Eupf

[AnonymBruker]

Min mann (56 år) har diagnosen Eupf. Han har også en rekke fysiske plager. 

Jeg trodde Eupf ville bli mildere med årene?

Noen ting har han også blitt mildere på. Men samtidig synes jeg han blir vanskellgere på andre områder. Utålmodighet og kritisering av meg er det vanskeligste for meg og andre rundt han.

Jeg er redd han bllr som sin far - mer og mer vanskelig. Jeg ser for meg et vanskellg liv og har ofte vurdert å gå fra ham pga det, men jeg har ikke samvittighet til å forlate en syk (og uføretrygdet) mann. På den annen side har han også gode sider som får meg til å bli værende - en kan ikke få i pose og sekk, og ingen er perfekte. Ikke sikkert jeg hadde hatt det bedre uten han heller, jeg har jo mine utfordringer selv også. 

Anonymkode: e4a66...a95

[AnonymBruker]

Han kan jo ikke være så påvirket av diagnosen i og med at han har deg. Han hadde ikke klart å ha samboer om han var alt for ille. Kanskje dere bare burde jobbe litt mer for at ting skal funke? 

Anonymkode: 071be...a47

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han kan jo ikke være så påvirket av diagnosen i og med at han har deg. Han hadde ikke klart å ha samboer om han var alt for ille. Kanskje dere bare burde jobbe litt mer for at ting skal funke? 

Anonymkode: 071be...a47

EUPF er til motsetning av hva mange tror, ikke en diagnose som kan settes i bås hvor man kan anta at alle er tilnærmet lik. Det er veldig mange kombinasjoner av symptomer og hvor sterke de ulike symptomene er for hver enkelt. Vi er ulike mennesker vi som alle andre, og noen fungerer i forhold. Andre gjør det ikke. 

Så til TS: Går han i behandling? Hvis ikke bør han det da det kan føre til bedring flere år tidligere enn om han ikke går i behandling. I tillegg er det jo dessverre slik at enkelte blir bare ikke betydelig bedre. Vet ikke helt hvorfor, men ser for meg at det blant annet har med selvinnsikt å gjøre og evnen til å se i øynene at det er ikke bare seg selv det går ut over. At det kan være vel så tungt å være pårørende. Igjen kommer det jo da an på hvordan symptomene kommer til uttrykk, hvor mye man lar det gå ut over sine nærmeste osv. 

Jeg forstår du er delt på dette med om du vil fortsette ditt samliv med han, men det virker jo som at du har forsøkt lenge og vært tålmodig rundt å støtte og legge til rette for at han skal bli bedre. Når det da fortsatt er som det er, så tenker jeg du må sette deg selv først. Du kan ikke la deg utslette av han. 

Jeg ble utslettet av min eks. Han har ikke EUPF, men jeg mistenker narsissisme. Han har i hvert fall dårlig med empati, høye tanker om seg selv, underkuet meg med psykisk mishandling osv. Jeg var med han i ni år. Var 16 da vi ble sammen. Helvete startet etter en mnd. Skulle dratt lenge før. Da jeg først kom meg vekk var jeg blitt så psykisk syk at jeg kom meg aldri. Og jeg har nok utviklet EUPF blant annet på grunn av han. Sier de..

Du må ta vare på deg selv. Folk med EUPF er ikke automatisk personer man bør holde seg unna. Det kommer veldig an på. Men noen er dessverre slik at en evt partner vil bli svært negativt påvirket av det over tid.