Fortsatt sterk als angst

[Millee89]

Hei. Har skrevet innlegg her inne før også. Og flere her klarte få meg til å lande litt en periode og riste virkeligheten i meg..... 

Sliter ennå med ekstrem als angst og generell helseangst. Slitt med helseangst siden 2015, men i noen år var den bedre. Etter Mars 2019 har den vært helt ille igjen...da trodde jeg at jeg hadde svulst på hjernen, tarmkreft og diverse annet i flere mnd. Stresset og gråt meg i søvn. Mistet også et barn i magen på denne tiden, som ikke gjorde meg mindre stresset og sår. August 2019 begynte leamus å komme. Overalt. Masse i beina. Rumpa. Tommelen. Øynene osv. Tenkte als. Svigerfar døde av dette. Han opplevde ikke leamus, men at foten ikke fungerte en dag. Vet leamus kan være forbundet til ALS. 
Og det har gitt meg total angst. 
Dette har preget livet mitt HVER dag i over et år. Kanskje var det mest leamus i det ene beinet og da var det frem med målebåndet på det beinet. Jammen så det kanskje tynnere ut også. Men der jeg syns det ser ut som 7 cm ulikhet, så viser det kanskje 0,4 cm forskjell og sånn har det vært i et år nå. Men for meg ser det tynnere og tynnere ut. Leamusen er der ennå. Jeg sover nesten ikke... mannen min er helt ødelagt av å høre om meg og angsten min. Han har vært med meg til lege på volvat både i februar, mars og mai. Han testet meg nevrologisk og jeg klarte alle bevegelser. Mener leamusen kommer av mitt høye stressnivå. Samme mener fastlegen min. Samme mener også legene jeg har skrevet til + nevrolog. Han skrev at muskelen hadde ikke blitt tynn FØR begelsesproblemer uansett og at vi mennesker er ikke symmetriske. 
En vikarlege henviste meg til nevrolog ifjor egentlig (fordi ho ville VISE meg at jeg ikke er syk) men han jeg fast går til hos volvat frarådet meg sterkt unødvendige undersøkelser for å roe angst, for det er en stygg sirkel.... 

Så jeg innbiller meg tynt bein (men som kanskje ikke er veldig tynt) 
Ekstremt mye leamus her og der.... kan kjenne det durer i beina+ leamus...

fikk et barn for to uker siden og nå er det bare verre med leamus.... 

og desto større dødsangst.... 

Mannen min sier jeg er skikkelig syk av angst nå og han er helt fortvilet..... føles som jeg sliter han ut med dette. 

Har flere slitt med mye leamus??? 
Og IKKE hatt als? Vil gjerne høre fra dere... 

Kan noen av dere gi meg noen gode råd? Eller betrygge meg? 

Jeg føler jeg spises opp av angst eller als.....føler jeg skal dø.... er helt ødelagt... gråter hver dag.
 

psykolog har ikke hjulpet mye.... hjemme kommer tankene igjen 

[Worrisome Plenty]

Du ber om at vi skal betrygge deg. Du har allerede blitt betrygget av masse leger og nevrologer. Jo mer du søker etter å bli beroliget jo oftere trenger du det. Det er ikke sånn det skal være. Det føles kansjke godt der og da så går det over og du trenger en ny betryggelse.

 

Jeg vet du ikke klarer å slutte. Hva med hypokonderklinikken? Har du prøvd den?  Jeg har leamus støtt og stadig, men det er knapt så jeg registrerer det. Jeg har selv helseangst, men har sluttet med å oppsøke en masse leger.

[Worrisome Plenty]

På det året siden sist du var her, ville en sykdom som ALS gjort deg veldig syk, du er ikke syk nå så da har du ikke ALS.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Worrisome Plenty skrev:

På det året siden sist du var her, ville en sykdom som ALS gjort deg veldig syk, du er ikke syk nå så da har du ikke ALS.

Jeg jobber på nevrologisk avd og kan signere på dette. Du har ikke ALS. Oppsøk lege og få startet opp med noe ssri mot angsten din. Hormonene etter fødsel gjør alt verre ifht angsten nå. Been there myself! 
jeg fikk barn for noen mnd siden og «klikket» helt med angst. Det ble så ille at jeg hadde KONSTANT angst/helseangst døgnet rundt, gråt og fungerte ikke. Jeg var helt ødelagt tilslutt og kjempedårlig. Begynte på cipralex og økte raskt opp til 20mg, fikk ganske rask effekt. Du vil bli bedre❤️

Anonymkode: 4b34c...1ce

[frosken]

3 timer siden, Millee89 skrev:

Hei. Har skrevet innlegg her inne før også. Og flere her klarte få meg til å lande litt en periode og riste virkeligheten i meg..... 

