Gå til innhold

Fortvila


RamonaK

Anbefalte innlegg

Jeg trodde at alt kom til å bli så mye bedre når han hadde reist og de begynte i barnehagen og skolen. Men det har ikke det. Har faktisk blitt verre. Kanskje fordi jeg ikke har noe å fokusere på lenger. At når han reiste å de begynte så fikk jeg senket skuldrene , og da orket jeg ikke mer.

Jeg er så sliten hele tiden. Og den minste lille ting gjør meg utslitt. Jeg tvinger meg selv til å vaske klær, og holde unna oppvasken , men det er alt. Huset ser helt fryktelig ut. Kan ikke engang sove i senga for det ligger en haug med klær der. Prøver virkelig å få gjort disse tingene. Begynner, men så må jeg legge meg ned igjen.

Og det gjør så fryktelig vondt hele tiden, og jeg tenker utrolig mye på hvor deilig det hadde vært å dø. 

Men det som er verst og som gjør meg så vondt, er barna. Jeg orker ikke være med de,  jeg prøver men det blir altfor mye for meg. Stemmene, kranglingen,  til og med latter og lek. Det er som nervene er blottlagt og alt er så fryktelig intenst.  Jeg er verdens verste mor, og de fortjener så mye bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fryktelig fortvila, jeg vil så utrolig gjerne få det til. Men det virker helt umulig. Jeg har endelig fått et tilbud fra barnevernet, men det er kun to kvelder i måneden med avlastning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest dolmio

Det virker som du har klappet sammen. Endelig er du trygg og har fått fred. Fordi du har vært på høygir i så lang tid (levd under stort stress). 

Hvis det stemmer: Senk kravene til deg selv nå. Ikke tenk på alt som skulle vært gjort. Bruk heller energien på ungene når du er sammen med dem og lad batteriene når de ikke er hjemme. Prøv å gjøre noe du liker. 

Hadde jeg vært din venn hadde jeg hjulpet deg med praktiske ting. Har du noen venner som kan stille opp for deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dolmio. Du minner meg om meg selv da jeg endelig klarte å gå fra eksen min. Først da klappet jeg sammen. Da jeg var "trygg". 

Jeg tenker jo det at du behøver mer hjelp enn to dager i måneden, men er kanskje ikke bare enkelt å få det. 

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, dolmio skrev:

Det virker som du har klappet sammen. Endelig er du trygg og har fått fred. Fordi du har vært på høygir i så lang tid (levd under stort stress). 

Hvis det stemmer: Senk kravene til deg selv nå. Ikke tenk på alt som skulle vært gjort. Bruk heller energien på ungene når du er sammen med dem og lad batteriene når de ikke er hjemme. Prøv å gjøre noe du liker. 

Hadde jeg vært din venn hadde jeg hjulpet deg med praktiske ting. Har du noen venner som kan stille opp for deg? 

Ja, kanskje du er inne på noe. Akkurat som alt bare raknet både psykisk og fysisk. I tillegg til det psykiske har jeg også migrene og kronisk senebetennelse, og begge de to har vært helt fryktelig den siste uken. Kjenner liksom at kroppen bare skriker stopp. 

Når de ikke er her prøver jeg å slappe av, men det hjelper liksom ikke. Etter å ha hentet i barnehagen osv er jeg helt utslitt igjen. 

Nei, har ingen venner eller familie som kan hjelpe. Det som gjør alt ekstra stressende er at barnevernet sender noen en gang i uka for å sjekke at huset er ryddig og rent. Så da blir det en sånn febrilsk rydding kvelden før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Glitter skrev:

Enig med dolmio. Du minner meg om meg selv da jeg endelig klarte å gå fra eksen min. Først da klappet jeg sammen. Da jeg var "trygg". 

Jeg tenker jo det at du behøver mer hjelp enn to dager i måneden, men er kanskje ikke bare enkelt å få det. 

Ja, jeg kan bare ikke klappe sammen nå. Ja, kanskje det er noe i det at når man endelig er trygg så klarer man liksom ikke holde det gående lenger.

