Rar, litt tom følelse

[AnonymBruker]

Når to som har vært uvanlig aktive på forumet over lang tid plutselig blir stille. Håper det går bra med dem. 

Anonymkode: 23a16...091

[Eva Sofie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når to som har vært uvanlig aktive på forumet over lang tid plutselig blir stille. Håper det går bra med dem. 

Anonymkode: 23a16...091

Ja, har du også tenkt den tanken... Håper de blir ivaretatt av hjelpeapparatet eller at det er en annen naturlig årsak til at det er stille. Jeg tror uansett at det vil bli gledelig for de å lese denne tråden når (jeg håper jeg kan skrive det) de logger seg på og leser denne tråden. Det er alltid godt å se at man blir lagt merke til. Noe av det vondeste som finnes er å bli tatt som en selvfølge leste jeg i en artikkel.

[Glitter]

Hvis jeg er en av de to så er det ingen fare. Jeg bare er satt veldig ut av spill for tiden. I tillegg til at jeg har latt en venn fra rusmiljøet være hos meg en ukes tid fordi han har det så fælt nå at jeg prøver å vise han at han har noen som bryr seg om han. Han er på en måte som en lillebror for meg. Han bodde hos meg i 3 mnd. I 2018. Har dessverre ruset meg litt også da det for den del kom til et punkt at hvis jeg skulle leve så måtte jeg flykte vekk fra verden. Er ikke sånn som før hvor jeg hang i miljøet og slikt. Men vi har tatt det rolig hjemme hos meg. Han trengte å få kjenne på litt trygghet. Og jeg trengte han også. For han er den eneste vennen jeg har som også har blitt skikkelig ødelagt pga diverse. Han forstår ting på en måte som ingen andre kan. Er ferdig å ruse meg nå, men ja. Det er ufattelig tøft for tiden og jeg har druknet. 

[stjernestøv]

7 timer siden, Glitter skrev:

Hvis jeg er en av de to så er det ingen fare. Jeg bare er satt veldig ut av spill for tiden. I tillegg til at jeg har latt en venn fra rusmiljøet være hos meg en ukes tid fordi han har det så fælt nå at jeg prøver å vise han at han har noen som bryr seg om han. Han er på en måte som en lillebror for meg. Han bodde hos meg i 3 mnd. I 2018. Har dessverre ruset meg litt også da det for den del kom til et punkt at hvis jeg skulle leve så måtte jeg flykte vekk fra verden. Er ikke sånn som før hvor jeg hang i miljøet og slikt. Men vi har tatt det rolig hjemme hos meg. Han trengte å få kjenne på litt trygghet. Og jeg trengte han også. For han er den eneste vennen jeg har som også har blitt skikkelig ødelagt pga diverse. Han forstår ting på en måte som ingen andre kan. Er ferdig å ruse meg nå, men ja. Det er ufattelig tøft for tiden og jeg har druknet. 

Kjekt å se deg, men trist at du har det så tøft. Og snill som tar inn vennen din, håper hjelpeapparatet er der for deg ❤️ 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Glitter skrev:

Hvis jeg er en av de to så er det ingen fare. Jeg bare er satt veldig ut av spill for tiden. I tillegg til at jeg har latt en venn fra rusmiljøet være hos meg en ukes tid fordi han har det så fælt nå at jeg prøver å vise han at han har noen som bryr seg om han. Han er på en måte som en lillebror for meg. Han bodde hos meg i 3 mnd. I 2018. Har dessverre ruset meg litt også da det for den del kom til et punkt at hvis jeg skulle leve så måtte jeg flykte vekk fra verden. Er ikke sånn som før hvor jeg hang i miljøet og slikt. Men vi har tatt det rolig hjemme hos meg. Han trengte å få kjenne på litt trygghet. Og jeg trengte han også. For han er den eneste vennen jeg har som også har blitt skikkelig ødelagt pga diverse. Han forstår ting på en måte som ingen andre kan. Er ferdig å ruse meg nå, men ja. Det er ufattelig tøft for tiden og jeg har druknet. 

