BET behandling

[Glitter]

Hei. 

Noen som har erfaring med BET behandling på Blakstad? Kupton har du noe kjennskap til dette? 

Det har vært snakk om at hvis de ikke finner et passende tilbud til meg her i byen så kan det vurderes henvisning dit, men det var jeg som fant fram til dette så de vet lite om det her. 

Det er et dog tre ting, eller kanskje 4, som gjør at jeg tror jeg får avslag. 

1. Det står at rusavhengige ikke får tilbud. Mener de da de som er i aktkv rus eller vil jeg også få avslag? Som har vært rusfri i over ett år minus to sprekker? 

2. Det er blant annet gruppebehandling og det anbefales ikke ved Asperger syndrom og har vist seg å ha dårlig effekt på meg da jeg var i rusbehandling og deltok på dette. 

3. Har fått avslag på et behandlingstilbud nordpå som er litt alla Viken med oppgitt grunn at jeg var for ustabil, men kunne henvises på nytt når jeg har vært stabil i minst seks måneder. Dette er tre år siden og jeg har ikke mestret dette enda. 

4. Det står at man tilbys medikamentfri behandling, men at man ikke nødvendigvis må det. Har jeg lavere sjans for å få plass siden jeg ikke ser på det som et alternativ å slutte med medisiner? 

Alle er liksom litt i villrede rundt hvordan hjelpe meg. De skulle ha møte med ledelsen på DPS, men så kom jo covid19. Jeg har selv takket nei til bemannet botilbud da alt jeg puster og lever for er samvær med mine barn og at det skal være normalitet når de er hos meg. Med god plass, eget rom og ikke en liten leilighet med ansatte i nærheten. Jeg eier egen bolig og har ikke råd til å holde på den hvis jeg skulle bo i bemannet bolig og heller dra hjem og ha de hjemme når jeg har samvær. 

Det er ikke så greit å være den pasienten ingen er sikker på hvordan de skal hjelpe. Jeg er både hjelpesøkende og jobber hardt med de tingene jeg skal jobbe med og har blitt flinkere til å be om hjelp når det topper seg. Selv om jeg enda går på trynet innimellom. Forskjellen på før og nå er at før var det flere ganger i uken, men ikke nødvendigvis så alvorlig. De gangene det har skjedd noe nå de siste par årene så har det vært livstruende. Så selv om jeg har fått ned hyppigheten så har alvorlighetsgraden steget. Men siden jeg er mer hjelpesøkende nå og ønsker å bli bedre så har jeg ikke vært tvangsinnlagt siden 2018. Nå samtykker jeg til frivillig innleggelse framfor å havne på tvang hvis noe har skjedd. 

[Pragmatikeren]

Jeg kjenner litt til BET og ut fra inntrykket mitt av deg her inne, vil jeg tro du kan profittere på det. Det handler om å få hjelp til å holde ut vonde følelser, og er et ganske intenst program. Man bør være motivert for å jobbe med denne modellen. Inklusjons- og eksklusjonskriterier vet jeg dessverre lite om. 

[Glitter]

4 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

Jeg kjenner litt til BET og ut fra inntrykket mitt av deg her inne, vil jeg tro du kan profittere på det. Det handler om å få hjelp til å holde ut vonde følelser, og er et ganske intenst program. Man bør være motivert for å jobbe med denne modellen. Inklusjons- og eksklusjonskriterier vet jeg dessverre lite om. 

Ja dette med å holde ut vonde følelser og ikke flykte fra de har jeg store problemer med. Snakket en del om det i terapien i dag. Det vil si behandler tok det opp, og hun sa at jeg har jo gjort dette hele livet og at det er viktig å jobbe med å tørre å kjenne på ting, at det er ikke farlig og at jeg skal stå i mot trangen til å stoppe det. Jeg bare fatter ikke hvordan man gjør det jeg. 

Hun sa noe om at jeg trenger konkret veiledning på dette fordi det blir for abstrakt for meg å bare få høre/tenke/få råd om at jeg må tåle følelsene mine. 

