Utvisker meg selv

[AnonymBruker]

Jeg føler skyldfølelse for alt. Mye selvbebreidelse, selvhat og dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke ha et normalt forhold til andre,  og klarer likevel ikke være alene.  Jeg har angst rundt andre, redd for å gjøre noe feil som fører til avvisning eller sinne mot meg. Likevel tabber jeg meg ut, ved å mase etter forsikringer, og noen ganger med sinne. Jeg på en måte lever gjennom andre og klarer ikke være selvstendig. Får høre at jeg er kontrollerende. 

Jeg er så langt nede at jeg stakk fingrene i halsen for å spy opp elendigheten. Jeg har hatt panikk, det har vært en pine. Jeg bøyer meg for andre, men så lar jeg ting også gå utover andre. Så mange motsetninger. Jeg klarer ikke sunn selvhevdelse, og er nervevrak mildt sagt.

Og jeg tar veldig mye av det som andre sier veldig ille opp, og blir ofte oppbrakt og får katastrofetanker og panikkanfall. Jeg er veldig oppløst nå og klarer ikke samle meg.

Vet ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 22197...96c

[Beatha]

Høres tøft ut.. Har du blitt utredet for dette og fått noen diagnose? 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Beatha skrev:

Høres tøft ut.. Har du blitt utredet for dette og fått noen diagnose? 

Utredet, og fått veldig mange diagnoser,  satt på masse medisiner men hjelper ikke..jeg har kommet en ny plass nå, og de er ikke enig i alle diagnosene og medisinene..og jeg har fått en ny sjanse. Skal utredes for pf, men de er i tvil om jeg har eupf eller ikke...Har stort trykk på PTSD sa de...men jeg skjemmes hvis jeg har eupf, tenker at jeg er en drittstøvel, ikke verdt å like og være sammen med..

I dag skulle jeg vært med psykolog men det er lang reisevei og jeg var kjempedårlig...la igjen beskjed om hun kunne ringe meg men hun gjorde det ikke...så nå er jeg livredd jeg har mistet tilbudet...så ringte legevakt og fikk utlevert sobril av hjemmesykepleien. Det er bare en kriseløsning, men vet ikke hvordan holde ut helga, vet jo aldri hva dagen bringer..dette er uverdig😰

Anonymkode: 22197...96c

[Beatha]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skal utredes for pf, men de er i tvil om jeg har eupf eller ikke...Har stort trykk på PTSD sa de...men jeg skjemmes hvis jeg har eupf, tenker at jeg er en drittstøvel, ikke verdt å like og være sammen med..

Du trenger ikke å skjemmes hvis det skulle vise seg å være EUPF. Det finnes god behandling for det, og mange klarer etterhvert å mestre symptomene sine på en god måte. Dessuten har forumet her to som har vært åpne om at de har EUPF, og de er da hyggelige mennesker.

Du mister nok ikke tilbudet uten å bli informert først. Håper helga di blir så god som mulig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Beatha skrev:

Du trenger ikke å skjemmes hvis det skulle vise seg å være EUPF. Det finnes god behandling for det, og mange klarer etterhvert å mestre symptomene sine på en god måte. Dessuten har forumet her to som har vært åpne om at de har EUPF, og de er da hyggelige mennesker.

Du mister nok ikke tilbudet uten å bli informert først. Håper helga di blir så god som mulig. 

Der jeg har fått plass er det god behandling for det, er derfor jeg er redd for å miste tilbudet, for hva gjør jeg da...Jeg har opplevd mye stigmatisering i helsevesenet, tror det er pga diagnosen, dessuten hørt mye stygt om den, og lest hva andre skriver her...men jeg prøver å tenke at det kommer av alle traumene. 

Takk for det, ønsker deg også en god helg. 

Anonymkode: 22197...96c

[RamonaK]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg har fått plass er det god behandling for det, er derfor jeg er redd for å miste tilbudet, for hva gjør jeg da...Jeg har opplevd mye stigmatisering i helsevesenet, tror det er pga diagnosen, dessuten hørt mye stygt om den, og lest hva andre skriver her...men jeg prøver å tenke at det kommer av alle traumene. 

Takk for det, ønsker deg også en god helg. 

Anonymkode: 22197...96c

Du mister ikke tilbudet av den grunn. Det er mye stigma ang eupf, men du må prøve å ikke bry deg om det, men heldigvis er ikke alle sånn. Jeg har selv eupf og forstår deg godt, det er en vanskelig diagnose å leve med. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg har fått plass er det god behandling for det, er derfor jeg er redd for å miste tilbudet, for hva gjør jeg da...Jeg har opplevd mye stigmatisering i helsevesenet, tror det er pga diagnosen, dessuten hørt mye stygt om den, og lest hva andre skriver her...men jeg prøver å tenke at det kommer av alle traumene. 

