Jeg har lært i terapi at å bli møtt med stumhet/ingen respons kan være like skadelig som å bli utsatt for fysisk vold. Hvordan ble du møtt/sett i oppveksten?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med stille foreldre. Ingenting ble snakket om. Jeg har unnvikende pf-diagnose i dag (sier ikke at dette er deres feil).

Anonymkode: 7e3f7...fa7

[psykedeliker]

Uten kontekst fremstår dette som et merkelig utsagn.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Uten kontekst fremstår dette som et merkelig utsagn.

 Beklager det. Jeg og terapeuten pratet om perioder i livet (som var krevende for mine foreldre) da en av dem sluttet å prate/gi respons. 

Anonymkode: 7e3f7...fa7

[psykedeliker]

I tråd med mitt prinsipprogram vil jeg selvfølgelig anbefalte konfrontasjon som terapeutisk metode her.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

I tråd med mitt prinsipprogram vil jeg selvfølgelig anbefalte konfrontasjon som terapeutisk metode her.

Konfrontere foreldre mener du? Når du er et barn og ikke kjenner til annet?

Anonymkode: 7e3f7...fa7

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Konfrontere foreldre mener du? Når du er et barn og ikke kjenner til annet?

Nei, konfrontere dem i voksen alder som en del av egen tilfriskningsprosess.

[AnonymBruker]

8 minutes ago, psykedeliker said:

I tråd med mitt prinsipprogram vil jeg selvfølgelig anbefalte konfrontasjon som terapeutisk metode her.

Har ditt prinsippprogram ledet til gode utfall så langt?

Anonymkode: 76d89...86b

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ditt prinsippprogram ledet til gode utfall så langt?

100% suksessrate, forutsatt korrekt gjennomføring.

[AnonymBruker]

2 minutes ago, psykedeliker said:

100% suksessrate, forutsatt korrekt gjennomføring.

Ok 🙄

Anonymkode: 76d89...86b

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok 🙄

Du burde prøve det selv.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (10 minutter siden):

Nei, konfrontere dem i voksen alder som en del av egen tilfriskningsprosess.

Vi har snakket vagt om det. Tror ikke det kommer noe godt utav det. Tar det med min egen psykolog.

Anonymkode: 7e3f7...fa7

[Grendel]

Jeg ble sett og hørt i oppveksten. Det har sikkert skjedd at de har vært åndsfraværende og ikke svart når jeg har snakket.

Jeg synes selvfølgelig at man bør ta barn på alvor og ikke ignorere dem. Spørsmålet er om det er hele tiden eller en gang i blant. Det er ikke uvanlig at voksne i enkelte situasjoner fortsetter å prate og bare overhører et barna.

Jeg er enig i det første innlegget til @psykedeliker selv om resten av innleggene virker som trolling. 

Det kan sikkert være verre å bli ignorert enn å få juling, men hvor havner vi hvis vi sidestiller alt? Jeg ville heller blitt ignorert litt enn å få litt bank. Jeg ville heller blitt ignorert hele tiden enn å få bank hele tiden.