Svigermor

[AnonymBruker]

Har  veldig komplisert forhold til svigermor, hun liker meg overhodet ikke. Kommer alltid med sånne " sviende" kommentarer og kritikk. Jeg har prøvd å ignorere det, for det er så mye lettere om alle kommer overens ihvertfall for barna sin skyld. Jeg må si jeg er utrolig heldig og har verdens beste mann, han har satt ned foten pga oppførselen hennes mot meg. Dette har startet en skikkelig konflikt hvor alle er sure på hverandre, og vi ser nå ingen på den siden av familien. Og det synes jeg er utrolig trist. Barna har plutselig mistet besteforeldre onkler tanter og kusiner. I tillegg mener de jeg skylder svigermor en unnskyldning, og at det er den eneste løsningen. Burde jeg be om unnskyldning? Jeg synes egentlig ikke, men det er trist sånn det er nå. 

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

Uff. Ikke lett dette. I noen tilfeller er det viktigere å gjøre rett enn å ha rett. Ikke alle klarer det fordi det rokker ved stolthet og rettferdighetsfølelsen. Hvorfor skal man legge seg flat når den andre har feil osv. Men kanskje du kan se noe som du kunne ha gjort på annen måte, noe du har gjort som ikke var helt rett ? Kanskje du kan begynne med å si unnskyld for det?. Det kan ofte myke opp stemningen og åpne opp for dialog. Så får de andre mene hva de vil så lenge du har ren samvittighet. Vi mødre er ikke alltid så rasjonell når det gjelder barna våre, svigermor er kanskje litt redd og såret over å føle at sønnen tar parti mot henne. Og noen mennesker har ikke selvinnsikt , dessverre. 

Anonymkode: 98843...1b7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har  veldig komplisert forhold til svigermor, hun liker meg overhodet ikke. Kommer alltid med sånne " sviende" kommentarer og kritikk. Jeg har prøvd å ignorere det, for det er så mye lettere om alle kommer overens ihvertfall for barna sin skyld. Jeg må si jeg er utrolig heldig og har verdens beste mann, han har satt ned foten pga oppførselen hennes mot meg. Dette har startet en skikkelig konflikt hvor alle er sure på hverandre, og vi ser nå ingen på den siden av familien. Og det synes jeg er utrolig trist. Barna har plutselig mistet besteforeldre onkler tanter og kusiner. I tillegg mener de jeg skylder svigermor en unnskyldning, og at det er den eneste løsningen. Burde jeg be om unnskyldning? Jeg synes egentlig ikke, men det er trist sånn det er nå. 

Anonymkode: cd2aa...981

Hva skal du be om unnskyldning for?  Hvis du har gjort noe galt så bør du be om unnskyldning, men du nevner ingenting annet enn at din svigermor ikke liker deg.  Det trenger du ikke å be om unnskyldning for.  Hva mener familien at du har gjort som du skal be om unnskyldning for?

Hvis du ber om unnskyldning uten at du mener det er riktig så blir det feil.  Du bør heller vente litt og se om ikke ting går seg til.  Barna dine har ikke mistet familien, de ser dem kun ikke så mye som før.  Besteforeldre, onkler osv. lar det neppe gå ut over barna som er uskyldige, at de er sure på deg og din mann.

Anonymkode: 5120c...07d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du be om unnskyldning for?  Hvis du har gjort noe galt så bør du be om unnskyldning, men du nevner ingenting annet enn at din svigermor ikke liker deg.  Det trenger du ikke å be om unnskyldning for.  Hva mener familien at du har gjort som du skal be om unnskyldning for?

Hvis du ber om unnskyldning uten at du mener det er riktig så blir det feil.  Du bør heller vente litt og se om ikke ting går seg til.  Barna dine har ikke mistet familien, de ser dem kun ikke så mye som før.  Besteforeldre, onkler osv. lar det neppe gå ut over barna som er uskyldige, at de er sure på deg og din mann.