Det er vel sant, for dette er noe jeg ikke forstår. 

[Pragmatikeren]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja dette med å holde ut vonde følelser og ikke flykte fra de har jeg store problemer med. Snakket en del om det i terapien i dag. Det vil si behandler tok det opp, og hun sa at jeg har jo gjort dette hele livet og at det er viktig å jobbe med å tørre å kjenne på ting, at det er ikke farlig og at jeg skal stå i mot trangen til å stoppe det. Jeg bare fatter ikke hvordan man gjør det jeg. 

Hun sa noe om at jeg trenger konkret veiledning på dette fordi det blir for abstrakt for meg å bare få høre/tenke/få råd om at jeg må tåle følelsene mine. 

Det er vel sant, for dette er noe jeg ikke forstår. 

Ut fra dette tror jeg BET kan gi deg mye. Det er en ressurskrevende behandling, og er så vidt jeg vet noe som tilbys etter å ha prøvd mye annet først. Du vil få konkret og praktisk hjelp til å stå i vonde følelser i hverdagslige situasjoner. Slik at du etter hvert kan takle det selv. Det er en ganske tøff behandling, sier de jeg kjenner som har prøvd. Det kan oppfattes litt kaldt og kynisk, da det er et ganske strengt regime. 

[AnonymBruker]

Det er ikke gruppebehandling ved bet. Kun undervisning i gruppe en gang i uka. All behandling er individuell. 
Ser du ikke vil slutte på medisiner, men tror du vil få et nytt syn på muligheter for å seponere medisiner etter å ha pratet med bet folka. 
Du taper ingenting på å søke- de vil avgjøre om du vil passe til denne behandlingen. 

Anonymkode: 97bb7...fff

[Pragmatikeren]

https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2011/04/pa-vei-til-et-liv-det-gar-leve-om-basal-eksponeringsterapi-bet

 

Les gjerne denne. 

[Glitter]

3 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

Ut fra dette tror jeg BET kan gi deg mye. Det er en ressurskrevende behandling, og er så vidt jeg vet noe som tilbys etter å ha prøvd mye annet først. Du vil få konkret og praktisk hjelp til å stå i vonde følelser i hverdagslige situasjoner. Slik at du etter hvert kan takle det selv. Det er en ganske tøff behandling, sier de jeg kjenner som har prøvd. Det kan oppfattes litt kaldt og kynisk, da det er et ganske strengt regime. 

Okei. Hvordan skal man klare å tåle at det er kaldt og kynisk? Jeg er ganske sårbar/skjør og grenser til paranoid hvis jeg plukker opp et signal som kan tolkes som at de ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg har blitt så mye avvist og har så lav selvfølelse at det blir selvbekreftende. Dette er jo selvsagt noe jeg jobber med og jeg korrigerer meg selv til stadighet når dette dukker opp i hodet mitt, men her om dagen så fikk jeg det altså for meg at en av de ansatte systematisk gikk inn for å få meg utskrevet fordi hun ikke likte meg. Det var jo ikke sant selvsagt, men jeg brukte en hel dag på å komme meg ut av denne tankespiralen. Klarte å gjøre det uten å få hjelp fra de på sykehuset da, men jeg fortalte om det i etterkant. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke gruppebehandling ved bet. Kun undervisning i gruppe en gang i uka. All behandling er individuell. 
Ser du ikke vil slutte på medisiner, men tror du vil få et nytt syn på muligheter for å seponere medisiner etter å ha pratet med bet folka. 
Du taper ingenting på å søke- de vil avgjøre om du vil passe til denne behandlingen. 

Anonymkode: 97bb7...fff

Jeg er bare ganske sikker på at uten medisiner vil symptomtrykket mitt øke. Det kan jeg bare ikke ta sjansen på. Det er alvorlig nok som det er. Men kan så klart ikke si noe på det før jeg eventuelt har snakket med de om det. 

