Er dette angst jeg kjenner på her?

[AnonymBruker]

Opplever nå ganske plutselig å gå igjennom noe som muligens må være angst. Det startet i ettermiddag helt uten grunn og forvarsel. Hverdagen har gått som vanlig, hentet barna i barnehagen, lagte middag og dro på besøk til besteforeldrene på tampen. Underveis kjente jeg det bygget seg opp en ekkel klump i magen. Som når noen skremmer deg...bare at følelsen i kroppen som da vanligvis går over etter ca 30 sekund, bare varte og varte... Jeg følte meg redd, uten at det var noe som utløste det. Var skjelven og innimellom litt kvalm. Det ville ikke slippe taket uansett hva jeg gjorde. Gikk lang kveldstur i frisk luft etter at ungene hadde lagt seg og har spist og drukket godt. Først nå har det blitt lettere, en time etter at jeg tok en Sereoquel jeg har fått foreskrevet av legen til å sove på ved behov. Så nå skal jeg ihvertfall forhåpentligvis få sove. Men uten hadde jeg nok ligget lys våken, for denne følelsen er uutholdelig grusom. Ville heller brukket et ben enn å hatt det slik over lengre tid. Noen med angsterfaring som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen? Har opplevd et par tilfeller av panikkangst tidligere i livet, men dette er annerledes. Panikkangst går over i løpet av kortere tid og blir fort ‘glemt’. Dette vil jo ikke gi slipp. Dagen derpå klassisk fylleangst kan minne litt. Men nå er det så mange år siden jeg har drukket alkohol at jeg nesten ikke husker hvordan det var.

Hvor lang tid må det gå før en evt får en angstdiagnose? Kan man få angstdempende foreskrevet ved behov ved å legge frem slike episoder for legen? Nå ser det jo heldigvis ut til at Sereoquel jeg allerede har resept på hjelper, men det kan jeg jo ikke ta på dagtid da det slår meg helt ut som en zombie og jeg må fungere som småbarnsmor.

Sist men ikke minst, har dere noen gode tips til hvordan best mulig håndtere dette imens det pågår? Og kan jeg forvente å våkne opp med den samme følelsen i morgen tidlig eller vil det mest sannsynlig ha sluppet taket da? 
 

Hjelp.

Anonymkode: 432bb...3b2

[usikker]

Hvordan går det med deg i dag? 
Fikk du sove i natt?
Første steg, om du trenger hjelp, er å ta kontakt med fastlegen.. da kan du få god veiledning om veien videre.

Har du hatt det sånn før? Kanskje det var et sjeldent tilfelle i går, en reaksjon som har bygget seg opp over tid? 
En reaksjon på lite søvn/stress/engstelse?
Vær forsiktig med angstdempende, beroligende tabl er lett å bli glad i... 
Dersom du har hatt/har stadig problemer med slik angst, kan dere vurdere ssri? Det er Antidepresiva, og noen varianter kan også
ha effekt på angst.

Ellers vil jeg råde deg til å be om henvisning til psykolog, det bør vel helst være førstevalget 👍🏼 Kanskje det kan hjelpe deg å få snakket med noen? 
 

Håper du har hatt en fin dag i dag🌸
selv om du ikke har fått så mange svar, er jeg sikker på at det er mange her inne som kjenner seg igjen i hvordan du hadde det i går. Klem til deg

[AnonymBruker]

Takk for fint svar❤️
 

Følelsen var helt forsvunnet da jeg sto opp dagen etter og har ikke vist seg igjen siden. Veldig spesiell erfaring dette. Men tror nok du kan ha rett i at det kan ha vært stress og lite søvn bygget seg opp over tid. Samt litt for stort inntak av koffein. Har nemlig kjent på lignende følelse ved inntak av store mengder koffein tidligere. Tenker jeg tar en dag av gangen og søker hjelp om det skjer flere ganger. Jeg utredes nemlig for revmatiske sykdom/symptomer som de forrløpig ikke finner helt utav. Så er så redd for at jeg vil bli en slik klassisk pasient som ikke blir tatt på alvor fordi de tenker smertene/symptomene mine skyldes psyken... Har fått høre nok historier om det hos andre. Så kontakt med legen for dette blir nok siste utvei. Kun hvis disse episodene gjentar seg ofte.

Igjen takk for omsorgsfullt svar, det varmet❤️

Anonymkode: 432bb...3b2