Fortvila

[Pragmatikeren]

Hva om du ber psykisk helse i kommunen om hjelp hjemme? Det kan gå an å ha samtale samtidig som man rydder og vasker litt. Og får hjelp til å organisere husarbeid. 

[RamonaK]

14 timer siden, Fru2020 skrev:

Jeg klappet også helt sammen da jeg (endelig) gikk fra mannen. Jeg hadde ikke hatt sjans til å ta vare på sønnen min da. Helsevesenet sendte bekymringsmelding og så var barnevernet inne i saken.

Min erfaring er at det å spille med åpne kort er det beste når det kommer til barnevernet. Slik som du beskriver det er det å spille med åpne kort å si fra om at du trenger mer hjelp nå for en periode. Så skjønner jeg veldig godt at det er skummelt og vanskelig å ikke vite hva som kommer til å skje og evt. hvor lenge du kommer til å trenge hjelp. Men barnas barndom er nå. Den kan ikke utsettes til ting evt. blir bedre. Det hadde vært annerledes om du hadde et nettverk rundt deg som kunne avlaste deg og sørge for å gi barna dine gode opplevelser. Nå trenger du kanskje noen utenfor til å hjelpe.

Har du en saksbehandler i barnevernet? Kanskje du skulle ringe hen i morgen for å si hvordan du har det?

Trist at du har opplevd det. Ja, jeg har saksbehandler, jeg får vel ringe å høre. Det er vel bedre å være ærlig om det,  for hvis de finner ut hva ståa egentlig er , teller det vel ikke så positivt at jeg ikke har sagt noe. 

[RamonaK]

12 timer siden, Pragmatikeren skrev:

Hva om du ber psykisk helse i kommunen om hjelp hjemme? Det kan gå an å ha samtale samtidig som man rydder og vasker litt. Og får hjelp til å organisere husarbeid. 

Ok skal se på det med kommunen, takk for tips. 

[frosken]

20 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg trodde at alt kom til å bli så mye bedre når han hadde reist og de begynte i barnehagen og skolen. Men det har ikke det. Har faktisk blitt verre. Kanskje fordi jeg ikke har noe å fokusere på lenger. At når han reiste å de begynte så fikk jeg senket skuldrene , og da orket jeg ikke mer.

Jeg er så sliten hele tiden. Og den minste lille ting gjør meg utslitt. Jeg tvinger meg selv til å vaske klær, og holde unna oppvasken , men det er alt. Huset ser helt fryktelig ut. Kan ikke engang sove i senga for det ligger en haug med klær der. Prøver virkelig å få gjort disse tingene. Begynner, men så må jeg legge meg ned igjen.

Og det gjør så fryktelig vondt hele tiden, og jeg tenker utrolig mye på hvor deilig det hadde vært å dø. 

Men det som er verst og som gjør meg så vondt, er barna. Jeg orker ikke være med de,  jeg prøver men det blir altfor mye for meg. Stemmene, kranglingen,  til og med latter og lek. Det er som nervene er blottlagt og alt er så fryktelig intenst.  Jeg er verdens verste mor, og de fortjener så mye bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fryktelig fortvila, jeg vil så utrolig gjerne få det til. Men det virker helt umulig. Jeg har endelig fått et tilbud fra barnevernet, men det er kun to kvelder i måneden med avlastning. 

Jeg synes du skal gjøre som Pragmatikeren foreslår; kontakt kommunen og hør om du kan få noe støtte av en psykisk helsearbeider. 

De månedene du har skrevet om dette på dol, så har du svingt mye. Innimellom beskriver du at ingenting fungerer, men noen dager senere fungerer av og til ting ganske greit. Tror det er viktig at du fokuserer på hvordan få gjort det du trenger å gjøre, organisering av barnas hverdag osv. Lag deg en timeplan som du følger, varierer mellom arbeid og hvile. 

Blir det noe av at det skal komme en miljøarbeider fra bv hem til deg?