Sliter ennå med ekstrem als angst og generell helseangst. Slitt med helseangst siden 2015, men i noen år var den bedre. Etter Mars 2019 har den vært helt ille igjen...da trodde jeg at jeg hadde svulst på hjernen, tarmkreft og diverse annet i flere mnd. Stresset og gråt meg i søvn. Mistet også et barn i magen på denne tiden, som ikke gjorde meg mindre stresset og sår. August 2019 begynte leamus å komme. Overalt. Masse i beina. Rumpa. Tommelen. Øynene osv. Tenkte als. Svigerfar døde av dette. Han opplevde ikke leamus, men at foten ikke fungerte en dag. Vet leamus kan være forbundet til ALS. 
Og det har gitt meg total angst. 
Dette har preget livet mitt HVER dag i over et år. Kanskje var det mest leamus i det ene beinet og da var det frem med målebåndet på det beinet. Jammen så det kanskje tynnere ut også. Men der jeg syns det ser ut som 7 cm ulikhet, så viser det kanskje 0,4 cm forskjell og sånn har det vært i et år nå. Men for meg ser det tynnere og tynnere ut. Leamusen er der ennå. Jeg sover nesten ikke... mannen min er helt ødelagt av å høre om meg og angsten min. Han har vært med meg til lege på volvat både i februar, mars og mai. Han testet meg nevrologisk og jeg klarte alle bevegelser. Mener leamusen kommer av mitt høye stressnivå. Samme mener fastlegen min. Samme mener også legene jeg har skrevet til + nevrolog. Han skrev at muskelen hadde ikke blitt tynn FØR begelsesproblemer uansett og at vi mennesker er ikke symmetriske. 
En vikarlege henviste meg til nevrolog ifjor egentlig (fordi ho ville VISE meg at jeg ikke er syk) men han jeg fast går til hos volvat frarådet meg sterkt unødvendige undersøkelser for å roe angst, for det er en stygg sirkel.... 

Så jeg innbiller meg tynt bein (men som kanskje ikke er veldig tynt) 
Ekstremt mye leamus her og der.... kan kjenne det durer i beina+ leamus...

fikk et barn for to uker siden og nå er det bare verre med leamus.... 

og desto større dødsangst.... 

Mannen min sier jeg er skikkelig syk av angst nå og han er helt fortvilet..... føles som jeg sliter han ut med dette. 

Har flere slitt med mye leamus??? 
Og IKKE hatt als? Vil gjerne høre fra dere... 

Kan noen av dere gi meg noen gode råd? Eller betrygge meg? 

Jeg føler jeg spises opp av angst eller als.....føler jeg skal dø.... er helt ødelagt... gråter hver dag.
 

psykolog har ikke hjulpet mye.... hjemme kommer tankene igjen 

Det er mange som får sterke psykiske reaksjoner i etterkant av en fødsel. I slike tilfeller er det svært viktig at du får hjelp fra behandlingsapparatet, slik at du kan fungere som mor. Går du hos psykolog for tiden og hva sier i så fall vedkommende om situasjonen?

[Millee89]

22 minutter siden, frosken skrev:

Det er mange som får sterke psykiske reaksjoner i etterkant av en fødsel. I slike tilfeller er det svært viktig at du får hjelp fra behandlingsapparatet, slik at du kan fungere som mor. Går du hos psykolog for tiden og hva sier i så fall vedkommende om situasjonen?

Gir meg mange verktøy, men de glemmer jeg når angsten tar meg. 
sa også samme som deg... at etter fødsel kan alt forsterkes grunnet lite søvn, hormoner og opplevelsen rundt fødsel osv. Og det forstår jeg at kan skje for mange. Men for meg er det kun als tanken som plager meg, at jeg nesten VET jeg har det eller innbiller meg sykdommen så sterkt.... 

[frosken]

17 minutter siden, Millee89 skrev:

Gir meg mange verktøy, men de glemmer jeg når angsten tar meg. 
sa også samme som deg... at etter fødsel kan alt forsterkes grunnet lite søvn, hormoner og opplevelsen rundt fødsel osv. Og det forstår jeg at kan skje for mange. Men for meg er det kun als tanken som plager meg, at jeg nesten VET jeg har det eller innbiller meg sykdommen så sterkt.... 

Det høres ikke helt troverdig ut at du har det helt ok bortsett fra tanken om als, - siden du sier at din mann er fortvilet over din tilstand? Hvordan har du det sammen med barnet? Forsvinner angsten når du er sammen med barnet?

[Millee89]

25 minutter siden, frosken skrev:

Det høres ikke helt troverdig ut at du har det helt ok bortsett fra tanken om als, - siden du sier at din mann er fortvilet over din tilstand? Hvordan har du det sammen med barnet? Forsvinner angsten når du er sammen med barnet?

