Aktiv dødshjelp

[AnonymBruker]

Tror dere at aktiv dødshjelp noen gang vil blir tillatt i Norge for selvmordskandidater?

Det er vel bedre å få kyndig og profesjonell hjelp til å dø enn at man skal forsøke selv og mislykkes. ?

Anonymkode: d42e1...db2

[kupton]

Hvis trenden med brukermedvirkning/brukerbestemmelse fortsetter fortsetter i samme tempo, tror jeg det er innført før 2030.

Endret 5. oktober 2020 av kupton

[AnonymBruker]

3 minutter siden, kupton skrev:

Hvis trenden med brukermedvirkning/brukerbestemmelse fortsetter fortsetter i samme tempo, tror jeg det er innført før 2030.

Bra! 👍

Anonymkode: d42e1...db2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Hvis trenden med brukermedvirkning/brukerbestemmelse fortsetter fortsetter i samme tempo, tror jeg det er innført før 2030.

Man tolker det som du er imot dette?

Anonymkode: f8d3e...fb5

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man tolker det som du er imot dette?

Anonymkode: f8d3e...fb5

Tja, hvem vet. Han trenger heldigvis ikke å svare. Men jeg synes at det bør bli lov hvis ønsket om å dø holder seg stabilt feks i 2 år. Og hvis medisinsk behandling og terapi ikke har ført frem. 

Tenk hvor mye staten vil tjene på dette på sikt! Alle kronisk suicidale får slippe hvis det er det de ønsker seg, og da blir det frigjort ressurser til de som ønsker å leve. 

Anonymkode: d42e1...db2

[AnonymBruker]

Jeg håper det ikke blir aktiv dødshjelp for de som er kronisk suicidale. Jeg har lært at uansett hvor tungt, vanskelig og mørkt livet kan være så kan det snu hvis man får riktig behandling og/eller får hjelp til å leve med psykdom Jeg er mye mer for at det brukes  ressurser på å forske på, forebygge og behandle de sykdommene  som fører til suicidalitet. 

Anonymkode: b90c4...fd1

[Grendel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror dere at aktiv dødshjelp noen gang vil blir tillatt i Norge for selvmordskandidater?

Det er vel bedre å få kyndig og profesjonell hjelp til å dø enn at man skal forsøke selv og mislykkes. ?

Anonymkode: d42e1...db2

Nei, det håper jeg virkelig ikke. Visse ubehagelige oppgaver kan man ikke skyve over på andre.

Tenk på hvor sinte de pårørende vil være når de får vite at en lege har drept sønnen deres. Snakk om konfliktstoff. Jeg antar man måtte hatt en nemd. Man kan tross alt ikke avlive alle 18-åringer som er deppa. Tipper nemden ville bestått av 100% psykopater siden ingen normale mennesker ville ønsket å bestemme over liv og død på den måten. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, hvem vet. Han trenger heldigvis ikke å svare. Men jeg synes at det bør bli lov hvis ønsket om å dø holder seg stabilt feks i 2 år. Og hvis medisinsk behandling og terapi ikke har ført frem. 

Tenk hvor mye staten vil tjene på dette på sikt! Alle kronisk suicidale får slippe hvis det er det de ønsker seg, og da blir det frigjort ressurser til de som ønsker å leve. 

Anonymkode: d42e1...db2

Ja det er bra at de som virkelig ønsker å dø får slippe. Selv hadde jeg gjerne tattimot en sprøyte om det hadde kommet en sprøyte imorgen som lot meg slippe all psykisk smerte jeg har nå. Uten tvil. 

Anonymkode: c1891...c5e

[AnonymBruker]

Håper det blir tillatt her til lands for kronisk suicidale. Hadde psykisk sykdom vært god nok grunn så hadde jeg reist til Sveits og gjennomført det i morgen.

Anonymkode: a5be9...595

[AnonymBruker]

1 time siden, Grendel skrev:

Nei, det håper jeg virkelig ikke. Visse ubehagelige oppgaver kan man ikke skyve over på andre.

Tenk på hvor sinte de pårørende vil være når de får vite at en lege har drept sønnen deres. Snakk om konfliktstoff. Jeg antar man måtte hatt en nemd. Man kan tross alt ikke avlive alle 18-åringer som er deppa. Tipper nemden ville bestått av 100% psykopater siden ingen normale mennesker ville ønsket å bestemme over liv og død på den måten. 

Mener du at de som utfører aktiv dødshjelp i Sveits er psykopater?

