Eupf

[RamonaK]

Føler jeg sliter mer. Behandler har helt hengt seg opp i eupf, så uansett hvordan jeg sier jeg har det går hun rett på at det er symptomer på eupf. Hvis jeg tar opp en ting som plager meg sier hun bare, " sånn er livet , alle har stress i livet" osv. det er jo forsåvidt sant, men det hjelper ikke meg så mye. Skulle ønske hun kunne komme med litt mer konkrete råd. Føler eupf har en ufortjent stigma .Noen som har noen råd? 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, RamonaK skrev:

Føler jeg sliter mer. Behandler har helt hengt seg opp i eupf, så uansett hvordan jeg sier jeg har det går hun rett på at det er symptomer på eupf. Hvis jeg tar opp en ting som plager meg sier hun bare, " sånn er livet , alle har stress i livet" osv. det er jo forsåvidt sant, men det hjelper ikke meg så mye. Skulle ønske hun kunne komme med litt mer konkrete råd. Føler eupf har en ufortjent stigma .Noen som har noen råd? 

hva om du spør henne om konkrete råd?

Anonymkode: c3125...484

[RamonaK]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva om du spør henne om konkrete råd?

Anonymkode: c3125...484

Har prøvd. Får bare " sånn er livet, du må lære deg til å takle det" , kanskje det blir bedre når de åpner igjen, synes det er veldig vanskelig med telefon møter. 

[stjernestøv]

41 minutter siden, RamonaK skrev:

Føler jeg sliter mer. Behandler har helt hengt seg opp i eupf, så uansett hvordan jeg sier jeg har det går hun rett på at det er symptomer på eupf. Hvis jeg tar opp en ting som plager meg sier hun bare, " sånn er livet , alle har stress i livet" osv. det er jo forsåvidt sant, men det hjelper ikke meg så mye. Skulle ønske hun kunne komme med litt mer konkrete råd. Føler eupf har en ufortjent stigma .Noen som har noen råd? 

Jeg sa til legen at jeg følte meg ikke bra for tiden,da svarte hun "Det er vel på grunn av omstendighetene nå for tiden". Men det var ikke det, det var fysisk dårlig.Så de kan misforstå i helsevesenet også,kanskje hun misforstår deg? Eller er du veldig presis? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Har prøvd. Får bare " sånn er livet, du må lære deg til å takle det" , kanskje det blir bedre når de åpner igjen, synes det er veldig vanskelig med telefon møter. 

Hva er det du konkret tar opp da f.eks? Er det faktisk sånne hendelser/problemer som alle har eller er det seriøse problemer du har?

Anonymkode: a3eea...1f2

[Glitter]

Er dette de eksakte ordene hun sier? 

Jeg har mye greier som gjør veldig vondt som er mer enn hverdagsproblemer som AB over meg spurte deg om, og min behandler sier noen ganger at den smerten jeg har den vil ikke forsvinne. Det vonde jeg har opplevd vil alltid være vondt, men at smerten er ikke farlig. At jeg ikke må flykte fra den og at med tiden vil den kanskje ikke være like dominerende. 

Kan det være dette din behandler mener? Eller er hun bare avvisende til det du tar opp og bagatelliserer det du sier? Hvis det er sistnevnte kanskje du skulle hatt en annen behandler? Selv om en behandler ikke skal forsterke pasientens smerte og gå inn i smerten med pasienten så er det også noe med å få pasienten til å føle seg sett og hørt. Det virker ikke som at du får det hos din behandler? 

[RamonaK]

34 minutter siden, Glitter skrev:

Er dette de eksakte ordene hun sier? 

Jeg har mye greier som gjør veldig vondt som er mer enn hverdagsproblemer som AB over meg spurte deg om, og min behandler sier noen ganger at den smerten jeg har den vil ikke forsvinne. Det vonde jeg har opplevd vil alltid være vondt, men at smerten er ikke farlig. At jeg ikke må flykte fra den og at med tiden vil den kanskje ikke være like dominerende. 

Kan det være dette din behandler mener? Eller er hun bare avvisende til det du tar opp og bagatelliserer det du sier? Hvis det er sistnevnte kanskje du skulle hatt en annen behandler? Selv om en behandler ikke skal forsterke pasientens smerte og gå inn i smerten med pasienten så er det også noe med å få pasienten til å føle seg sett og hørt. Det virker ikke som at du får det hos din behandler? 

Hun er overhodet ikke interessert i ting som har skjedd meg feks. Noe jeg synes er litt rart. Ikke det at jeg forventer å snakke om det hele tiden, men hun vet jo ikke hva det er en gang,siden jeg har aldri fått fortalt. Ja det er de eksakte ordene hun bruker, det føles veldig avvisende og bagatelliserende. Har merket forskjell i måten hun er på med meg etter at jeg fikk diagnostisert eupf. 

[RamonaK]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du konkret tar opp da f.eks? Er det faktisk sånne hendelser/problemer som alle har eller er det seriøse problemer du har?

Anonymkode: a3eea...1f2

Jeg synes de er seriøse. 

[RamonaK]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg sa til legen at jeg følte meg ikke bra for tiden,da svarte hun "Det er vel på grunn av omstendighetene nå for tiden". Men det var ikke det, det var fysisk dårlig.Så de kan misforstå i helsevesenet også,kanskje hun misforstår deg? Eller er du veldig presis? 

det er sant. Synes jeg er presis, men kanskje ikke nok. 