Mente at det er den tanken som er det som gir meg mest angst.... 

angsten kan ofte forsvinne litt når jeg driver med barnet eller generelt klarer holde meg veldig opptatt.... men så er den der så fort jeg kanskje prøver slappe av igjen.... 

barnet er veldig etterlengtet, så nyter være med det.... men samtidig blir jeg jo redd for å dø ifra det 

[Millee89]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber på nevrologisk avd og kan signere på dette. Du har ikke ALS. Oppsøk lege og få startet opp med noe ssri mot angsten din. Hormonene etter fødsel gjør alt verre ifht angsten nå. Been there myself! 
jeg fikk barn for noen mnd siden og «klikket» helt med angst. Det ble så ille at jeg hadde KONSTANT angst/helseangst døgnet rundt, gråt og fungerte ikke. Jeg var helt ødelagt tilslutt og kjempedårlig. Begynte på cipralex og økte raskt opp til 20mg, fikk ganske rask effekt. Du vil bli bedre❤️

Anonymkode: 4b34c...1ce

Har faktisk tenkt på medisiner ja, for første gang i mitt liv. Men det er vel ikke noe nederlag det.... heller det og kanskje få det bedre enn å ha det sånn her...

[AnonymBruker]

10 timer siden, Millee89 skrev:

Har faktisk tenkt på medisiner ja, for første gang i mitt liv. Men det er vel ikke noe nederlag det.... heller det og kanskje få det bedre enn å ha det sånn her...

Det er overhodet ikke noe nederlag!! Men noe som derimot kan forbedre livskvaliteten din betraktelig:) du burde fokusere på babyen og den herlige tiden nå, istedet for å ha det slik. Få deg time hos legen din i morgen. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

[Millee89]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er overhodet ikke noe nederlag!! Men noe som derimot kan forbedre livskvaliteten din betraktelig:) du burde fokusere på babyen og den herlige tiden nå, istedet for å ha det slik. Få deg time hos legen din i morgen. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Ja.. det er sant. Jeg vil jo ikke ha det sånn her. Blir utslitt av meg selv og mine tanker. 
takk for at du svarte meg ❤️

[Millee89]

På 19.9.2020 den 20.37, Worrisome Plenty skrev:

Du ber om at vi skal betrygge deg. Du har allerede blitt betrygget av masse leger og nevrologer. Jo mer du søker etter å bli beroliget jo oftere trenger du det. Det er ikke sånn det skal være. Det føles kansjke godt der og da så går det over og du trenger en ny betryggelse.

 

Jeg vet du ikke klarer å slutte. Hva med hypokonderklinikken? Har du prøvd den?  Jeg har leamus støtt og stadig, men det er knapt så jeg registrerer det. Jeg har selv helseangst, men har sluttet med å oppsøke en masse leger.

Jeg skal spørre legen hvordan man få komme til den klinikken. Har hørt han er super på denne type angst... 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Millee89 skrev:

Jeg skal spørre legen hvordan man få komme til den klinikken. Har hørt han er super på denne type angst... 

Har du ordnet deg legetime?

Anonymkode: 4b34c...1ce

[kupton]

ALS er en forferdelig sykdom. Men jeg ber deg tenke på to mulige scenarioer:

1. Tenk deg at du er svært gammel og begynner å forberede deg på slutten. Så oppsummerer du at du aldri fikk ALS,  men du har brukt og delvis ødelagt livet ditt på å være redd for den sykdommen du aldri fikk. Hvordan vil det kjennes?

2. Du går i årevis og har angst for ALS. Du går til legen for undersøkelse, og så sier hun at du har fått kreft. Du har brukt hele livet på å bekymre deg for feil sykdom. Hvordan vil det kjennes?

[Millee89]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du ordnet deg legetime?

Anonymkode: 4b34c...1ce

Ja fikk på onsdag 

[Millee89]

42 minutter siden, kupton skrev:

ALS er en forferdelig sykdom. Men jeg ber deg tenke på to mulige scenarioer:

1. Tenk deg at du er svært gammel og begynner å forberede deg på slutten. Så oppsummerer du at du aldri fikk ALS,  men du har brukt og delvis ødelagt livet ditt på å være redd for den sykdommen du aldri fikk. Hvordan vil det kjennes?

2. Du går i årevis og har angst for ALS. Du går til legen for undersøkelse, og så sier hun at du har fått kreft. Du har brukt hele livet på å bekymre deg for feil sykdom. Hvordan vil det kjennes?

Da hadde jeg kanskje kjent veldig på hvordan jeg sløste bort dagene som kunne vært fine..... med familien min. Verdifull tid som jeg da hadde sløst bort på angst og unødvendige bekymringer. 
 

