Fortsatt sterk als angst

[ISW]

1 minutt siden, Millee89 skrev:

Jeg er villig til det meste. Jeg skal høre hva psykolog og lege sier. Tusen takk 

Det hjalp meg i alle fall  

[Millee89]

14 minutter siden, ISW skrev:

Det hjalp meg i alle fall  

Og det er så godt å høre. 
hvilke kroppslige symptomer slet du med? I forhold til angsten.. 

[AnonymBruker]

Har tenkt sånn på deg! Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: e3fd5...db9

[Millee89]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2021 den 7.40):

Har tenkt sånn på deg! Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: e3fd5...db9

Til tider like grusomt... 

Leamus til tider. Følelse av tynnere bein. Det har ikke gått bort. MEN jeg har jo ingen svekkelse og kan gå som normalt. Ettersom det er gått så lang tid har jeg nå skjønt det kanskje ER angst... men jeg blir fortsatt livredd. Bare ikke like ofte som før, så kanskje jeg er på vei til å bli bedre? 
Prøver også å akseptere jeg er dødelig med hjelp av psykologen, DET syns jeg er vanskelig. Men jeg er noe bedre der også. Skjønner jo at jeg ikke kan styre hva som skal skje med meg. 
men fy søren... dette har vært tøft i snart to år altså. Ironisk nok har jeg vært så redd for dødelig sykdom, men samtidig vurdert å ta livet mitt. For det har vært så tøft å våkne til det samme vonde hver dag...er glad jeg ba om hjelp, har fått diagnosen generalisert angstlidelse og helseangst (står iallfall det) 

[AnonymBruker]

Millee89 skrev (På 19.9.2020 den 20.28):

Hei. Har skrevet innlegg her inne før også. Og flere her klarte få meg til å lande litt en periode og riste virkeligheten i meg..... 

Sliter ennå med ekstrem als angst og generell helseangst. Slitt med helseangst siden 2015, men i noen år var den bedre. Etter Mars 2019 har den vært helt ille igjen...da trodde jeg at jeg hadde svulst på hjernen, tarmkreft og diverse annet i flere mnd. Stresset og gråt meg i søvn. Mistet også et barn i magen på denne tiden, som ikke gjorde meg mindre stresset og sår. August 2019 begynte leamus å komme. Overalt. Masse i beina. Rumpa. Tommelen. Øynene osv. Tenkte als. Svigerfar døde av dette. Han opplevde ikke leamus, men at foten ikke fungerte en dag. Vet leamus kan være forbundet til ALS. 
Og det har gitt meg total angst. 
Dette har preget livet mitt HVER dag i over et år. Kanskje var det mest leamus i det ene beinet og da var det frem med målebåndet på det beinet. Jammen så det kanskje tynnere ut også. Men der jeg syns det ser ut som 7 cm ulikhet, så viser det kanskje 0,4 cm forskjell og sånn har det vært i et år nå. Men for meg ser det tynnere og tynnere ut. Leamusen er der ennå. Jeg sover nesten ikke... mannen min er helt ødelagt av å høre om meg og angsten min. Han har vært med meg til lege på volvat både i februar, mars og mai. Han testet meg nevrologisk og jeg klarte alle bevegelser. Mener leamusen kommer av mitt høye stressnivå. Samme mener fastlegen min. Samme mener også legene jeg har skrevet til + nevrolog. Han skrev at muskelen hadde ikke blitt tynn FØR begelsesproblemer uansett og at vi mennesker er ikke symmetriske. 
En vikarlege henviste meg til nevrolog ifjor egentlig (fordi ho ville VISE meg at jeg ikke er syk) men han jeg fast går til hos volvat frarådet meg sterkt unødvendige undersøkelser for å roe angst, for det er en stygg sirkel.... 

Så jeg innbiller meg tynt bein (men som kanskje ikke er veldig tynt) 
Ekstremt mye leamus her og der.... kan kjenne det durer i beina+ leamus...

fikk et barn for to uker siden og nå er det bare verre med leamus.... 

og desto større dødsangst.... 

Mannen min sier jeg er skikkelig syk av angst nå og han er helt fortvilet..... føles som jeg sliter han ut med dette. 

Har flere slitt med mye leamus??? 
Og IKKE hatt als? Vil gjerne høre fra dere... 

Kan noen av dere gi meg noen gode råd? Eller betrygge meg? 

