Aktiv dødshjelp

[AnonymBruker]

19 timer siden, Eva Sofie skrev:

Huff, tenker på de som i dag utfører eutanasi på mennesker. Gjør de det med lett hjerte? Hva tenker de i etterkant? Er de av den bestemte oppfatning at dette er til det beste for pasienten? Hva om man sitter der på sine eldre dager som 90-åring og tenker over livet sitt og grubler over om det nå har vært så riktig å hjelpe alle de menneskene til å ende livet, når det kanskje finnes en og annen uprøvd behandling som kunne ha virket, men som pasienten valgte å se bort ifra.

Jeg er i en Facebook-gruppe for smertepasienter og der er det flere som uttrykker at de heller skulle ønske at de var døde enn å være levende og holde ut de smertene de har i dag. En sjelden gang har et medlem ikke orket mer av livet og tatt skjeen i egen hånd fordi livet bokstavelig talt har blitt for smertefullt. Selv har jeg også store smerter for tiden og flyktige tanker som at "dette holder jeg ikke ut" (uten at jeg dermed er suicidal) streifer gjennom hodet fordi smertene gjør så vondt og smertestillende virker så dårlig. Jeg ser også for meg at ME-pasienter også er en gruppe som ville banket på døren for eutanasi og der strides jo de lærde hvor vidt dette er fysisk eller psykisk den dag i dag.

Og hva da med funksjonshemmede, ensomme og eldre som mener at de ikke har noe verdig og meningsfullt liv? Skal funksjonshemmede måtte i verste fall føle på at det beste er at man ber om eutanasi fordi man er en praktisk og økonomisk belastning for samfunnet? Jeg som har noen timer personlig assistent i uken, koster min kommune litt under en halv million i året for å få denne hjelpen som er lovpålagt, men likevel kan man lese i avisene at kommuner ser på funksjonshemmede som en utgiftspost. Eller når jeg trenger terapi i lang, lang tid, skal jeg føle på det? Nei, nei, nei! Jeg som innbygger skal ikke føle meg ansvarlig for ordninger og goder som politikerne har vedtatt at jeg har rett til om jeg oppfyller vilkårene for det. Det er ytterst få som ber om å få en funksjonshemning eller å gå i terapi av egen fri vilje fordi man selv ønsker det.

Og om man har blitt rullestolbruker i en ulykke, fått synet svært redusert eller på andre måter blitt avhengig av andre for å klare seg (uten å nevne diagnose/funksjonshemning), skal de da kunne velge at livet er ikke verdt å leve fordi de er nedtrygt og i en fortvilt situasjon der og da og ikke ser en annen løsning mens jeg som f.eks. holder på med rehabiliteringsvirksomhet vet at det er håp for de aller, aller fleste - også de som er over 90 år. Jeg har møtt så utrolig mange som ikke ser noen løsning på sin egen situasjon, men etter endt rehabilitering smiler de og ser muligheter og har vokst som menneske og på egen ulykke/sykdom. Jeg vil tro at leger og psykologer ser samme potensiale i de fleste av sine pasienter.

Jeg er enig med @Grendel - det er farlig å åpne denne døren. Jeg er redd at om vi åpner en slik dør, kan grenser stadig skyves på...  

Hva med når det blir bestemt at det skal stoppes og gi næring og væske til den som er alvorlig syk. Noe som blir gjort på de fleste sykehjem i dag. Er ikke det en aktiv handling? Det sies at den syke ikke tørster, men hvordan vet vi det med sikkerhet.
Den syke ligger kanskje i flere dager, før hjertet tilslutt stopper. Sitte som pårørende og være vitne til dette er tortur. 
I disse tilfellene burde den dødssyke kunne få hjelp til å sovne inn.

Anonymkode: 2baee...039

[Grendel]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med når det blir bestemt at det skal stoppes og gi næring og væske til den som er alvorlig syk. Noe som blir gjort på de fleste sykehjem i dag. Er ikke det en aktiv handling? Det sies at den syke ikke tørster, men hvordan vet vi det med sikkerhet.
Den syke ligger kanskje i flere dager, før hjertet tilslutt stopper. Sitte som pårørende og være vitne til dette er tortur. 
I disse tilfellene burde den dødssyke kunne få hjelp til å sovne inn.