Anonymkode: 2baee...039

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er bra at de som virkelig ønsker å dø får slippe. Selv hadde jeg gjerne tattimot en sprøyte om det hadde kommet en sprøyte imorgen som lot meg slippe all psykisk smerte jeg har nå. Uten tvil. 

Anonymkode: c1891...c5e

 

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det blir tillatt her til lands for kronisk suicidale. Hadde psykisk sykdom vært god nok grunn så hadde jeg reist til Sveits og gjennomført det i morgen.

Anonymkode: a5be9...595

Jeg tenker at det ikke må bli sånn at en får gjort dette på bakgrunn av impulser. Jeg tenker mer på at dødsønskene må ha vært stabilt tilstede over feks 2 år og at sykdommen en hadde var behandlingsresistent. Hvis alternativet er å leve resten av sitt liv med uhelbredelig sykdom som medfører såpass store plager at det eneste man ønsker er å dø, så burde det være greit å få slik hjelp. For hvorfor skal det liksom være annerledes med uhelbredelig psykisk sykdom enn med uhelbredelige fysisk sykdom. 

Anonymkode: d42e1...db2

[AnonymBruker]

1 time siden, Grendel skrev:

Nei, det håper jeg virkelig ikke. Visse ubehagelige oppgaver kan man ikke skyve over på andre.

Tenk på hvor sinte de pårørende vil være når de får vite at en lege har drept sønnen deres. Snakk om konfliktstoff. Jeg antar man måtte hatt en nemd. Man kan tross alt ikke avlive alle 18-åringer som er deppa. Tipper nemden ville bestått av 100% psykopater siden ingen normale mennesker ville ønsket å bestemme over liv og død på den måten. 

Hva med foreldrene til en gutt over 18 med uhelbredelig fysisk sykdom som ALS eller kreft? Blir foreldrene sinte på legen som drepte sønnen deres da også, tror du? Når sønnen selv har søkt og fått det innvilget? Hvorfor er noen så optimistiske når det gjelder psykisk sykdom? Er det større sjanse for å bli frisk fra alvorlig psykisk sykdom enn fra alvorlig fysisk sykdom? Neppe. 

Anonymkode: d42e1...db2

[Grendel]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med foreldrene til en gutt over 18 med uhelbredelig fysisk sykdom som ALS eller kreft? Blir foreldrene sinte på legen som drepte sønnen deres da også, tror du? Når sønnen selv har søkt og fått det innvilget? Hvorfor er noen så optimistiske når det gjelder psykisk sykdom? Er det større sjanse for å bli frisk fra alvorlig psykisk sykdom enn fra alvorlig fysisk sykdom? Neppe. 

Anonymkode: d42e1...db2

Kanskje det finnes tilfeller som fremstår som opplagte, men det er de andre tilfellene jeg er opptatt av. Alle feil avgjørelser, gråsonene og grupper som presser på for å bære verdige til "hjelp". Skal leger ha reservasjonsrett? 

Best å ikke åpne den døren i det hele tatt. Det er mer enn nok folk som tar livet sitt helt uten hjelp til det praktiske.

Jeg mistenker at hele diskusjonen handler mest om å få en aksept for at man ønsker å dø. Folk ønsker kanskje at andre (helst en lege) skal anerkjenne at de har det vondt og ikke  føler noe håp. 

[Eva Sofie]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg synes at det bør bli lov hvis ønsket om å dø holder seg stabilt feks i 2 år. Og hvis medisinsk behandling og terapi ikke har ført frem. 

Tenk hvor mye staten vil tjene på dette på sikt! Alle kronisk suicidale får slippe hvis det er det de ønsker seg, og da blir det frigjort ressurser til de som ønsker å leve. 

Anonymkode: d42e1...db2

Jeg tenker nå da litt trist på at om dette hadde vært en realitet for bare 5-6 år siden, hadde jeg kanskje vært en av de som hadde ligget under jorden nå. Jeg hadde på den tiden gått 13 år i terapi, lagt bak meg mange korte og lengre innleggelser, sett lite fremgang, de mente at medisiner hadde liten effekt og anså at jeg var et tilfelle som ikke kom til å bli bedre.

Men i dag, når jeg har funnet riktig terapeut, fått riktig diagnose og selv gått inn for å bli bedre 110%, så ser jeg frem til å fortsette. Jeg er glad for at jeg ikke er et offer for aktiv dødshjelp. Jeg tror ikke jeg kan regne med å bli "som før" - for når var "før"? Alle som har vært igjennom store sykdommer, enten det er kreft, ulykker, hjerneslag e.l., blir ofte fysisk preget av det livet ut. Jeg tror likevel at mange ikke ønsker å dø av den grunn - de er tvert imot glade for at de har overlevd og nyter livet til fulle. Jeg tenker at det er rimelig å tro at psykisk sykdom også preger en person på godt og vondt. På den ene siden får man mer livserfaring, på den andre siden kan man få noen særegne trekk. Men det gjør vel alle personer?