Anonymkode: 5120c...07d

De mener jeg skal be om unnskyldning fordi svigermor er lei seg, fordi mannen min ba henne starte å være hyggelig mot meg. Jeg har egentlig ikke sagt eller gjort noe. Jeg trodde heller ikke voksne mennesker kunne være så barnslige, men det kan de, ingen gaver til barna fra noen av de til jul, heller ingen bursdagsgaver eller oppmøte til barnas bursdag. Har ikke hørt fra de på fem måneder så det virker litt som at vi har mistet den delen av familien.

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff. Ikke lett dette. I noen tilfeller er det viktigere å gjøre rett enn å ha rett. Ikke alle klarer det fordi det rokker ved stolthet og rettferdighetsfølelsen. Hvorfor skal man legge seg flat når den andre har feil osv. Men kanskje du kan se noe som du kunne ha gjort på annen måte, noe du har gjort som ikke var helt rett ? Kanskje du kan begynne med å si unnskyld for det?. Det kan ofte myke opp stemningen og åpne opp for dialog. Så får de andre mene hva de vil så lenge du har ren samvittighet. Vi mødre er ikke alltid så rasjonell når det gjelder barna våre, svigermor er kanskje litt redd og såret over å føle at sønnen tar parti mot henne. Og noen mennesker har ikke selvinnsikt , dessverre. 

Anonymkode: 98843...1b7

Ja det er det jeg tenkte også. Men mannen min mener at hun aldri kommer til å forandre seg, og hvis jeg kryper til korset nå, kommer hun aldri å være noe hyggelig mot meg. Så jeg er veldig delt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De mener jeg skal be om unnskyldning fordi svigermor er lei seg, fordi mannen min ba henne starte å være hyggelig mot meg. Jeg har egentlig ikke sagt eller gjort noe. Jeg trodde heller ikke voksne mennesker kunne være så barnslige, men det kan de, ingen gaver til barna fra noen av de til jul, heller ingen bursdagsgaver eller oppmøte til barnas bursdag. Har ikke hørt fra de på fem måneder så det virker litt som at vi har mistet den delen av familien.

Anonymkode: cd2aa...981

Det er ganske utrolig at det kan gå så langt.  Din svigermor og de andre i familien har det sikkert vondt også.  Sendte dere julegaver til dem?  Har dere blitt bedt i bursdager, eller blir dere holdt unna?

Anonymkode: 5120c...07d

[RamonaK]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske utrolig at det kan gå så langt.  Din svigermor og de andre i familien har det sikkert vondt også.  Sendte dere julegaver til dem?  Har dere blitt bedt i bursdager, eller blir dere holdt unna?

Anonymkode: 5120c...07d

Vi sendte julegaver. Ble ikke bedt i bursdag men sendte gave.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, RamonaK skrev:

Vi sendte julegaver. Ble ikke bedt i bursdag men sendte gave.

Mitt råd er at dere fortsetter med det en stund, og ser situasjonen an.  Hvis du føler for å be om unnskyldning for noe du har gjort eller sagt er det greit, men hvis du føler at det er feil og din mann mener det også så synes jeg du skal la være.  Dette er kun min mening om noe som jeg ikke vet så mye om.  Det er opp til deg å finne veien videre.

Anonymkode: 5120c...07d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er at dere fortsetter med det en stund, og ser situasjonen an.  Hvis du føler for å be om unnskyldning for noe du har gjort eller sagt er det greit, men hvis du føler at det er feil og din mann mener det også så synes jeg du skal la være.  Dette er kun min mening om noe som jeg ikke vet så mye om.  Det er opp til deg å finne veien videre.