Det var visst det beste de kunne tilby pga mangel på avlastning hjem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest dolmio
6 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, kanskje du er inne på noe. Akkurat som alt bare raknet både psykisk og fysisk. I tillegg til det psykiske har jeg også migrene og kronisk senebetennelse, og begge de to har vært helt fryktelig den siste uken. Kjenner liksom at kroppen bare skriker stopp. 

Når de ikke er her prøver jeg å slappe av, men det hjelper liksom ikke. Etter å ha hentet i barnehagen osv er jeg helt utslitt igjen. 

Nei, har ingen venner eller familie som kan hjelpe. Det som gjør alt ekstra stressende er at barnevernet sender noen en gang i uka for å sjekke at huset er ryddig og rent. Så da blir det en sånn febrilsk rydding kvelden før. 

Skjønner. 
 

Har du råd til hushjelp eller vaskehjelp en dag i uka? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, dolmio skrev:

Skjønner. 
 

Har du råd til hushjelp eller vaskehjelp en dag i uka? 

Nei, sliter med å få det til å gå rundt som det er. Så må nok bare tvinge meg til å gjøre det. Jeg er bare redd, kjenner jeg holder på å gå på en smell. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre for å stoppe det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
59 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg trodde at alt kom til å bli så mye bedre når han hadde reist og de begynte i barnehagen og skolen. Men det har ikke det. Har faktisk blitt verre. Kanskje fordi jeg ikke har noe å fokusere på lenger. At når han reiste å de begynte så fikk jeg senket skuldrene , og da orket jeg ikke mer.

Jeg er så sliten hele tiden. Og den minste lille ting gjør meg utslitt. Jeg tvinger meg selv til å vaske klær, og holde unna oppvasken , men det er alt. Huset ser helt fryktelig ut. Kan ikke engang sove i senga for det ligger en haug med klær der. Prøver virkelig å få gjort disse tingene. Begynner, men så må jeg legge meg ned igjen.

Og det gjør så fryktelig vondt hele tiden, og jeg tenker utrolig mye på hvor deilig det hadde vært å dø. 

Men det som er verst og som gjør meg så vondt, er barna. Jeg orker ikke være med de,  jeg prøver men det blir altfor mye for meg. Stemmene, kranglingen,  til og med latter og lek. Det er som nervene er blottlagt og alt er så fryktelig intenst.  Jeg er verdens verste mor, og de fortjener så mye bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fryktelig fortvila, jeg vil så utrolig gjerne få det til. Men det virker helt umulig. Jeg har endelig fått et tilbud fra barnevernet, men det er kun to kvelder i måneden med avlastning. 

det kan være du bør be barnevernet om mer hjelp i en overgangsfase. hør med dem om det er mulig.

Anonymkode: ada6e...56a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det kan være du bør be barnevernet om mer hjelp i en overgangsfase. hør med dem om det er mulig.

Anonymkode: ada6e...56a

Ja, er bare litt redd for det . Fordi jeg tror ikke det skal så mye til før jeg mister de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, er bare litt redd for det . Fordi jeg tror ikke det skal så mye til før jeg mister de.

for å si det slik , holder på som dette alene kommer du garantert til å miste dem. å be om hjelp heller til din fordel, det viser at du tar ansvar og gjør modne valg i vanskelige situasjoner .

Anonymkode: ada6e...56a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

for å si det slik , holder på som dette alene kommer du garantert til å miste dem. å be om hjelp heller til din fordel, det viser at du tar ansvar og gjør modne valg i vanskelige situasjoner .

Anonymkode: ada6e...56a

Ja kanskje du har rett. Synes bare det er vanskelig. Er jo også redd mannen skal blande seg inn. Leste artikkelen, hun fikk de jo ikke tilbake på en stund da. Redd det skal skje med meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
35 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja kanskje du har rett. Synes bare det er vanskelig. Er jo også redd mannen skal blande seg inn. Leste artikkelen, hun fikk de jo ikke tilbake på en stund da. Redd det skal skje med meg. 