Anonymkode: 2baee...039

Ja, det grenser mot autanasi. Det er en liten forskjell på å ikke behandle og å aktivt drepe noen. I ditt eksempel hvor man kanskje gir store doser smertestillende og dropper behandling er overgangen flytende. Forresten synes jeg den type passiv dødshjelp er OK. 

Hvis man først aksepterer aktiv dødshjelp finnes det ingen klare grenser lenger. Jeg synes det er bra å ha noen faste prinsipp selv om man helt sikkert kan finne elsempel hvor aktiv dødshjelp er best for alle.

 

[Grendel]

Autanasi = eutanasi. 

[AnonymBruker]

I Belgia og Sveits(?) får aspergere aktiv dødshjelp. Synes det er surrealistisk.

Jeg er for dødshjelp til de som er i den siste fasen av livet, enten de er unge eller gamle, OG lider/vil lide. Jeg synes ihvertfall det er uverdig å bli pint ihjel. Men ved dødsyke går ihvertfall min grense. 

Anonymkode: 8268c...740

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Belgia og Sveits(?) får aspergere aktiv dødshjelp. Synes det er surrealistisk.

Jeg er for dødshjelp til de som er i den siste fasen av livet, enten de er unge eller gamle, OG lider/vil lide. Jeg synes ihvertfall det er uverdig å bli pint ihjel. Men ved dødsyke går ihvertfall min grense. 

Anonymkode: 8268c...740

Men å bli pint av aspergers til man er 70-80 år, hvis en er uheldig, det er akseptabelt? Det er seigpining og tortur.

Anonymkode: f8d3e...fb5

[Worrisome Plenty]

Jeg er for aktiv dødshjelp, men bare for de som er dødssyke og har ingen andre utsikter enn en smertefull dødsprosess. 

 

Psykiatriske tilfeller er ikke i den kategorien. Når det blir som i Nederland hvor unge folk kan få det for psykiske lidelser synes jeg det er misbruk av legerollen. Du skal ikke gjøre skade. Eller noe sånt, er jo det som legene gir som løfte.

 

Synes det er litt urettferdig att folk med depresjon og suicidalitet prøver å kuppe debattene. Jeg har selv vært suicidal da jeg var yngre, det ble da mye bedre. Og slett ikke lei meg for att jeg ikke klarte å hoppe utfor brua jeg stod på. Psykisk helse er flyktig, det man føler i dag, er ikke nødvendigvis slik man føler om ett år.

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men å bli pint av aspergers til man er 70-80 år, hvis en er uheldig, det er akseptabelt? Det er seigpining og tortur.

Anonymkode: f8d3e...fb5

Jeg synes det virker som om du helt mangler perspektiv, når du kaller det å ha asperger seigpining og tortur. Får du ikke litt dårlig samvittighet av å være så ekstremt selvsentrert?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det virker som om du helt mangler perspektiv, når du kaller det å ha asperger seigpining og tortur. Får du ikke litt dårlig samvittighet av å være så ekstremt selvsentrert?

Nei.

Anonymkode: f8d3e...fb5

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei.

Anonymkode: f8d3e...fb5

Kan hende du ville hatt nytte av å bli mer oppmerksom på hvor mye lidelse det er i verden. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frosken skrev:

Kan hende du ville hatt nytte av å bli mer oppmerksom på hvor mye lidelse det er i verden. 

Rart hvordan du er då medfølende med noen, og bare frekk mot andre.

Anonymkode: f8d3e...fb5

[frosken]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart hvordan du er då medfølende med noen, og bare frekk mot andre.

Anonymkode: f8d3e...fb5

Jeg har mange ganger uttrykt forståelse for at ensomhet og utenforskap kan være en stor belastning. Jeg synes allikevel at det blir helt meningsløst å omtale et liv med asperger som seigpining og tortur. Jeg synes det blir en form for selvmedlidenhet som jeg ikke synes det er hensiktsmessig å støtte. 