Gjett om jeg ble glad nå, Glitter! 😃 Håper du snart får hodet over vannet igjen! 😘

Anonymkode: 23a16...091

[RamonaK]

Mulig jeg er innbilsk nå, men er jeg den andre? 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, RamonaK skrev:

Mulig jeg er innbilsk nå, men er jeg den andre? 

Haha, er nok det!😘

Bra å se dere stikker innom. Vi er nok flere som tenker på dere når det blir stille. 

Anonymkode: 888c7...7fb

[AnonymBruker]

Man følger med.

Anonymkode: ff65d...b24

[RamonaK]

Jeg har hatt det ganske tøft. Gikk på en skikkelig smell etter de hentet barna. Første kvelden raserte jeg stua og kutta meg opp på armene. Mens jeg stod der i alt rotet med blod dryppende kom saksbehandler fra barnevernet. Hun hadde tilfeldigvis bestemt seg for å sjekke om det gikk bra med meg. De neste dagene rusa jeg meg, og hadde sex med alt for mange. Nå har rusen utløst hypomani, og jeg er redd for at det skal utvikle seg. Har vært som en tornado, alt er kaos. 

[RamonaK]

Unnskyld at jeg skrev på den måten, ble vel litt grafisk

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Jeg har hatt det ganske tøft. Gikk på en skikkelig smell etter de hentet barna. Første kvelden raserte jeg stua og kutta meg opp på armene. Mens jeg stod der i alt rotet med blod dryppende kom saksbehandler fra barnevernet. Hun hadde tilfeldigvis bestemt seg for å sjekke om det gikk bra med meg. De neste dagene rusa jeg meg, og hadde sex med alt for mange. Nå har rusen utløst hypomani, og jeg er redd for at det skal utvikle seg. Har vært som en tornado, alt er kaos. 

Det er jo forståelig at du fikk en reaksjon på at de tok barna dine. Håper hjelpeapparatet er der for deg ❤️ 

[RamonaK]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er jo forståelig at du fikk en reaksjon på at de tok barna dine. Håper hjelpeapparatet er der for deg ❤️ 

Takk. ❤️

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 23a16...091

[AnonymBruker]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Mulig jeg er innbilsk nå, men er jeg den andre? 

Ja, du er den andre jeg tenkte på. Ønsker dere begge alt av positiv energi og nye krefter til å kjempe videre. Mist ikke håpet noen av dere!

Anonymkode: 23a16...091

[RamonaK]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er den andre jeg tenkte på. Ønsker dere begge alt av positiv energi og nye krefter til å kjempe videre. Mist ikke håpet noen av dere!

Anonymkode: 23a16...091

Takk for omtanken, ❤️ jeg må innrømme at hypomanien er som sendt fra Gud. Jeg hadde tenkt til å ta livet mitt i dag, men så ble jeg hypoman istedet. Kanskje det er skjebnen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk for omtanken, ❤️ jeg må innrømme at hypomanien er som sendt fra Gud. Jeg hadde tenkt til å ta livet mitt i dag, men så ble jeg hypoman istedet. Kanskje det er skjebnen. 

Så rart at du nevner dette med Gud og skjebnen. Jeg har flere ganger opplevd at Gud griper inn når det trengs som mest. Jeg er veldig takknemlig for om mine bønner nådde fram til hjelp. Prøv å bruke den oppstemte perioden til noe positivt for deg selv.

Anonymkode: 23a16...091

[RamonaK]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så rart at du nevner dette med Gud og skjebnen. Jeg har flere ganger opplevd at Gud griper inn når det trengs som mest. Jeg er veldig takknemlig for om mine bønner nådde fram til hjelp. Prøv å bruke den oppstemte perioden til noe positivt for deg selv.

Anonymkode: 23a16...091

Ja, det er jo mulig at de gjorde det.

Ja jeg skal prøve, men jeg har tendens til å bli en slags tornado som bare etterlater kaos og ødeleggelse. 

[Glitter]

På 12.9.2020 den 15.29, AnonymBruker skrev:

Ja, du er den andre jeg tenkte på. Ønsker dere begge alt av positiv energi og nye krefter til å kjempe videre. Mist ikke håpet noen av dere!