Anonymkode: 5120c...07d

Ja, jeg får vente å se det litt an

Anonymkode: cd2aa...981

[frosken]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har  veldig komplisert forhold til svigermor, hun liker meg overhodet ikke. Kommer alltid med sånne " sviende" kommentarer og kritikk. Jeg har prøvd å ignorere det, for det er så mye lettere om alle kommer overens ihvertfall for barna sin skyld. Jeg må si jeg er utrolig heldig og har verdens beste mann, han har satt ned foten pga oppførselen hennes mot meg. Dette har startet en skikkelig konflikt hvor alle er sure på hverandre, og vi ser nå ingen på den siden av familien. Og det synes jeg er utrolig trist. Barna har plutselig mistet besteforeldre onkler tanter og kusiner. I tillegg mener de jeg skylder svigermor en unnskyldning, og at det er den eneste løsningen. Burde jeg be om unnskyldning? Jeg synes egentlig ikke, men det er trist sånn det er nå. 

Anonymkode: cd2aa...981

Det høres ut som om dette er en konflikt mellom din mann og hans familie, - siden du sier det er han som har "satt ned foten"? Hva er han har sagt og gjort som har fått de andre så sinte? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Det høres ut som om dette er en konflikt mellom din mann og hans familie, - siden du sier det er han som har "satt ned foten"? Hva er han har sagt og gjort som har fått de andre så sinte? 

Det startet ganske uskyldig, med at mannen min snakket med moren sin. ( uten meg) og fortalte henne at jeg ble ganske lei meg pga en del kommentarer hun hadde kommet med, moren sa da at hun måtte da få si det hun mente. Også ble mannen min ganske sint også ble det vel egentlig bare verre og verre derfra. 

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

Jeg tror bare man bør akseptere at man har forskjellig syn på tingene men samtidig åpne for at begge parter kan endre syn eller moderere oppfatning med tiden. Men det kan kanskje være sårt for øvrig familie. Vi mennesker har jo ofte vidt forskjellig musikksmak til eksempel.  Man respekterer jo andre for det.

Anonymkode: a9e2d...635

[AnonymBruker]

Ja, du har rett det. Uff, jeg hater konflikt.

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

Ja. Man kjenner først en person ordentlig føler jeg når man har delt vedkommende person sin musikksmak. Man forstår mye mer av den andre føler jeg. Jeg har opplevet særlig som ung gang på gang i min bekjentskapskrets.

Anonymkode: a9e2d...635

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det startet ganske uskyldig, med at mannen min snakket med moren sin. ( uten meg) og fortalte henne at jeg ble ganske lei meg pga en del kommentarer hun hadde kommet med, moren sa da at hun måtte da få si det hun mente. Også ble mannen min ganske sint også ble det vel egentlig bare verre og verre derfra. 

Anonymkode: cd2aa...981

Må flire litt av svigermor her -  hun skal få si det hun mener, men ingen andre tydeligvis. Og hun er burugla som har resten av familien i sine klør og har fått dem alle mot dere. Du skal i alle fall være glad du har en mann det er tak i og som tør sette foten ned overfor burugla som antagelig alltid har fått det som hun vil og ikke tåler å bli motsagt!

Jeg skjønner at du er såret på dine barns vegne, men du har også vist dem at man ikke skal la seg tråkke på og godta hva som helst. Når de blir store nok kan dere jo fortelle dem hvorfor hele far-familien har kuttet dere ut.

[AnonymBruker]

Det kan jo være at denne saken har to sider og vi har ikke hørt svigermor sin side. Hvorfor føler hun det hun gjør?. Hvorfor er det så vanskelig for henne å bli satt på plass av sønnen?. Er det sikkert at det blir verre hvis du prøver å ordne opp med svigermor?. Det er utallige eksempler på at det noen ganger skal lite til for å løse en slik konflikt. Kanskje det at mannen din ordnet opp i noe som var mellom dere to er vanskelig for svigermor å takle. At hun for det første ikke forstår hva galt hun har gjort og for det andre at hun føler du setter sønnen opp mot henne. Og så blir hun såret og går til de andre for å få medhold. Kanskje det ikke nytter å ordne opp i dette men jeg ville ha prøvd. Stolthet står alltid for fall. 

