Hjelp

[RamonaK]

Sliter utrolig,  og det eneste jeg vil er å bli bedre, men jeg er livredd for å søke hjelp. Har prøvd før, og har bare dårlige erfaringer. Enten har jeg blitt tvangsinnlagt eller så er det ingen som tror på meg. Alt blir bare feil, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, bare tanken på å ringe gjør så jeg nesten ikke får puste. 

[Eva Sofie]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Sliter utrolig,  og det eneste jeg vil er å bli bedre, men jeg er livredd for å søke hjelp. Har prøvd før, og har bare dårlige erfaringer. Enten har jeg blitt tvangsinnlagt eller så er det ingen som tror på meg. Alt blir bare feil, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, bare tanken på å ringe gjør så jeg nesten ikke får puste. 

 

Jeg tenker at det kanskje er måten du legger frem saken/situasjonen din på og deg selv som gjør at du ofte ender med å bli tvangsinnlagt eller ikke trodd på. Om man er hysterisk, oppløst i tårer, kaotisk, dramatisk, overdramatisk, utaggerende, sint, lei seg etc. har mye å si for hvordan legen tolker situasjonen og hva han velger å gjøre der og da. Hvis det er legen på legevakten, må du huske at han eller hun ikke kjenner deg og din bakgrunn godt til å kunne ta en god helhetlig vurdering av deg og kun "status presens" som det kalles.

[RamonaK]

ja, jeg skjønner hva du mener. Har bare så mange dårlige erfaringer at jeg sliter veldig med å åpne meg. Den episoden som sliter mest er når jeg tok overdose, kollapset foran psykiateren å hun ba meg slutte å skape meg og bare gikk ut av kontoret. 

[RamonaK]

9 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg tenker at det kanskje er måten du legger frem saken/situasjonen din på og deg selv som gjør at du ofte ender med å bli tvangsinnlagt eller ikke trodd på. Om man er hysterisk, oppløst i tårer, kaotisk, dramatisk, overdramatisk, utaggerende, sint, lei seg etc. har mye å si for hvordan legen tolker situasjonen og hva han velger å gjøre der og da. Hvis det er legen på legevakten, må du huske at han eller hun ikke kjenner deg og din bakgrunn godt til å kunne ta en god helhetlig vurdering av deg og kun "status presens" som det kalles.

 

[Eva Sofie]

14 minutter siden, RamonaK skrev:

ja, jeg skjønner hva du mener. Har bare så mange dårlige erfaringer at jeg sliter veldig med å åpne meg. Den episoden som sliter mest er når jeg tok overdose, kollapset foran psykiateren å hun ba meg slutte å skape meg og bare gikk ut av kontoret. 

Jeg forstår at det må ha vært vondt. Jeg håper du kan forsøke å tenke at problemet ligger hos psykiateren. Kanskje hun var sliten og stresset? Kanskje hun hadde det travelt og at hun følte at du tok opp tiden hennes, men husk da at du var en hvilken som helst pasient som hadde like mye rett på hjelp som alle andre på legevakten.

Hva med å skrive ned noen ord om denne hendelsen å ta med til legevakten som du kan vise til den du kommer inn til og si at du ikke ønsker at det samme skal gjenta seg i dag. Det er tross alt bedre at du oppsøker hjelp nå før du har tatt en overdose enn etterpå, for du har ikke gjort deg noe? Jeg synes forresten du er flink til å formidle det du vil på en enkel måte.

[Gjest Martine]

Har du en fastlege som kjenner deg? Hvis du har det anbefaler jeg å starte der. Jeg har selv erfart at det ofte er lettere å få hjelp den veien.  Du kan skrive ned ting på forhånd om hva du sliter med og hvilken hjelp du selv tror du trenger. 

[RamonaK]

4 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg forstår at det må ha vært vondt. Jeg håper du kan forsøke å tenke at problemet ligger hos psykiateren. Kanskje hun var sliten og stresset? Kanskje hun hadde det travelt og at hun følte at du tok opp tiden hennes, men husk da at du var en hvilken som helst pasient som hadde like mye rett på hjelp som alle andre på legevakten.

Hva med å skrive ned noen ord om denne hendelsen å ta med til legevakten som du kan vise til den du kommer inn til og si at du ikke ønsker at det samme skal gjenta seg i dag. Det er tross alt bedre at du oppsøker hjelp nå før du har tatt en overdose enn etterpå, for du har ikke gjort deg noe? Jeg synes forresten du er flink til å formidle det du vil på en enkel måte.