1 minutt siden, Pragmatikeren skrev:

https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2011/04/pa-vei-til-et-liv-det-gar-leve-om-basal-eksponeringsterapi-bet

 

Les gjerne denne. 

Takk, skal lese den.

[Pragmatikeren]

17 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg er ganske sårbar/skjør

Dette er en tanke du må riste av deg. I BET blir du utfordret på denne type tanker. Og om du velger å se på deg selv som et offer. Du er sykepleier, mor og fullstendig kapabel til å få et bedre liv! 

[Glitter]

1 minutt siden, Pragmatikeren skrev:

Dette er en tanke du må riste av deg. I BET blir du utfordret på denne type tanker. Og om du velger å se på deg selv som et offer. Du er sykepleier, mor og fullstendig kapabel til å få et bedre liv! 

Begynner å bli en stund siden jeg så på meg selv som sykepleier, men ja. 

Jeg leste linken. Den var veldig interessant, men også skummel. Leste at hun ene var der i 7 mnd. Jeg trodde det var sånn maks 12 uker. Jeg makter ikke at ungene skal miste samværet med meg så lenge. Med mindre det på sikt vil gjøre at jeg blir mer fungerende og kan ha de mer da. Likevel, jeg ble både redd, motivert og interessert av å lese linken. At jeg blir redd er kanskje et tegn på at dette kan være noe for meg, men at jeg ser at det vil være svært krevende og opprivende før det eventuelt skulle bli bedre. Eller er jeg bare pysete? Er redselen min unnvikelse og må jeg da tørre å ta et valg om å heller gå for eksponering? Fikk veldig mye å tenke på nå altså. 

Og helt ærlig, selv om jeg virkelig har lyst til å bli bedre, så er det en utrolig skremmende tanke. Å leve et normalt liv har jeg forkastet som en mulighet for lenge siden. Tørr ikke håpe på det på en måte. Har ikke tro på at det er mulig. Men dette er vel noe man må jobbe med hvis man gjennomgår denne behandlingen. 

Oi så skummelt det egentlig ble. Bare tanken på å bli utfordret så mye på å kjenne på alt av vonde følelser jeg har jobbet så mye for å unngå nettopp fordi jeg er helt sikker på at da går jeg helt i oppløsning. Var mange tanker, følelser og slikt i den artikkelen som jeg kjente meg igjen i. 

[Pragmatikeren]

21 minutter siden, Glitter skrev:

Begynner å bli en stund siden jeg så på meg selv som sykepleier, men ja. 

Jeg leste linken. Den var veldig interessant, men også skummel. Leste at hun ene var der i 7 mnd. Jeg trodde det var sånn maks 12 uker. Jeg makter ikke at ungene skal miste samværet med meg så lenge. Med mindre det på sikt vil gjøre at jeg blir mer fungerende og kan ha de mer da. Likevel, jeg ble både redd, motivert og interessert av å lese linken. At jeg blir redd er kanskje et tegn på at dette kan være noe for meg, men at jeg ser at det vil være svært krevende og opprivende før det eventuelt skulle bli bedre. Eller er jeg bare pysete? Er redselen min unnvikelse og må jeg da tørre å ta et valg om å heller gå for eksponering? Fikk veldig mye å tenke på nå altså. 

Og helt ærlig, selv om jeg virkelig har lyst til å bli bedre, så er det en utrolig skremmende tanke. Å leve et normalt liv har jeg forkastet som en mulighet for lenge siden. Tørr ikke håpe på det på en måte. Har ikke tro på at det er mulig. Men dette er vel noe man må jobbe med hvis man gjennomgår denne behandlingen. 

Oi så skummelt det egentlig ble. Bare tanken på å bli utfordret så mye på å kjenne på alt av vonde følelser jeg har jobbet så mye for å unngå nettopp fordi jeg er helt sikker på at da går jeg helt i oppløsning. Var mange tanker, følelser og slikt i den artikkelen som jeg kjente meg igjen i. 

Jeg har tro på deg! Jeg har sett flere "håpløse" tilfeller som er velfungerende i dag. Spennende om dette kan være til hjelp for deg. 

