Når du ser det utenfra

[Eva Sofie]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde jeg hadde PTSD. Men når jeg leser de voldsomme reaksjonene trådstarter beskriver kjenner jeg meg ikke helt igjen. Min far forgrep seg mot meg og jeg ser det alltid fra utsiden og klarer ikke å relatere til den jenta jeg ser. Psykologen har klart ved noen anledninger å få meg til å kjenne på hvordan det var å være den jenta, ville kaste opp av avsky og skam. Kan ha den samme følelsen når min partner ønsker sex og er for påtrengende. Eller når jeg møter min far i familiebesøk ol. Mitt største problem har vært å ikke ha kontakt med meg selv på en måte. Man lever med en konstant indre smerte men man overlever på en måte. 

Anonymkode: 9f907...13f

Jeg er ikke trådstarter og lurte på om det var best jeg holdt meg unna dette svaret, men: Er det mine reaksjoner du ikke klarer å relatere deg til med diagnosen PTSD? I så fall forstår jeg deg godt, for jeg har en dissosiativ lidelse i tillegg til PTSD-diagnosen. Ønsker å nevne dette i tilfelle noen nå blir forvirret fordi de ikke opplever det jeg har beskrevet. Om jeg blander meg inn i noe jeg ikke har noe med, beklager jeg min selvopptatthet

[Fionys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde jeg hadde PTSD. Men når jeg leser de voldsomme reaksjonene trådstarter beskriver kjenner jeg meg ikke helt igjen. Min far forgrep seg mot meg og jeg ser det alltid fra utsiden og klarer ikke å relatere til den jenta jeg ser. Psykologen har klart ved noen anledninger å få meg til å kjenne på hvordan det var å være den jenta, ville kaste opp av avsky og skam. Kan ha den samme følelsen når min partner ønsker sex og er for påtrengende. Eller når jeg møter min far i familiebesøk ol. Mitt største problem har vært å ikke ha kontakt med meg selv på en måte. Man lever med en konstant indre smerte men man overlever på en måte. 

Anonymkode: 9f907...13f

Selv om reaksjonene dine er ulike fra andres så er det ikke det samme som at du ikke har PTSD og at dine reaksjoner er feil. Alle reagerer på forskjellige måter, det fikk jeg erfare da jeg var med i en stabiliseringsgruppe. Noe av det de andre fortalte kjente man seg igjen, andre ting kjente man seg ikke igjen.  

[Fionys]

1 time siden, emilie321 skrev:

Etter først mange år med en behandler, så var jeg flere år uten noe form for oppfølging.  For ca 4 år siden begynte jeg hos en behandler som jobber helt annerledes enn hva jeg var vandt til og det har hjulpet meg videre. Kanskje det kunne vært noe for deg også?  Det å komme til en som kan se ting på en annen måte og å gjøre ting annerledes. 

Jeg hatt 2 behandlere, den ene gikk jeg til i ca. 4 år og den andre i ca. 1 år. De jobbet på forskjellige måter, men det stoppet opp. Kanskje jeg på et eller annet senere tidspunkt blir å gå i terapi igjen, men akkurat nå så prøver jeg å få depresjon under kontroll med medisiner, noe som har visst seg å være vanskelig.

Det er veldig fint å høre at det har hjulpet deg. Går du fremdeles til den behandleren og har det fremdeles en effekt? 

[emilie321]

10 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg hatt 2 behandlere, den ene gikk jeg til i ca. 4 år og den andre i ca. 1 år. De jobbet på forskjellige måter, men det stoppet opp. Kanskje jeg på et eller annet senere tidspunkt blir å gå i terapi igjen, men akkurat nå så prøver jeg å få depresjon under kontroll med medisiner, noe som har visst seg å være vanskelig.

Det er veldig fint å høre at det har hjulpet deg. Går du fremdeles til den behandleren og har det fremdeles en effekt? 

Ja, jeg går fortsatt til den behandleren.  Det har fortsatt noe effekt,  men hadde nok mest framgang de første årene. Føler at det nå er litt terapi og litt støttesamtaler jeg har.  Føler en veldig trygghet ved å ha han. Han stiller veldig opp og er tilgjengelig utenom timene hvis jeg skulle trenge det.

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

Selv om reaksjonene dine er ulike fra andres så er det ikke det samme som at du ikke har PTSD og at dine reaksjoner er feil. Alle reagerer på forskjellige måter, det fikk jeg erfare da jeg var med i en stabiliseringsgruppe. Noe av det de andre fortalte kjente man seg igjen, andre ting kjente man seg ikke igjen.  

Jeg blandet tråstarter med Eva Sofie. Det var reaksjonen hun beskrev jeg ikke helt kunne relatere meg til. Oppklarende at flere forteller meg at man kan oppleve det ulikt. 

Anonymkode: 9f907...13f

[Fionys]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Ja, jeg går fortsatt til den behandleren.  Det har fortsatt noe effekt,  men hadde nok mest framgang de første årene. Føler at det nå er litt terapi og litt støttesamtaler jeg har.  Føler en veldig trygghet ved å ha han. Han stiller veldig opp og er tilgjengelig utenom timene hvis jeg skulle trenge det.

Jeg fikk også tilbud å få støttesamtaler gjennom kommunen eller fastlegen. For min del er det ingen hensikt med slike støttesamtaler, da kan jeg like greit snakke med noen venner. Har takket nei til støttesamtaler fordi jeg ikke tror jeg vil få noe som helst ut av det. Jeg ønsker å bli bedre og det blir jeg ikke av støttesamtaler. Det som er mest trist å tenke på, eller kanskje det er positivt, det er at jeg holder meg gående for barna.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blandet tråstarter med Eva Sofie. Det var reaksjonen hun beskrev jeg ikke helt kunne relatere meg til. Oppklarende at flere forteller meg at man kan oppleve det ulikt. 

Anonymkode: 9f907...13f

Det går fint Man kan oppleve det ulikt, men ha opplevd nesten det samme. Det hjalp meg en god del å høre om andres erfaringer uten at de gikk inn på deres traumer.