Anonymkode: 23a16...091

Takk for det. Jeg er bare på et veldig veldig mørkt sted om dagen. Er så vidt jeg holder hodet over vannet. Eller, jeg falt jo ut i rusen igjen, men har vært noen dager uten nå. Så derfor har jeg mistet motivasjon eller hva jeg skal si, til å være så aktiv på DOL. Og mine foreldre går konstant bekymret for at jeg skal ta livet mitt. Eller fortsette å ruse meg da. Jeg er gift for de rundt meg. Er ikke mer håp. Det har jeg funnet ut. Er hos min mor nå for jeg greier ikke å ta vare på meg selv. Jeg burde bo i bemannet bolig, men det er det lite av her. Men hvilket liv er det nå å bo på en sånn plass. Nei som jeg sa. Alt er mørkt. 

[Eva Sofie]

4 timer siden, Glitter skrev:

Er hos min mor nå for jeg greier ikke å ta vare på meg selv. Jeg burde bo i bemannet bolig, men det er det lite av her. Men hvilket liv er det nå å bo på en sånn plass. Nei som jeg sa. Alt er mørkt. 

Hvilket liv sier du - men når du da ser på de reelle levbare valgalternativene dine gitt at døden ikke er noen utvei: Hva er best av å bo hjemme hos mamma i den tilstanden du er i nå eller bemannet bolig? For øvrig veldig snilt av din mor å stille opp slik hun gjør. Klarer du likevel å ha en form for hverdag hos din mor eller er du gjest som blir servert til alle måltider og som trenger å yte minimalt? Jeg tenker jo at det i det minste ville være positivt for deg psykisk å ha et minimum av plikter å følge opp mens du bor hos din mor. Det har jo t.o.m. voksne tenåringer som bor hjemme

[Glitter]

10 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hvilket liv sier du - men når du da ser på de reelle levbare valgalternativene dine gitt at døden ikke er noen utvei: Hva er best av å bo hjemme hos mamma i den tilstanden du er i nå eller bemannet bolig? For øvrig veldig snilt av din mor å stille opp slik hun gjør. Klarer du likevel å ha en form for hverdag hos din mor eller er du gjest som blir servert til alle måltider og som trenger å yte minimalt? Jeg tenker jo at det i det minste ville være positivt for deg psykisk å ha et minimum av plikter å følge opp mens du bor hos din mor. Det har jo t.o.m. voksne tenåringer som bor hjemme

Jeg bor bare hos mamma i noen dager til jeg kommer meg litt mer både fysisk og psykisk. Har kjørt kroppen ganske hardt i det siste kan man si. Så å feks lage middag har jeg ikke vært i stand til ennå. Men skal prøve å hjelpe til i dag. Vi gikk jo en liten tur i går. Så må jeg jo tilbake til egen hverdag etter hvert, men akkurat nå handler det om å holde ut fram til planlagt innleggelse den 29. Være hos mamma når det trengs for å unngå akuttinnleggelse. Det er så stappfullt der nå så jeg unngår det så langt det lar seg gjøre. Selv om jeg vanligvis ville vært innlagt i denne tilstanden. 

Jeg har bare mistet troen på meg selv. Jeg var for første gang SÅ skråsikker i mars på at nå kom jeg aldri til å ruse meg igjen. Men så skjedde det likevel da det for meg kun var to alternativ og det var døden eller rusen. Hadde jo nettopp vært innlagt tross alt. Så hvordan jeg skal klare å ikke på nytt ruse meg igjen om noen mnd og på nytt bli grovt utnyttet både økonomisk, emosjonelt og seksuelt. Dere skulle bare visst hva jeg lar meg selv bli utsatt for, men jeg vet ikke av noe annet. Vært slik siden jeg var 15. Er derfor jeg unngår menn i nykter tilstand, men så ruser jeg meg og ja...Sliter med ting som skjedde nok en gang. 

Etter forrige sprekk vokste det i det minste fram en vilje til å kjempe og at jeg skulle klare å snu om på ting. Denne gangen er jeg bare helt motløs. Selv om jeg ikke ruset meg like hardt som sist.