[adhoc]

Hadde ikke hørt om BET før, men googlet og fant en artikkel på nettsiden til Norsk sykepleierforbund. Hvis du googler "basal eksponeringsterapi NSF", er første linken en veldig interessant pdf 😊

Endret 14. april 2020 av adhoc

[Glitter]

3 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

Jeg har tro på deg! Jeg har sett flere "håpløse" tilfeller som er velfungerende i dag. Spennende om dette kan være til hjelp for deg. 

Takk. Er vel ingen grunn til at jeg skulle være mer spesiell enn andre håpløse. Selv om jeg har lett for å tenke at selv om de klarte det så gjør ikke jeg det nødvendigvis. Hehe. 

[Glitter]

1 minutt siden, adhoc skrev:

Hadde ikke hørt om BET før, men Google og fant en artikkel på nettsiden til Norsk sykepleierforbund. Hvis du Google "basal eksponeringsterapi NSF", er første linken en veldig interessant pdf 😊

Skal gjøre det i morgen. Takk.

 

[Glitter]

11 timer siden, adhoc skrev:

Hadde ikke hørt om BET før, men googlet og fant en artikkel på nettsiden til Norsk sykepleierforbund. Hvis du googler "basal eksponeringsterapi NSF", er første linken en veldig interessant pdf 😊

Jeg leste ikke hele, men her kjente jeg meg ikke like mye igjen. Blant annet dette med lært hjelpeløshet og ingen progresjon i behandlingen. Jeg har verken ønske om, eller er innlagt mer enn jeg er hjemme og det opplegget jeg har, har vist seg å fungere. Jeg har tilbakefallsperioder, men jeg jobber stadig vekk med å bygge meg selv opp og å fungere best mulig hjemme. 

Jeg vet at jeg er splittet og fragmentert og sliter med integrere den "gode meg" og den kaotiske (onde) meg, men dette er aldri noe jeg projiserer over på andre. Jeg er mer der at det er meg det er noe galt med. Hvis behandler sier noe som jeg føler blir vanskelig så legger jeg ikke dette på henne som noe ondt hun gjør mot meg. 

Blir av og til paranoid på personalets hensikter, men igjen så er det fordi jeg føler det er meg det er noe galt med. 

Jeg tar også mye ansvar for eget liv. Jeg har orden på økonomi, ordner selv med transport og er ikke ressurssvak på slike områder i det hele tatt. Selv om det kan stresse meg veldig hvis jeg må finne ut av ny reiserute. 

Var bare mange eksempler som jeg ikke føler stemte med meg. Men det er jo bare eksempler da. 

Skal lese hele når jeg får tid, men dette er hva jeg fant av å lese starten. 

[adhoc]

Jeg kjenner jo ikke deg og har heller ikke hørt om BET før. Synes likevel drt var interessant lesning 😊

Jeg sliter primært med depresjoner pga BPII og har ingen behandler, men det som sto om å stå i det vanskelige og ikke forvente at all smerte skal gå over, var en tankevekker for meg også. 

[Glitter]

36 minutter siden, adhoc skrev:

Jeg kjenner jo ikke deg og har heller ikke hørt om BET før. Synes likevel drt var interessant lesning 😊

Jeg sliter primært med depresjoner pga BPII og har ingen behandler, men det som sto om å stå i det vanskelige og ikke forvente at all smerte skal gå over, var en tankevekker for meg også. 

Ja det tror jeg er en kunst. Eller er det bare helt naturlig for mennesker som ikke har noen form for psykisk lidelse? For meg er dette noe jeg har veldig lite av i verktøykassen. 

Tror mange kan lære noe av å lese om BET og kanskje bruke aktivt (kanskje det finnes selvhjelpsbok om temaet?), men det er vel bare de "håpløse" som blir tatt inn til slik behandling. 

[Cesium]

12 timer siden, Glitter skrev:

Ja det tror jeg er en kunst. Eller er det bare helt naturlig for mennesker som ikke har noen form for psykisk lidelse? For meg er dette noe jeg har veldig lite av i verktøykassen. 