Jeg begynte jo å få leamus for over er år siden men en gang i denne perioden klarte jeg faktisk å «bry meg mindre»... 

jeg sa til meg selv: ok, så har jeg als. Får ikke gjort noe med den sykdommen uansett. Var grusomt å liksom innfinne meg med en sånn sykdom, men da følte jeg iallfall ikke at jeg sløste vekk dagene mine.... men nå er angsten like ille igjen og jeg klarer overhodet ikke kontrollere den... 😏😏

[ISW]

21 timer siden, Millee89 skrev:

Da hadde jeg kanskje kjent veldig på hvordan jeg sløste bort dagene som kunne vært fine..... med familien min. Verdifull tid som jeg da hadde sløst bort på angst og unødvendige bekymringer. 
 

Jeg begynte jo å få leamus for over er år siden men en gang i denne perioden klarte jeg faktisk å «bry meg mindre»... 

jeg sa til meg selv: ok, så har jeg als. Får ikke gjort noe med den sykdommen uansett. Var grusomt å liksom innfinne meg med en sånn sykdom, men da følte jeg iallfall ikke at jeg sløste vekk dagene mine.... men nå er angsten like ille igjen og jeg klarer overhodet ikke kontrollere den... 😏😏

Du må huske at all helseangst «lager» symptomer på det du er redd for. Hvis man er redd for nevrologiske lidelser kjenner man leamus og muskelsvakhet. Hvis man er redd for hjertesykdom får man hjertebank og brystsmerter, litt avhengig av hvilken hjertesykdom man er redd for. Da jeg var redd for psykisk sykdom fikk jeg «falske» selvmordstanker. Du må ikke se på symptomene dine som noe bevis for at sykdommen du er redd for. 
 

Medisiner har generelt lite effekt ved helseangst. Jeg vil (noe uprofesjonelt) si at der medisiner kan virke på angstreaksjonen, så er det holdningen til liv og død og uforutsigbarhet som må forandres. Det er et oppgjør du selv må ta og ikke noe medisiner kan gjøre. 

[Millee89]

2 timer siden, ISW skrev:

Du må huske at all helseangst «lager» symptomer på det du er redd for. Hvis man er redd for nevrologiske lidelser kjenner man leamus og muskelsvakhet. Hvis man er redd for hjertesykdom får man hjertebank og brystsmerter, litt avhengig av hvilken hjertesykdom man er redd for. Da jeg var redd for psykisk sykdom fikk jeg «falske» selvmordstanker. Du må ikke se på symptomene dine som noe bevis for at sykdommen du er redd for. 
 

Medisiner har generelt lite effekt ved helseangst. Jeg vil (noe uprofesjonelt) si at der medisiner kan virke på angstreaksjonen, så er det holdningen til liv og død og uforutsigbarhet som må forandres. Det er et oppgjør du selv må ta og ikke noe medisiner kan gjøre. 

Ja... er det «alle» sier og. Angsten lager symptomer... og jeg kan godt tro på det, jeg kan virkelig det. Har høre det av så mange andre også som har opplevd lignende. Føler bare jeg kom i en ekstremt ond sirkel da leamusen startet og jeg deretter ble fokusert på at beina ikke er helt like. Kanskje har de alltid vært sånn i formen, men jeg har liksom aldri målt og tatt bilder av de før osv. Og når jeg ser forskjellen blir jeg helt panisk... redd der da er muskelsvinn pga als. Litt rart de ser ulike ut uten at målebåndet viser noe særlig men... jeg ser jo at det kanskje da taler MOT als heldigvis. Ville tro målebånd da viste stor forskjell. Den største ulikheten jeg måler er som skrevet Max 0,4/5 sånn ca.... jeg må nok gjøre som du sier- ta er oppgjør med meg selv og tro at dette er angsten som gjør mot meg..... jeg syns ikke det er så kjekt å stå opp om morgen og vite det blir en like angstpreget dag. Vil så gjerne klare å styre vekk den angsten og de dårlige tankene. 

[AnonymBruker]

Må bare få si at medisiner hjalp meg mot min ekstreme helseangst/angst..:) nå tenker jeg ikke særlig over slike ting lenger og er heller ikke redd for å bli syk av det ene eller det andre

Anonymkode: 4b34c...1ce

[Millee89]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få si at medisiner hjalp meg mot min ekstreme helseangst/angst..:) nå tenker jeg ikke særlig over slike ting lenger og er heller ikke redd for å bli syk av det ene eller det andre

Anonymkode: 4b34c...1ce

Tror du at du var «like syk» som meg? 
opplevde du lignende symptomer og begynte innbille deg ting?