Anonymkode: 98843...1b7

[laban]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

De mener jeg skal be om unnskyldning fordi svigermor er lei seg, fordi mannen min ba henne starte å være hyggelig mot meg. Jeg har egentlig ikke sagt eller gjort noe. Jeg trodde heller ikke voksne mennesker kunne være så barnslige, men det kan de, ingen gaver til barna fra noen av de til jul, heller ingen bursdagsgaver eller oppmøte til barnas bursdag. Har ikke hørt fra de på fem måneder så det virker litt som at vi har mistet den delen av familien.

Anonymkode: cd2aa...981

Fortsett å stå sammen, altså du og mannen din. Dere må gjerne være den parten som er voksne nok til å strekke ut en hånd og få en slutt på konflikten, men gjør det sammen, slik at "de" ikke får rett i at alt var din feil. 

Svigerne må tåle at du er en del av familien som har like mye krav på alminnelig respekt som de andre, og det er viktig at mannen din støtter deg i det. Det virker som om dette har fått vokse til noe mye større enn det egentlig er, så jeg forstår godt at du har lyst til å få en slutt på det. Jeg tror det kan være et poeng at dere snakker ut med flere (din manns søsken?) enn bare svigermor til stede, slik at ikke resten av familien får bare hennes versjon. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Må flire litt av svigermor her -  hun skal få si det hun mener, men ingen andre tydeligvis. Og hun er burugla som har resten av familien i sine klør og har fått dem alle mot dere. Du skal i alle fall være glad du har en mann det er tak i og som tør sette foten ned overfor burugla som antagelig alltid har fått det som hun vil og ikke tåler å bli motsagt!

Jeg skjønner at du er såret på dine barns vegne, men du har også vist dem at man ikke skal la seg tråkke på og godta hva som helst. Når de blir store nok kan dere jo fortelle dem hvorfor hele far-familien har kuttet dere ut.

Ja, jeg er utrolig heldig sånn sett, har verdens beste mann ( etter min mening )

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være at denne saken har to sider og vi har ikke hørt svigermor sin side. Hvorfor føler hun det hun gjør?. Hvorfor er det så vanskelig for henne å bli satt på plass av sønnen?. Er det sikkert at det blir verre hvis du prøver å ordne opp med svigermor?. Det er utallige eksempler på at det noen ganger skal lite til for å løse en slik konflikt. Kanskje det at mannen din ordnet opp i noe som var mellom dere to er vanskelig for svigermor å takle. At hun for det første ikke forstår hva galt hun har gjort og for det andre at hun føler du setter sønnen opp mot henne. Og så blir hun såret og går til de andre for å få medhold. Kanskje det ikke nytter å ordne opp i dette men jeg ville ha prøvd. Stolthet står alltid for fall. 

Anonymkode: 98843...1b7

Ja en sak har alltid to sider, men hun har aldri likt meg. Var vel egentlig noe jeg skulle tatt opp med henne selv, men en dag så fikk mannen min nok. Det er ikke sikkert det blir verre, og jeg har lyst til å ordne opp, men har også lyst til at hun skal forstå at hun ikke har vært spesielt hyggelig mot meg.

Anonymkode: cd2aa...981

[AnonymBruker]

53 minutter siden, laban skrev:

Fortsett å stå sammen, altså du og mannen din. Dere må gjerne være den parten som er voksne nok til å strekke ut en hånd og få en slutt på konflikten, men gjør det sammen, slik at "de" ikke får rett i at alt var din feil. 

Svigerne må tåle at du er en del av familien som har like mye krav på alminnelig respekt som de andre, og det er viktig at mannen din støtter deg i det. Det virker som om dette har fått vokse til noe mye større enn det egentlig er, så jeg forstår godt at du har lyst til å få en slutt på det. Jeg tror det kan være et poeng at dere snakker ut med flere (din manns søsken?) enn bare svigermor til stede, slik at ikke resten av familien får bare hennes versjon. 

Ja, det har du rett i. Vi har prøvd å rekke ut en hånd ved å sende julegaver og sånn. Og for å være ærlig synes jeg det var fryktelig barnslig å ikke sende barna gaver til jul, de burde ikke ta det ut over dem. 

Anonymkode: cd2aa...981