Jeg føler jeg spises opp av angst eller als.....føler jeg skal dø.... er helt ødelagt... gråter hver dag.
 

psykolog har ikke hjulpet mye.... hjemme kommer tankene igjen 

Hei, jeg har hatt mye leamus oppigjennom. Har ingen muskel eller leddproblemer tror jeg. Det er normalt og noe alle opplever tror jeg. Tror det er musklene som blir litt slitne når vi spenner oss mye og overtenker. Er hudkreft i familien min og jeg har plutselig fått masse utslett og sånt. Jeg slet mye med angst pga frykt for hudkreft, fordi jeg har veldig lys hud og jeg var avhengig av å sole meg og bli brun, klarte ikke å stoppe og fikk masse små føflekker. Var også skikkelig redd for blodpropp og slag en periode for mange år siden, mtp på at jeg pluselig ble følelsesløs i ene delen av ansiktet, plutselig blødde neseblod og fikk et press i hodet, men dette var pga en visdomstann.

jeg tror det beste du kan gjøre er å akseptere tankene som kommer også fortelle deg selv at det går bra gjentatte ganger og bare er tanker. Det er da viktig å ha ro rundt deg, at du er ute i naturen, eller ligger i senga etc, eller holder rundt mannen din eller barnet ditt. Meditasjon hjelper også og yoga fungerer veldig bra på uro og angst og sånt. 

Anonymkode: 49d14...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei, jeg har hatt mye leamus oppigjennom. Har ingen muskel eller leddproblemer tror jeg. Det er normalt og noe alle opplever tror jeg. Tror det er musklene som blir litt slitne når vi spenner oss mye og overtenker. Er hudkreft i familien min og jeg har plutselig fått masse utslett og sånt. Jeg slet mye med angst pga frykt for hudkreft, fordi jeg har veldig lys hud og jeg var avhengig av å sole meg og bli brun, klarte ikke å stoppe og fikk masse små føflekker. Var også skikkelig redd for blodpropp og slag en periode for mange år siden, mtp på at jeg pluselig ble følelsesløs i ene delen av ansiktet, plutselig blødde neseblod og fikk et press i hodet, men dette var pga en visdomstann.

jeg tror det beste du kan gjøre er å akseptere tankene som kommer også fortelle deg selv at det går bra gjentatte ganger og bare er tanker. Det er da viktig å ha ro rundt deg, at du er ute i naturen, eller ligger i senga etc, eller holder rundt mannen din eller barnet ditt. Meditasjon hjelper også og yoga fungerer veldig bra på uro og angst og sånt. 

Anonymkode: 49d14...322

Glemte å nevne at det hjelper å drive på med noe som stjeler oppmerksomheten din, gjør deg sliten/trøtt og eller glad og avslappet. Jeg lar ofte tankene bare komme og prøver å holde på med noe også bare forsvinner de etterhvert, eller hodet blir «lei» av de. 

Anonymkode: 49d14...322

[AnonymBruker]

Millee89 skrev (5 timer siden):

Til tider like grusomt... 

Leamus til tider. Følelse av tynnere bein. Det har ikke gått bort. MEN jeg har jo ingen svekkelse og kan gå som normalt. Ettersom det er gått så lang tid har jeg nå skjønt det kanskje ER angst... men jeg blir fortsatt livredd. Bare ikke like ofte som før, så kanskje jeg er på vei til å bli bedre? 
Prøver også å akseptere jeg er dødelig med hjelp av psykologen, DET syns jeg er vanskelig. Men jeg er noe bedre der også. Skjønner jo at jeg ikke kan styre hva som skal skje med meg. 
men fy søren... dette har vært tøft i snart to år altså. Ironisk nok har jeg vært så redd for dødelig sykdom, men samtidig vurdert å ta livet mitt. For det har vært så tøft å våkne til det samme vonde hver dag...er glad jeg ba om hjelp, har fått diagnosen generalisert angstlidelse og helseangst (står iallfall det) 

Dette var positivt å lese, synes jeg. Forstår at deg fremdeles er veldig vanskelig, men at du har tatt noen små (store) skritt vekk fra den altoppslukende angsten som kontrollerte deg. Jeg håper du fortsetter det gode arbeidet og at du vil oppleve og få bedre og bedre kontroll over angsten. 

Anonymkode: e3fd5...db9

[Millee89]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette var positivt å lese, synes jeg. Forstår at deg fremdeles er veldig vanskelig, men at du har tatt noen små (store) skritt vekk fra den altoppslukende angsten som kontrollerte deg. Jeg håper du fortsetter det gode arbeidet og at du vil oppleve og få bedre og bedre kontroll over angsten. 

Anonymkode: e3fd5...db9

Tusen takk for gode ord ❤️❤️

[Leetha]

Lurer veldig på hvordan det går med deg? Jeg opplever nemlig akkurat det samme nå. Angst, uro og leamus. Startet når denne sykdommen kom i nær familie.