Sove i ganger

[AnonymBruker]

Flere som har opplevd å sove i ganger eller på kontor fordi psykiatrien ikke har nok sengeplasser?

Anonymkode: 69543...956

[AnonymBruker]

Nei, men har opplevd at en annen pasient sov i gangen en natt på avdelingen jeg var innlagt på. Kjenner også ei som måtte sove på et møterom/besøksrom (hun var innlagt på tvang). 

Anonymkode: 0c820...b6b

[AnonymBruker]

Ja mye gangeligging på sykehuset i mitt fylke.

Anonymkode: 9b7fc...d93

[AnonymBruker]

Om jeg sover, så sover jeg... spiller ikke noe rolle om det er på et rom eller bak et skjermbrett

Anonymkode: 9bcb8...8dd

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg sover, så sover jeg... spiller ikke noe rolle om det er på et rom eller bak et skjermbrett

Anonymkode: 9bcb8...8dd

Det hadde nok spilt en rolle om du hadde vært omringet av voldelige og agressive pasienter. Det er ikke alle avdelinger som er rolige. 

Anonymkode: 69543...956

[Eva Sofie]

Ja, jeg har sovet på et kontor en gang og bodd på et samtalerom i to uker (begge ganger var jeg tvangsinnlagt). Dette var før 2010, så det er jo ikke av akkurat nyere dato... Det var i to forskjellige fylker også for øvrig. Ene på Østlandet og ene på Vestlandet.

[emilie321]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flere som har opplevd å sove i ganger eller på kontor fordi psykiatrien ikke har nok sengeplasser?

Anonymkode: 

Jeg har opplevd å måtte sove på kontor/samtalerom noen ganger. Jeg tenker at hvis en trenger å komme på psykiatrisk (eller på somatisk) så er det viktigste at en faktisk kommer inn og får en seng, men kanskje ikke helt optimalt. 

[Eva Sofie]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg har opplevd å måtte sove på kontor/samtalerom noen ganger. Jeg tenker at hvis en trenger å komme på psykiatrisk (eller på somatisk) så er det viktigste at en faktisk kommer inn og får en seng, men kanskje ikke helt optimalt. 

Dette har du helt klart rett i og nå i ettertid er jeg glad for at jeg fikk bli innlagt, men det har jo vært skrevet artikler i avisene om at rom ved psykiatriske avdelinger som benyttes f.eks. kontor og samtalerom, ikke oppfyller sikkerhetskravene til standard som man skal ha ved en psykiatrisk akuttavdeling. Jeg vet at den ene avdelingen var det da uknuselige vinduer på det samtalerommet jeg bodde på, så der kunne man i hvert fall ikke komme seg ut eller i verste fall komme til å knuse vinduet. Toalett hadde jeg jo mulighet for ute på gangen, så jeg overlevde jo uten problemer  Men de hadde jo ingen låsbare skap eller skrivebord som ved de ordinære rommene ved avdelingen, så alle gjenstandene mine ble oppbevart på vaktrommet. Det lot seg jo løse, men noe tungvint hver morgen når jeg skulle ha nytt tøy og stelle meg...

[RamonaK]

I Australia deler pasienter rom for at de skal få plass til så mange som mulig. 

[Eva Sofie]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

I Australia deler pasienter rom for at de skal få plass til så mange som mulig. 

Jeg har vært på en avdeling der to pasienter har delt rom i 2008... Men det var en åpen avdeling der alle var frivillig innlagt og personalet ble enige med to av jentene der som var blitt godt kjent etter å ha vært innlagt sammen i et par måneder at det var greit å dele rom da det en tid ble overbelegg. Det skjedde også i 2002/2003, men det er jo nå gammel historie  Jeg tror vi skal være svært godt fornøyde i Norge over at vi de aller fleste steder er så priviligerte at vi har enkeltrom og slipper å belastes med andre pasienters lidelse i tillegg til vår egen når vi blir innlagt på psykiatrisk avdeling.