[Glitter]

12 timer siden, frosken skrev:

Jeg har mange ganger uttrykt forståelse for at ensomhet og utenforskap kan være en stor belastning. Jeg synes allikevel at det blir helt meningsløst å omtale et liv med asperger som seigpining og tortur. Jeg synes det blir en form for selvmedlidenhet som jeg ikke synes det er hensiktsmessig å støtte. 

Må si meg enig i dette. Flere med Asperger her på forumet svartmaler det som om det er verre enn kreft med dødelig utfall. 

[Aspergers Inc.]

29 minutter siden, Glitter skrev:

Må si meg enig i dette. Flere med Asperger her på forumet svartmaler det som om det er verre enn kreft med dødelig utfall. 

Du har vel ingen ting å klage så mye hjelp og støtte du får. Andre som ikke er så oppmerksomhetssøkende får en resept på antidepressive og blir stuet bort på trygd.

Endret 9. oktober 2020 av Aspergers Inc.

[Glitter]

4 minutter siden, Aspergers Inc. skrev:

Du har vel ingen ting å klage så mye hjelp og støtte du får. Andre som ikke er så oppmerksomhetssøkende får en resept på antidepressive og blir stuet bort på trygd.

Det der pisset gidder jeg ikke svare på en gang. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Aspergers Inc. skrev:

Du har vel ingen ting å klage så mye hjelp og støtte du får. Andre som ikke er så oppmerksomhetssøkende får en resept på antidepressive og blir stuet bort på trygd.

Er enig i dette. 

De som selvskader og utfører det ene mislykkede selvmordsforsøker etter det andre får masse hjelp mens de som lider i stillhet får ingen hjelp. 

Anonymkode: 32da4...193

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i dette. 

De som selvskader og utfører det ene mislykkede selvmordsforsøker etter det andre får masse hjelp mens de som lider i stillhet får ingen hjelp. 

Anonymkode: 32da4...193

Hvis man «lider i stillhet» og ikke snakker om problemene sine så sier det seg selv at man ikke får hjelp. Mange får hjelp ved å kun uttrykke seg verbalt eller skriftlig uten å skade seg selv eller prøve å ta sitt eget liv. Er man syk nok, så får man hjelp hvis man er i stand til å nyttiggjøre seg av hjelpen. 

Anonymkode: 4f052...1de

[AnonymBruker]

Om man ikke sier noe vet heller ikke legen at en er syk. Så det er lurt å si ifra hvis man ønsker hjelp. Likevel er det jo sånn at de som roper høyest får mest hjelp. Sånn har det alltid vært. Med å rope høyest mener jeg selvmordsforsøk og selvskading. Det er såpass alvorlig at det må taes tak i. En skal ikke se bort i fra at enkelte diagnosegrupper spekulerer i det for oppmerksomhetens skyld...

Anonymkode: d42e1...db2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man «lider i stillhet» og ikke snakker om problemene sine så sier det seg selv at man ikke får hjelp. Mange får hjelp ved å kun uttrykke seg verbalt eller skriftlig uten å skade seg selv eller prøve å ta sitt eget liv. Er man syk nok, så får man hjelp hvis man er i stand til å nyttiggjøre seg av hjelpen. 

Anonymkode: 4f052...1de

Hvis man ikke klarer å kommunisere dette, eller ikke klarer å nyttiggjøre seg av hjelpen, får man ikke hjelp. Aktiv dødshjelp bør derfor være et alternativ.

Anonymkode: f8d3e...fb5

[Glitter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i dette. 

De som selvskader og utfører det ene mislykkede selvmordsforsøker etter det andre får masse hjelp mens de som lider i stillhet får ingen hjelp. 

Anonymkode: 32da4...193

Jeg har ikke "det ene forsøket etter det andre", og jeg er mye mer flink til å uttrykke meg med ord den dag i dag. Er faktisk stort sett ganske stille av meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man ikke klarer å kommunisere dette, eller ikke klarer å nyttiggjøre seg av hjelpen, får man ikke hjelp.

Anonymkode: f8d3e...fb5

Dessverre er dette virkeligheten for mange.
Hvis en da ikke har ressurssterke mennesker rundt seg, blir en overlatt til seg selv.  

Anonymkode: 2baee...039