Det som var så skremmende med det hele var at jeg allerede var lagt inn for selvmordsforsøk og jegvtok overdose på sykehuset, og jeg kollapset i psykiater timen.

[RamonaK]

3 minutter siden, Martine skrev:

Har du en fastlege som kjenner deg? Hvis du har det anbefaler jeg å starte der. Jeg har selv erfart at det ofte er lettere å få hjelp den veien.  Du kan skrive ned ting på forhånd om hva du sliter med og hvilken hjelp du selv tror du trenger. 

Nei jeg har ikke det dessverre. Men jeg får vel prøve å finne en fastlege.

[Eva Sofie]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Nei jeg har ikke det dessverre. Men jeg får vel prøve å finne en fastlege.

Hvor akutt er situasjonen din i kveld?

[RamonaK]

2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Hvor akutt er situasjonen din i kveld?

Jeg er nå fortsatt her. Det gjør bare veldig veldig vondt, vet ikke hvordan jeg skal engang finne de riktige ordene.

[Eva Sofie]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg er nå fortsatt her. Det gjør bare veldig veldig vondt, vet ikke hvordan jeg skal engang finne de riktige ordene.

Det er svært sjelden jeg tilbyr dette til medlemmer, men jeg er nok våken utover natten og dersom du ønsker kan du sende meg en p.m. hvis du ønsker å sette ord på tankene dine. Jeg kan i det minste lytte til deg om ikke annet.

[RamonaK]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Det er svært sjelden jeg tilbyr dette til medlemmer, men jeg er nok våken utover natten og dersom du ønsker kan du sende meg en p.m. hvis du ønsker å sette ord på tankene dine. Jeg kan i det minste lytte til deg om ikke annet.

Det er veldig snilt av deg. Men det holder på å rakne for meg.vet ikke om jeg klarer det.

[Eva Sofie]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

Det er veldig snilt av deg. Men det holder på å rakne for meg.vet ikke om jeg klarer det.

OK. Du vet at tilbudet er der. Lykke til i natt og ta vare på deg selv så best du kan

Kanskje du kan prøve å ringe Mental Helse på 116 123? Tror det er telefonnummeret. Hvis det er lettere å skrive, garanterer de også svar innen en hverdag. Kirkens SOS er også et alternativ. De har chattetjeneste, men den er ikke åpen før i morgen ettermiddag. De har en meldingstjeneste som garanterer svar innen 24 timer.

Her jeg bor har legevakten en Livskrisehjelp tilknyttet legevakten alle dager fra morgen til kveld (også i helger) som er et samtaletilbud og et "lavterskeltilbud" hvor man kan få akutt tilbud om samtale med hovedsakelig psykiatrisk sykepleier slik jeg har forstått det. De kan ordne time på legevakten om de ser det hensiktsmessig og nødvendig i din situasjon. Kan det være noe å vurdere om det finnes? Jeg vet de har det i Bergen og tror de har det i Oslo også. Sjekk din kommunes nettside. Der skal det stå informasjon eller søk på Google med søkeordene med din kommune + legevakt + psykiatri eller ev. livskrisehjelp. Mulig du får opp noen treff da.

[Eva Sofie]

29 minutter siden, RamonaK skrev:

Det er veldig snilt av deg. Men det holder på å rakne for meg.vet ikke om jeg klarer det.

Men husk at det er mer "modent" gjort å ta kontakt og be om hjelp før du tar en overdose eller skader deg på annen måte. Slik jeg forstår deg er du fortvilt og ønsker primært ikke å dø, men du ser ingen annen løsning akkurat nå i fortvilelsen på den psykiske smerten enn å være selvdestruktiv og gjøre som du tidligere har gjort. Husk at det blir mye mindre oppstyr rundt deg om du tar kontakt før du gjør deg noe. Da blir du sett på som en pasient som tar ansvar og oppsøker hjelp før hun gjør seg noe. Ikke en belastning som handler i desperasjon og fortvilelse og som er ute etter oppmerksomhet. Det var nok dessverre slik psykiateren tenkte om deg selv om det ikke stemte. Du var fortvilet og så ingen annen løsning mens du var innlagt. Et alternativ hadde vært å be om samtale på avdelingen. Kanskje du kan prøve det nå istedenfor? Du kan ringe legevakten på forhånd før du kommer. Slik du beskriver deg selv synes jeg det høres ut som den beste løsningen, men det er kun du som opplever deg selv. Jeg tolker kun ut ifra ordene du skriver og min egen erfaring i psykiatrien gjennom 18 år.