Takk for det, ønsker deg også en god helg. 

Anonymkode: 22197...96c

En vanlig årsak til personlighetsforstyrrelser er traumer, de fleste med eupf har opplevd traumer i varierende grad. Eupf er uansett ingenting å skjemme seg over, der ikke din feil om du har eupf, og det gjør deg ikke til en dårlig person. 

Anonymkode: 2aa43...a1c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RamonaK skrev:

Du mister ikke tilbudet av den grunn. Det er mye stigma ang eupf, men du må prøve å ikke bry deg om det, men heldigvis er ikke alle sånn. Jeg har selv eupf og forstår deg godt, det er en vanskelig diagnose å leve med. 

Ja det er det, får skyldfølelse og skam for å være psyk...av og til kunne jeg ønske jeg hadde noe annet, som ikke er så stigmatiserende. Men ting er nå en gang som de er. Ja, får roe meg på at jeg ikke mister tilbudet. Ringer psykologen på mandag. 

Anonymkode: 22197...96c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En vanlig årsak til personlighetsforstyrrelser er traumer, de fleste med eupf har opplevd traumer i varierende grad. Eupf er uansett ingenting å skjemme seg over, der ikke din feil om du har eupf, og det gjør deg ikke til en dårlig person. 

Anonymkode: 2aa43...a1c

Takk, de orda varmer. Forstår at det kan være en prøvelse for omgivelsene. Men jeg gjør så godt jeg kan for å holde ting inne, ikke la det gå utover andre. Men jeg valgte ikke denne sykdommen, skulle mer enn gjerne vært den og traumene foruten.  

Anonymkode: 22197...96c

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: d5745...2ca

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Anonymkode: d5745...2ca

❤❤❤

Anonymkode: 22197...96c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Anonymkode: d5745...2ca

Det er så sant så sant...fine ord❤

Anonymkode: 22197...96c

[Fru2020]

Fikk lyst til å sende deg en virtuell klem, for det hørtes ikke godt ut å ha det slik som du har det nå.

Jeg har en blandet pf, med trekk fra eupf. Jeg opplever ikke at jeg har møtt fordommer i helsevesenet, men her inne på forumet skal man ha tykk hud om man har eupf. Det skrives mange nesten ondsinnede kommentarer om den diagnosen her. Det er ikke rart at man kan føle en skamfølelse rundt den diagnosen. Diagnosen er egentlig en anerkjennelse av at, ja du har det veldig vondt. Utfordringene du står i er veldig tøffe. Behandleren slipper deg ikke selv om du ikke møtte opp en dag. Forklar hva som ble vanskelig idag neste gang dere møtes.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fru2020 skrev:

Fikk lyst til å sende deg en virtuell klem, for det hørtes ikke godt ut å ha det slik som du har det nå.

Jeg har en blandet pf, med trekk fra eupf. Jeg opplever ikke at jeg har møtt fordommer i helsevesenet, men her inne på forumet skal man ha tykk hud om man har eupf. Det skrives mange nesten ondsinnede kommentarer om den diagnosen her. Det er ikke rart at man kan føle en skamfølelse rundt den diagnosen. Diagnosen er egentlig en anerkjennelse av at, ja du har det veldig vondt. Utfordringene du står i er veldig tøffe. Behandleren slipper deg ikke selv om du ikke møtte opp en dag. Forklar hva som ble vanskelig idag neste gang dere møtes.

Virtuell klem tilbake❤

Ja, jeg ser at det er mange kommentarer om eupf her. Og det virker som om det er bevisst ment til å såre. Det føles nesten som harselering, og mobbing. Det er vondt nok å streve med denne problematikken, og i tillegg blir det pålagt skam for å streve, om du skjønner. Jeg gjør meg ikke til offer ved å si dette. Jeg gjør mange feil, men er voksen nok til å innse det og jobber konstant med å korrigere meg selv. Men det er som om vi blir satt i bås, som håpløse, vanskelige tilfeller.

Diagnosen har blitt brukt mot meg i RL, mange ganger. Det ble begått overgrep gjennom mange år, men det var min skyld, fordi jeg var borderline, en diagnose vedk selv hadde satt på meg uten å utrede meg. Hn slengte alle mytene om borderline i trynet mitt, brukte det mot meg, slik at overgrepet hadde jeg meg selv å takke for. Så i flere år i etterkant ble det overdoser og selvskading og rus for å unngå indre smerte og fordi skyldfølelsen tok knekken på meg. Så da ble jeg jo seff enda mer borderline i helsevesenets øyne. Og slik klaket det på seg. Dette er noe jeg aldri kan tilgi.

