du skal   bytte fastlege om det er mulig å få til der du bor. Får du en god tone med fastlege og h*n skriver gode henvsinger  står du  sterkere til å få hjelp igjen. Da forhåpentligvis med en annen behandler. 

Anonymkode: 84690...e95

[AnonymBruker]

7 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Ja, det høres ikke noe kjekt ut. Men kunne du ikke fått samme hjelp i kommunehelsetjenesten? Hvis det å bli forstått og hørt er det viktigste? 

Du vet at skriftlig kommunikasjon er ikke alltid så lett å tolke. Fint at du viser forståelse men vet ikke helt om du mente dette litt ironisk ? 😊. I utgangspunktet var jeg en sosial person som hadde stor tillit til folk sånn generelt. Da jeg havnet i psykiatrien ønsket jeg å møte et medmenneske. Fordi alt raknet og jeg begynte å tvile på min egen forstand og verdi trengte jeg mer enn noen gang å føle at jeg var en som var verdt å satse på. Medmenneskelighet i kombinasjon med god og effektiv behandling tror jeg ikke hadde skadet. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg. Gikk selv hos en tidligere psykolog som var teamleder på dps. Hun var distre og veldig travel. Ofte avlyste hun timer så det kunne gå lang tid mellom hver, og når jeg kom dit  hadde hun glemt det meste av det vi  snakket om før. Det ble veldig rotete, noe som gjorde meg veldig utrygg. Jeg synes du skal   bytte fastlege om det er mulig å få til der du bor. Får du en god tone med fastlege og h*n skriver gode henvsinger  står du  sterkere til å få hjelp igjen. Da forhåpentligvis med en annen behandler. 

Anonymkode: 84690...e95

Det gjør faktisk godt å bli forstått😊. Jeg har faktisk nylig fått en annen behandler. Jeg fikk kontakt med en psykolog ( gjennom et familievernkontor) som henviste meg til en psykolog med avtale. Så jeg har tross alt vært heldig. Det finnes muligheter utenfor DPSen. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør faktisk godt å bli forstått😊. Jeg har faktisk nylig fått en annen behandler. Jeg fikk kontakt med en psykolog ( gjennom et familievernkontor) som henviste meg til en psykolog med avtale. Så jeg har tross alt vært heldig. Det finnes muligheter utenfor DPSen. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

Det var godt å høre  🙂 

Anonymkode: 84690...e95

[Worrisome Plenty]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet at skriftlig kommunikasjon er ikke alltid så lett å tolke. Fint at du viser forståelse men vet ikke helt om du mente dette litt ironisk ? 😊. I utgangspunktet var jeg en sosial person som hadde stor tillit til folk sånn generelt. Da jeg havnet i psykiatrien ønsket jeg å møte et medmenneske. Fordi alt raknet og jeg begynte å tvile på min egen forstand og verdi trengte jeg mer enn noen gang å føle at jeg var en som var verdt å satse på. Medmenneskelighet i kombinasjon med god og effektiv behandling tror jeg ikke hadde skadet. 

Anonymkode: 2bc3c...90d

Nei, det var ikke ironisk

[AnonymBruker]

Denne gangen har jeg foreløpig vært i behandling i ca 2 år og det virker som at det er lenge til jeg er ferdig der. Jeg går fast en gang i uken. Er litt usikker på om jeg får nok utbytte av det, behandler sier det tar lang tid, men til nå så føler jeg at vi bare roter mer opp i dritten og ikke fikser noen ting. Det gjør jo også til at jeg føler meg håpløs og teit som ikke klarer å bli bedre..

Jeg har ikke fått noen signaler om at jeg blir "kastet ut" med det første. Jeg kom raskt til og psykologen har alltid tatt seg tid til å vise at hun har tid, det er mye verre med psykiateren, han hadde aldri tid. Han skulle gi meg medisiner for adhd'en og da skal man følges i opptrappingen, jeg hadde 3 møter med han på 4 mnd. Fikk kun prøve en type og siden den ikke er effektiv på annet enn å øke angsten min, fikk jeg beskjed om at vi heller fikk ta opp igjen medisinutprøvingen når jeg var mentalt frisk (har kptsd).

Anonymkode: 21f0f...c6f

[AnonymBruker]

På 11.11.2019 den 23.28, Worrysome plenty skrev:

schizofreni, pt residual. I psykotiske faser paranoid schizofreni.

Merker andre når du er i psykotiske faser, eller kan det gå uoppdaget lenge? 

Anonymkode: 7ad48...a12

[Worrisome Plenty]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Merker andre når du er i psykotiske faser, eller kan det gå uoppdaget lenge? 

Anonymkode: 7ad48...a12

 

 

de gangene jeg gikk å kranglet med innsatte stemmer så var det nok tydelig. Andre ganger ikke. Jeg vet ikke egentlig. Jeg har alltid blitt sett på som snål, og fjern av  folk jeg har gått på videregående med og sånn.