Endret 20. januar 2020 av Eva Sofie

[RamonaK]

11 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Men husk at det er mer "modent" gjort å ta kontakt og be om hjelp før du tar en overdose eller skader deg på annen måte. Slik jeg forstår deg er du fortvilt og ønsker primært ikke å dø, men du ser ingen annen løsning akkurat nå i fortvilelsen på den psykiske smerten enn å være selvdestruktiv og gjøre som du tidligere har gjort. Husk at det blir mye mindre oppstyr rundt deg om du tar kontakt før du gjør deg noe. Da blir du sett på som en pasient som tar ansvar og oppsøker hjelp før hun gjør seg noe. Ikke en belastning som handler i desperasjon og fortvilelse og som er ute etter oppmerksomhet. Det var nok dessverre slik psykiateren tenkte om deg selv om det ikke stemte. Du var fortvilet og så ingen annen løsning mens du var innlagt. Et alternativ hadde vært å be om samtale på avdelingen. Kanskje du kan prøve det nå istedenfor? Du kan ringe legevakten på forhånd før du kommer. Slik du beskriver deg selv synes jeg det høres ut som den beste løsningen, men det er kun du som opplever deg selv. Jeg tolker kun ut ifra ordene du skriver og min egen erfaring i psykiatrien gjennom 18 år.

Har prøvd det før ble bare sendt hjem igjen. 

[Eva Sofie]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

Har prøvd det før ble bare sendt hjem igjen. 

Ja, men hva ønsker du da? Innleggelse vil kanskje ikke være løsningen på problemet ditt på sikt. Du må lære deg å håndtere å leve med deg selv hjemme, ærlig og brutalt sagt, og da må du benytte deg av det støtteapparatet som finnes på utsiden (jf. det jeg skrev over innlegget du siterte).

En akutt innleggelse tar bare brodden. Du blir antakelig sendt hjem neste dag eller dagen deretter og min erfaring er i hvert fall at det hjelper lite. Jeg var en person som satt på rommet og ikke turte å gå ut i miljøet, noe som førte til lite kontakt med miljøpersonalet fordi de har lite tid på en akuttavdeling så sant du ikke får fastvakt og der er du forhåpentlig ikke nå.

[Eva Sofie]

12 minutter siden, RamonaK skrev:

Har prøvd det før ble bare sendt hjem igjen. 

Går du til behandling? Kan du ta kontakt med behandler i morgen tidlig om noen timer og be om en akutt samtale?

[RamonaK]

4 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Går du til behandling? Kan du ta kontakt med behandler i morgen tidlig om noen timer og be om en akutt samtale?

Nei gjør ikke det. Så da må jeg vel finne en fastlege, for så å få henvisning...? 

[emilie321]

7 minutter siden, RamonaK skrev:

Nei gjør ikke det. Så da må jeg vel finne en fastlege, for så å få henvisning...? 

Ja, for det meste begynner hos fastlegen. 

Det er en del hjelp å få. Du må bare holde ut fram til du får hjelp. Det er ikke nødvendig å gå sånn alene slik du gjør nå.

[Eva Sofie]

19 minutter siden, RamonaK skrev:

Nei gjør ikke det. Så da må jeg vel finne en fastlege, for så å få henvisning...? 

Ja, du må få deg en fastlege. Det gjør du på Helsenorge.no. Logg deg inn der. Du kan ev. søke opp leger på Legelisten.no som du etterpå velger på Helsenorge.

Jeg tenkte litt at kanskje faste planlagte korte innleggelser kan være noe for deg for å holde ut hverdagene slik at du har noe å se frem til og vet at "bare jeg holder ut denne uken, så kommer jeg inn på avdelingen i x antall dager". Det er andre her som kan fortelle om erfaringer med slike innleggelser. Det vet jeg ingenting om selv, men vet at mange har god nytte av det. Andre kan også fortelle deg hvordan du går frem for å få dette - om det er gjennom fastlege eller om du må ha en behandler på DPS. Som sagt har jeg ingen erfaring selv, men vet at tilbudet finnes.

Endret 20. januar 2020 av Eva Sofie