[frosken]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Føler jeg sliter mer. Behandler har helt hengt seg opp i eupf, så uansett hvordan jeg sier jeg har det går hun rett på at det er symptomer på eupf. Hvis jeg tar opp en ting som plager meg sier hun bare, " sånn er livet , alle har stress i livet" osv. det er jo forsåvidt sant, men det hjelper ikke meg så mye. Skulle ønske hun kunne komme med litt mer konkrete råd. Føler eupf har en ufortjent stigma .Noen som har noen råd? 

Kan du gi noen eksempler på ting du har tatt opp og hvor du får denne responsen? Kan hende vi kan hjelpe deg å forstå bedre hva hun mener med å si det hun gjør, dersom du er mer konkret. Men det kan selvfølgelig også være at du har en behandler som det ikke fungerer så godt for deg å samarbeide med. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du konkret tar opp da f.eks? Er det faktisk sånne hendelser/problemer som alle har eller er det seriøse problemer du har?

Anonymkode: a3eea...1f2

Mener du at problemer som alle har ikke kan være seriøse problemer?

Det spiller ingen rolle om alle har stress i livet, når jeg reagerer med både store kroppslige og psykiske plager etter det. Det er ikke store belastningen som kan velte lasset for meg, skal jeg ikke da bli tatt seriøst fordi det er så mange som klarer det bedre enn meg?

Anonymkode: 0cde2...49c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at problemer som alle har ikke kan være seriøse problemer?

Det spiller ingen rolle om alle har stress i livet, når jeg reagerer med både store kroppslige og psykiske plager etter det. Det er ikke store belastningen som kan velte lasset for meg, skal jeg ikke da bli tatt seriøst fordi det er så mange som klarer det bedre enn meg?

Anonymkode: 0cde2...49c

Skjønner hva du mener. Mannen min ymtet innpå her om dagen at jeg bruker for mye penger til røyk. Da raknet det fullstendig for meg og jeg tenkte med en gang at jeg bare var en økonomisk byrde som like godt kunne dø. Jeg knakk sammen og gråt og ble suicidal. Ikke store problemer for de fleste, men for meg var det det. Overfølsomme mennesker bør få hjelp med å håndtere følelsene bedre og på en mer frisk måte. Det skal ikke bagatelliseres bort. 

Anonymkode: 6309a...547

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener. Mannen min ymtet innpå her om dagen at jeg bruker for mye penger til røyk. Da raknet det fullstendig for meg og jeg tenkte med en gang at jeg bare var en økonomisk byrde som like godt kunne dø. Jeg knakk sammen og gråt og ble suicidal. Ikke store problemer for de fleste, men for meg var det det. Overfølsomme mennesker bør få hjelp med å håndtere følelsene bedre og på en mer frisk måte. Det skal ikke bagatelliseres bort. 

Anonymkode: 6309a...547

Er man så overfølsom så burde man ikke være i noe forhold i det hele tatt spør du meg.

Anonymkode: a3eea...1f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er man så overfølsom så burde man ikke være i noe forhold i det hele tatt spør du meg.

Anonymkode: a3eea...1f2

Det får da være opp til mannen min slash samboeren min å avgjøre, syns du ikke?

Anonymkode: 6309a...547

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det får da være opp til mannen min slash samboeren min å avgjøre, syns du ikke?

Anonymkode: 6309a...547

Kanskje han er redd du tar selvmord hvis han går fra deg. Har du truet med å ta selvmord før?

Anonymkode: a3eea...1f2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han er redd du tar selvmord hvis han går fra deg. Har du truet med å ta selvmord før?

Anonymkode: a3eea...1f2

Han kjenner meg jo. Og jeg er ikke slik hele tiden heller.

Anonymkode: 6309a...547

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han er redd du tar selvmord hvis han går fra deg. Har du truet med å ta selvmord før?

Anonymkode: a3eea...1f2

Kan du forresten mye om Eupf? Ser ikke slik ut

Anonymkode: 6309a...547

[AnonymBruker]

Trodde de gikk mer og mer vekk i fra å diagnostisere med personlighetsforstyrrelser jeg. Nettopp fordi det er så lett å gå i ‘stigmatiseringa fella med disse. Slik var det ihvertfall da jeg var i praksis på psyk i begynnelsen av 2000-tallet. Da var folk i lang tid blitt overdiagnotisert kom de fram til. Så omtrent ingen fikk slike diffuse diagnoser som ikke kunne bevises... en periode. Men kanskje det har blir sånn igjen nå?🤔

Anonymkode: 72931...e03

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forresten mye om Eupf? Ser ikke slik ut

Anonymkode: 6309a...547

Jeg har eupd selv faktisk. Og jeg vet ihvertfall at jeg har truet, eller sagt da at jeg kommer til å seriøst ta selvmord dersom du forlater meg.

Nå som jeg nesten har vokst av meg denne personlighetsforstyrrelsen så forstår jeg at det måtte ha vært forferdelig for han å være fanget i et sånt kaos jeg skapte.

Anonymkode: a3eea...1f2

[RamonaK]

9 timer siden, frosken skrev:

Kan du gi noen eksempler på ting du har tatt opp og hvor du får denne responsen? Kan hende vi kan hjelpe deg å forstå bedre hva hun mener med å si det hun gjør, dersom du er mer konkret. Men det kan selvfølgelig også være at du har en behandler som det ikke fungerer så godt for deg å samarbeide med. 

F eks at jeg føler meg deprimert, at jeg savner å være glad. At jeg sliter veldig med å holde det gående. At jeg er så utrolig sliten av alt. Er også litt usikker ang eupf diagnosen. Noen av kriteriene passer ganske godt, mens andre passer overhode ikke. Men det er vel bare 5 av 9 som må stemme?