På den annen side, kanskje vi hadde hatt godt av det, å ta oss litt sammen og vise litt medmenneskelighet, for de av oss som kan klare det i en så krevende livssituasjon? Jeg vet at selv "går jeg ut av meg selv" og inn i en egen hjelperolle hvor jeg ikke tar hensyn til egne behov, men kun ser den andre pasienten. Det skjedde nå under sist somatisk sykehusinnleggelse hvor jeg satt i to-tre timer og hadde en personlig samtale med henne om hennes livsutfordringer. Samtidig vet jeg at nettopp det å ignorere egne behov er en del av min lidelse.

[RamonaK]

12 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har vært på en avdeling der to pasienter har delt rom i 2008... Men det var en åpen avdeling der alle var frivillig innlagt og personalet ble enige med to av jentene der som var blitt godt kjent etter å ha vært innlagt sammen i et par måneder at det var greit å dele rom da det en tid ble overbelegg. Det skjedde også i 2002/2003, men det er jo nå gammel historie  Jeg tror vi skal være svært godt fornøyde i Norge over at vi de aller fleste steder er så priviligerte at vi har enkeltrom og slipper å belastes med andre pasienters lidelse i tillegg til vår egen når vi blir innlagt på psykiatrisk avdeling.

På den annen side, kanskje vi hadde hatt godt av det, å ta oss litt sammen og vise litt medmenneskelighet, for de av oss som kan klare det i en så krevende livssituasjon? Jeg vet at selv "går jeg ut av meg selv" og inn i en egen hjelperolle hvor jeg ikke tar hensyn til egne behov, men kun ser den andre pasienten. Det skjedde nå under sist somatisk sykehusinnleggelse hvor jeg satt i to-tre timer og hadde en personlig samtale med henne om hennes livsutfordringer. Samtidig vet jeg at nettopp det å ignorere egne behov er en del av min lidelse.

Jeg syntes også vi i Norge er kjempe heldige, når man er inn lagt er man jo ekstremt sårbar, og man trenger litt ekstra ro. Da er det ikke morsomt å måtte dele rom med noen du ikke kjenner. En gang jeg delte rom med noen gikk det veldig bra og vi endte opp med å bli veldig gode venner. 

[Marye]

Da jeg først ble innlagt i 2003 eller 2004 eller når det var bodde vi på dobbelt rom og delte bad med flere

i nyere tid har vi eget rom og bad, men har sett medpasienter må sove på samtalerom. Hadde funket dårlig for meg som må tisse hele tiden

[Eva Sofie]

4 timer siden, Marye skrev:

Da jeg først ble innlagt i 2003 eller 2004 eller når det var bodde vi på dobbelt rom og delte bad med flere

i nyere tid har vi eget rom og bad, men har sett medpasienter må sove på samtalerom. Hadde funket dårlig for meg som må tisse hele tiden

Jeg gruet meg også for å gå på toalettet når jeg bodde på det samtalerommet i en uke, men må man, så må man, og jeg tenker at vi har godt av å prese på våre grenser litt også  

Jeg var også innlagt ved en avdeling hvor det var felles toalett og dusj. Dette var for meg svært utfordrende, men jeg overkom det med en sta viljestyrke og det var bare de to første dagene det var ille. Resten av de tre månedene gikk det jo problemfritt  Dette var dog i en periode jeg selvskadet og mange kreative løsninger ble benyttet i så måte. Dessverre blir man destruktiv kreativ som selvskader, men det gikk aldri utover mine medpasienter.

[Glitter]

Jeg har heldigvis aldri måttet dele rom med noen. Det hadde jeg taklet dårlig. Der jeg var innlagt 7 mnd første gang hadde jeg eget bad også. Det var veldig greit. Så ble jeg overflyttet og tilhørende en annen avdeling etter det av diverse grunner. Den er gamlere og der deles det på bad og toalett. Det synes jeg er litt ekkelt da det jo er varierende hygiene på ulike pasienter, men ok. Det er nå bare sånn det er. Jeg er ikke en person som klager høylytt.

[FjellOgDalar]

Nei, men jeg har vært vitne til at andre har måttet sove på gangen. Dele rom hadde jeg ikke fikset. Ikke på mitt dårligste i alle fall. Jeg ville nok også slitt med å ta tak i egne behov, for det har alltid vært mye lettere for meg å håndtere andres elendighet enn min egen. 

På akuttavdelingene i mitt område er det stadig flere rom uten eget bad. Man får bare håpe at alt blir pusset opp skikkelig en vakker dag...