Tror mange kan lære noe av å lese om BET og kanskje bruke aktivt (kanskje det finnes selvhjelpsbok om temaet?), men det er vel bare de "håpløse" som blir tatt inn til slik behandling. 

Jeg ble sendt til BET-behandling som 18-åring, hadde på det tidspunktet kun vært innlagt 2 ganger før og jeg ble ikke sett på som et "håpløst" tilfelle. Likevel, basert på en god henvisning, ble jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg var den desidert yngste der og hadde ikke like alvorlig psykdomshistorie bak meg som de andre. Men motivasjon er en faktor som de virkelig vektlegger. Det er sjelden de avviser folk som virkelig ønsker å prøve. 

Standard var 4 måneder opphold, men vurdering etter 2 måneder. Da skal man sammen med behandler finne ut av om man skal avbryte behandlingen eller være der ut tiden. Noen fikk forlenget oppholdet etter 4 måneder. 

Jeg hadde ikke noen særlig effekt av BET, men det var mye fordi symptomene mine ble feiltolket og behandlingen derfor ikke riktig for meg. Men jeg lærte veldig mye! Angrer ikke på at jeg var der.

[Glitter]

10 timer siden, Cesium skrev:

Jeg ble sendt til BET-behandling som 18-åring, hadde på det tidspunktet kun vært innlagt 2 ganger før og jeg ble ikke sett på som et "håpløst" tilfelle. Likevel, basert på en god henvisning, ble jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg var den desidert yngste der og hadde ikke like alvorlig psykdomshistorie bak meg som de andre. Men motivasjon er en faktor som de virkelig vektlegger. Det er sjelden de avviser folk som virkelig ønsker å prøve. 

Standard var 4 måneder opphold, men vurdering etter 2 måneder. Da skal man sammen med behandler finne ut av om man skal avbryte behandlingen eller være der ut tiden. Noen fikk forlenget oppholdet etter 4 måneder. 

Jeg hadde ikke noen særlig effekt av BET, men det var mye fordi symptomene mine ble feiltolket og behandlingen derfor ikke riktig for meg. Men jeg lærte veldig mye! Angrer ikke på at jeg var der.

Takk for at du deler! 

Jeg synes tanken på å være så lenge borte fra barna er vanskelig. Jeg klarer å hanskes med savnet, men det blir tungt for dem. Uansett vil jeg tro de ikke tar inn nye pasienter nå når det er corona. Så har god tid til å veie for og imot. 

Lurer på om jeg hadde klart å gjort nytte av behandlingen. Ofte føler jeg meg veldig emosjonelt utilgjengelig. Helt til det bikker over og jeg blir veldig ustabil. Mulig den muren mellom følelser og fornuft er noe de greier å hjelpe meg til å bryte ned da. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Glitter skrev:

Takk for at du deler! 

Jeg synes tanken på å være så lenge borte fra barna er vanskelig. Jeg klarer å hanskes med savnet, men det blir tungt for dem. Uansett vil jeg tro de ikke tar inn nye pasienter nå når det er corona. Så har god tid til å veie for og imot. 

Lurer på om jeg hadde klart å gjort nytte av behandlingen. Ofte føler jeg meg veldig emosjonelt utilgjengelig. Helt til det bikker over og jeg blir veldig ustabil. Mulig den muren mellom følelser og fornuft er noe de greier å hjelpe meg til å bryte ned da. 

Med mindre man bor veldig langt unna så skal man hjem hver helg. Helgepermisjoner er en del av opplegget. Da har du mulighet til å se barna hver helg? 

Anonymkode: 97bb7...fff

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med mindre man bor veldig langt unna så skal man hjem hver helg. Helgepermisjoner er en del av opplegget. Da har du mulighet til å se barna hver helg? 

Anonymkode: 97bb7...fff

Jeg bor i nord. Så det blir vanskelig.

Anonymkode: 46b89...a9f