Du vet hva du klarer selv, hvis ikke du klarer å ta deg av barna må du jo si det. En ærlig sak det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg trodde at alt kom til å bli så mye bedre når han hadde reist og de begynte i barnehagen og skolen. Men det har ikke det. Har faktisk blitt verre.

Har skolen startet opp allerede? 🥺 Da ligger jeg tynt an, for skulle jo ha sendt ungene mine på skolen jeg nå da. 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tvinger meg selv til å vaske klær, og holde unna oppvasken , men det er alt. Huset ser helt fryktelig ut. Kan ikke engang sove i senga for det ligger en haug med klær der

Oi. Men når barnevernet kommer på døra en gang i uka for å se til at alt er reint og ryddig, så får du jo gjort reint og ryddet en gang i uka da. Det er oftere enn hva mange andre klarer. 

 

3 timer siden, RamonaK skrev:

Men det som er verst og som gjør meg så vondt, er barna. Jeg orker ikke være med de,  jeg prøver men det blir altfor mye for meg. Stemmene, kranglingen,  til og med latter og lek. Det er som nervene er blottlagt og alt er så fryktelig intenst.  Jeg er verdens verste mor, og de fortjener så mye bedre.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg synes du bør si ifra deg omsorgen. Selv om du kanskje ikke tror det, så kan jeg love deg at ungene allerede er skadd psykisk. Gi dem en sjanse til å vokse opp videre uten psykisk ustabile foreldre!

Anonymkode: b5810...a2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har skolen startet opp allerede? 🥺 Da ligger jeg tynt an, for skulle jo ha sendt ungene mine på skolen jeg nå da. 

 

Oi. Men når barnevernet kommer på døra en gang i uka for å se til at alt er reint og ryddig, så får du jo gjort reint og ryddet en gang i uka da. Det er oftere enn hva mange andre klarer. 

 

Jeg synes du bør si ifra deg omsorgen. Selv om du kanskje ikke tror det, så kan jeg love deg at ungene allerede er skadd psykisk. Gi dem en sjanse til å vokse opp videre uten psykisk ustabile foreldre!

Anonymkode: b5810...a2e

Nei, jeg mente SFO. Skolen har ikke begynt enda. 

Ja sant det. Jeg prøver ihvertfall, ender opp med å gjemme mye av rotet da. 

Ja , kanskje jeg burde det , jeg vet ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, stjernestøv skrev:

Du vet hva du klarer selv, hvis ikke du klarer å ta deg av barna må du jo si det. En ærlig sak det. 

Ja, men jeg synes det er så vanskelig. Er litt redd for hva som kommer til å skje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, men jeg synes det er så vanskelig. Er litt redd for hva som kommer til å skje. 

Forstår det, men så lenge du ikke har nettverk som kan hjelpe må du gjøre det sånn. Ellers er det bare deg selv og barna som lider under det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Forstår det, men så lenge du ikke har nettverk som kan hjelpe må du gjøre det sånn. Ellers er det bare deg selv og barna som lider under det. 

Ja er jo det. Men tenk hvis jeg ikke får de igjen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
7 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja er jo det. Men tenk hvis jeg ikke får de igjen? 

Du får de jo igjen når du fungerer bedre sikkert :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klappet også helt sammen da jeg (endelig) gikk fra mannen. Jeg hadde ikke hatt sjans til å ta vare på sønnen min da. Helsevesenet sendte bekymringsmelding og så var barnevernet inne i saken.

Min erfaring er at det å spille med åpne kort er det beste når det kommer til barnevernet. Slik som du beskriver det er det å spille med åpne kort å si fra om at du trenger mer hjelp nå for en periode. Så skjønner jeg veldig godt at det er skummelt og vanskelig å ikke vite hva som kommer til å skje og evt. hvor lenge du kommer til å trenge hjelp. Men barnas barndom er nå. Den kan ikke utsettes til ting evt. blir bedre. Det hadde vært annerledes om du hadde et nettverk rundt deg som kunne avlaste deg og sørge for å gi barna dine gode opplevelser. Nå trenger du kanskje noen utenfor til å hjelpe.

Har du en saksbehandler i barnevernet? Kanskje du skulle ringe hen i morgen for å si hvordan du har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...