[emilie321]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at de som utfører aktiv dødshjelp i Sveits er psykopater?

Anonymkode: 2baee...039

Nå utfører de ikke aktiv dødshjelp på suicidale.  Det er er vesentlig forskjell på folk som kan bli friske og de som ikke kan bli friske.

[Fionys]

Hvis det blir et alternativ bør leger kunne reservere seg mot å gi aktiv dødshjelp.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fionys skrev:

Hvis det blir et alternativ bør leger kunne reservere seg mot å gi aktiv dødshjelp.

Reservasjonsmuligheter er helt ok. Pasienter går bare til de som ikke har reservert seg i stedet. Akkurat som med abortspørsmålet.

Anonymkode: d42e1...db2

[AnonymBruker]

Skulle ønske dødshjelp fantes i Norge. Da hadde jeg gjort det med en gang. Sliter så med alle de psykiske diagnosene mine 😔

Anonymkode: c1891...c5e

[AnonymBruker]

Håper det snart blir debatt i Norge omaktiv dødshjelp. 

Anonymkode: c1891...c5e

[Eva Sofie]

Huff, tenker på de som i dag utfører eutanasi på mennesker. Gjør de det med lett hjerte? Hva tenker de i etterkant? Er de av den bestemte oppfatning at dette er til det beste for pasienten? Hva om man sitter der på sine eldre dager som 90-åring og tenker over livet sitt og grubler over om det nå har vært så riktig å hjelpe alle de menneskene til å ende livet, når det kanskje finnes en og annen uprøvd behandling som kunne ha virket, men som pasienten valgte å se bort ifra.

Jeg er i en Facebook-gruppe for smertepasienter og der er det flere som uttrykker at de heller skulle ønske at de var døde enn å være levende og holde ut de smertene de har i dag. En sjelden gang har et medlem ikke orket mer av livet og tatt skjeen i egen hånd fordi livet bokstavelig talt har blitt for smertefullt. Selv har jeg også store smerter for tiden og flyktige tanker som at "dette holder jeg ikke ut" (uten at jeg dermed er suicidal) streifer gjennom hodet fordi smertene gjør så vondt og smertestillende virker så dårlig. Jeg ser også for meg at ME-pasienter også er en gruppe som ville banket på døren for eutanasi og der strides jo de lærde hvor vidt dette er fysisk eller psykisk den dag i dag.

Og hva da med funksjonshemmede, ensomme og eldre som mener at de ikke har noe verdig og meningsfullt liv? Skal funksjonshemmede måtte i verste fall føle på at det beste er at man ber om eutanasi fordi man er en praktisk og økonomisk belastning for samfunnet? Jeg som har noen timer personlig assistent i uken, koster min kommune litt under en halv million i året for å få denne hjelpen som er lovpålagt, men likevel kan man lese i avisene at kommuner ser på funksjonshemmede som en utgiftspost. Eller når jeg trenger terapi i lang, lang tid, skal jeg føle på det? Nei, nei, nei! Jeg som innbygger skal ikke føle meg ansvarlig for ordninger og goder som politikerne har vedtatt at jeg har rett til om jeg oppfyller vilkårene for det. Det er ytterst få som ber om å få en funksjonshemning eller å gå i terapi av egen fri vilje fordi man selv ønsker det.

Og om man har blitt rullestolbruker i en ulykke, fått synet svært redusert eller på andre måter blitt avhengig av andre for å klare seg (uten å nevne diagnose/funksjonshemning), skal de da kunne velge at livet er ikke verdt å leve fordi de er nedtrygt og i en fortvilt situasjon der og da og ikke ser en annen løsning mens jeg som f.eks. holder på med rehabiliteringsvirksomhet vet at det er håp for de aller, aller fleste - også de som er over 90 år. Jeg har møtt så utrolig mange som ikke ser noen løsning på sin egen situasjon, men etter endt rehabilitering smiler de og ser muligheter og har vokst som menneske og på egen ulykke/sykdom. Jeg vil tro at leger og psykologer ser samme potensiale i de fleste av sine pasienter.

Jeg er enig med @Grendel - det er farlig å åpne denne døren. Jeg er redd at om vi åpner en slik dør, kan grenser stadig skyves på...