[Fru2020]

5 timer siden, RamonaK skrev:

Trist at du har opplevd det. Ja, jeg har saksbehandler, jeg får vel ringe å høre. Det er vel bedre å være ærlig om det,  for hvis de finner ut hva ståa egentlig er , teller det vel ikke så positivt at jeg ikke har sagt noe. 

Lykke til med det👍

Så vil jeg også støtte de andre i at det er mulig å be kommunen om mer oppfølging. Jeg får oppfølging tre timer i uken, da "lufter" de meg og hjelper meg med husarbeid.

[RamonaK]

6 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal gjøre som Pragmatikeren foreslår; kontakt kommunen og hør om du kan få noe støtte av en psykisk helsearbeider. 

De månedene du har skrevet om dette på dol, så har du svingt mye. Innimellom beskriver du at ingenting fungerer, men noen dager senere fungerer av og til ting ganske greit. Tror det er viktig at du fokuserer på hvordan få gjort det du trenger å gjøre, organisering av barnas hverdag osv. Lag deg en timeplan som du følger, varierer mellom arbeid og hvile. 

Blir det noe av at det skal komme en miljøarbeider fra bv hem til deg?

Ja, det svinger mellom 0-50% endel. Har laget en plan, men kjenner jeg sliter fryktelig med å holde den. 

Ja, de skal komme annenhver uke type foreldre veiledning. Litt usikker på akkurat dette, men får vel bare gjøre det beste ut av det. 

[RamonaK]

3 timer siden, Fru2020 skrev:

Lykke til med det👍

Så vil jeg også støtte de andre i at det er mulig å be kommunen om mer oppfølging. Jeg får oppfølging tre timer i uken, da "lufter" de meg og hjelper meg med husarbeid.

Ja, jeg skal tenke på det. Kvier meg litt for å innrømme alt sammen. Men før eller siden kommer det vel for en dag. 

[frosken]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, det svinger mellom 0-50% endel. Har laget en plan, men kjenner jeg sliter fryktelig med å holde den. 

Ja, de skal komme annenhver uke type foreldre veiledning. Litt usikker på akkurat dette, men får vel bare gjøre det beste ut av det. 

Jeg synes det er bra med miljøarbeideren, da har du noen å snakke med om hvordan organisere hverdagen for deg og barna dine. 

Tor r du skal tenke deg nøye om mht hva du prioriterer for tiden. Dersom du ønsker at barna skal bli boende hos deg, så tror jeg du ikke har råd til å gjøre for mange feil. Du må ganske enkelt klare et minimumsnivå på de fleste livsområder som har betydning for barna. Du kan ikke glippe verken i forhold til rus, organisering av hverdagen hjemme eller annet. Med dette mener jeg at du for eksempel godt kan be om hjelp og veiledning for å få gjort mer hjemme, men hvis du derimot begynner å si at du ikke klarer omtrent noe som helst, så har ikke barnevernet så mange andre valg enn å konkludere med at omsorgen i hjemmet er for dårlig. 

Du må ta frem dine modne sider og holde styr på de umodne, tenker jeg. Håper du får det til!

[RamonaK]

På 10.8.2020 den 16.27, frosken skrev:

Jeg synes det er bra med miljøarbeideren, da har du noen å snakke med om hvordan organisere hverdagen for deg og barna dine. 

Tor r du skal tenke deg nøye om mht hva du prioriterer for tiden. Dersom du ønsker at barna skal bli boende hos deg, så tror jeg du ikke har råd til å gjøre for mange feil. Du må ganske enkelt klare et minimumsnivå på de fleste livsområder som har betydning for barna. Du kan ikke glippe verken i forhold til rus, organisering av hverdagen hjemme eller annet. Med dette mener jeg at du for eksempel godt kan be om hjelp og veiledning for å få gjort mer hjemme, men hvis du derimot begynner å si at du ikke klarer omtrent noe som helst, så har ikke barnevernet så mange andre valg enn å konkludere med at omsorgen i hjemmet er for dårlig. 

Du må ta frem dine modne sider og holde styr på de umodne, tenker jeg. Håper du får det til!

Ja, jeg er helt enig.