Så hver gang jeg ser og hører en vond kommentar om borderline, så kommer alt tilbake til meg.

Ps, vedk mistet autorisasjon permanent, så HT trodde meg, det var flere år senere. Nå er jeg ufør, selv om jeg har en lang utdannelse. Den får jeg aldri brukt. Trang økonomi og dårlig fysisk og psykisk helse. Mens vedk seiler på sin suksess som fagperson til tross for at hn ikke lenger har autorisasjon. Vedk har bare funnet seg en egen "nisje". 

Og jeg er bare borderline, er redusert til det. 

Beklager langt syteinnlegg..

Anonymkode: 22197...96c

[Fru2020]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virtuell klem tilbake❤

Ja, jeg ser at det er mange kommentarer om eupf her. Og det virker som om det er bevisst ment til å såre. Det føles nesten som harselering, og mobbing. Det er vondt nok å streve med denne problematikken, og i tillegg blir det pålagt skam for å streve, om du skjønner. Jeg gjør meg ikke til offer ved å si dette. Jeg gjør mange feil, men er voksen nok til å innse det og jobber konstant med å korrigere meg selv. Men det er som om vi blir satt i bås, som håpløse, vanskelige tilfeller.

Diagnosen har blitt brukt mot meg i RL, mange ganger. Det ble begått overgrep gjennom mange år, men det var min skyld, fordi jeg var borderline, en diagnose vedk selv hadde satt på meg uten å utrede meg. Hn slengte alle mytene om borderline i trynet mitt, brukte det mot meg, slik at overgrepet hadde jeg meg selv å takke for. Så i flere år i etterkant ble det overdoser og selvskading og rus for å unngå indre smerte og fordi skyldfølelsen tok knekken på meg. Så da ble jeg jo seff enda mer borderline i helsevesenets øyne. Og slik klaket det på seg. Dette er noe jeg aldri kan tilgi.

Så hver gang jeg ser og hører en vond kommentar om borderline, så kommer alt tilbake til meg.

Ps, vedk mistet autorisasjon permanent, så HT trodde meg, det var flere år senere. Nå er jeg ufør, selv om jeg har en lang utdannelse. Den får jeg aldri brukt. Trang økonomi og dårlig fysisk og psykisk helse. Mens vedk seiler på sin suksess som fagperson til tross for at hn ikke lenger har autorisasjon. Vedk har bare funnet seg en egen "nisje". 

Og jeg er bare borderline, er redusert til det. 

Beklager langt syteinnlegg..

Anonymkode: 22197...96c

Det hørtes utrolig vanskelig ut. Trist at du har opplevd det så vanskelig å ha diagnosen. Et overgrep er et overgrep uten at offeret har skyld, uavhengig av diagnose.

Jeg har også en lang utdannelse og lang arbeidserfaring, men det hjelper meg lite nå (jeg er på AAP). Det føles urettferdig at han som har påført meg PTSD diagnosen lenger livet sitt, mens jeg er stuck.

Har du avledningsmetoder som fungerer som du kan bruke i helgen?

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Fru2020 skrev:

Det hørtes utrolig vanskelig ut. Trist at du har opplevd det så vanskelig å ha diagnosen. Et overgrep er et overgrep uten at offeret har skyld, uavhengig av diagnose.

Jeg har også en lang utdannelse og lang arbeidserfaring, men det hjelper meg lite nå (jeg er på AAP). Det føles urettferdig at han som har påført meg PTSD diagnosen lenger livet sitt, mens jeg er stuck.

Har du avledningsmetoder som fungerer som du kan bruke i helgen?

 

Ja, det blir ofte sånn at offeret sitter igjen i det vanskelige livet.. så der forstår jeg deg. det er også en sorg å innse at en ikke takler arbeidslivet. 

Det eneste jeg kan komme på er pusteøvelser og gå turer. Men når ting er vonde så blir jeg faktisk paralysert. Må prøve å bryte det. 

 

 

Anonymkode: 22197...96c

[Fru2020]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det blir ofte sånn at offeret sitter igjen i det vanskelige livet.. så der forstår jeg deg. det er også en sorg å innse at en ikke takler arbeidslivet. 

Det eneste jeg kan komme på er pusteøvelser og gå turer. Men når ting er vonde så blir jeg faktisk paralysert. Må prøve å bryte det. 

 

 

Anonymkode: 22197...96c

Jeg har det også slik at når du er på det vanskeligste så fungerer ikke avledning desverre.