Tvangstanker: kan man få det bort uten medisin?

[AnonymBruker]

Jeg kan beskrive det slik. Dersom jeg står på en høyde så føler jeg at jeg ramler ned.  Føler meg trukket mot stupet. Slik kan også tvangstankene mine beskrives. Jeg er hysterisk redd for å skade de som jeg elsker. Og har hatt det på hjernen i hele mitt voksne liv. Altså i 25 år. Jeg er veldig opptatt av å være våken og huske alt jeg tenker og foretar meg. Årsaken til det er at jeg er redd for å gjøre noe slemt automatisk som jeg ikke husker. Altså få en klikk i hodet. Slik har jeg hatt det i 25 år. Har sagt det til legen men han mener at det viktige er å stoppe opp og puste ut og tenke at jeg har kontroll og at jeg bare stresser når det skjer. Men metoden hans funker ikke ennå helt, men litt. 

Er jeg veldig unormal som har det slik, eller er det en normal psykisk lidelse? 

Å ha problemer å huske hva jeg tenkte på er det normalt? Jeg glemmer av og til tanker. Noe som får meg til å få panikk. Jeg vil ha kontroll. Legen sier at jeg har kontroll men det kommer seg om jeg stresser mer ned på jobb og hjemme. 

Anonymkode: 1aae2...7b7

[Worrisome Plenty]

Det er mange som har det sånn. Du er ikke alene. Heldigvis er det ingen sjanse for att du gjør det du frykter, og gjør noe slemt.

OCD folk har gjerne strenge moralske normer, og de mister ikke plutselig kontrollen og går bersherk.

[kupton]

Ca tre prosent av den voksne befolkning har ocd. Det er en ille sykdom å ha. Hvorfor ikke bare begynne med medisin?

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Worrisome Plenty skrev:

Det er mange som har det sånn. Du er ikke alene. Heldigvis er det ingen sjanse for att du gjør det du frykter, og gjør noe slemt.

OCD folk har gjerne strenge moralske normer, og de mister ikke plutselig kontrollen og går bersherk.

Takk for svaret. 

En trøst å vite at dette er jeg ikke alene om. Ja det er fryktelig kjipe tanker  men samtidig godt å vite at jeg gjerne aldri vil miste kontrollen og at jeg ikke bare vil gå beserk. Jeg har nok som legen sier kontroll, men jeg må nok lære meg å ha tro og tillitt til meg selv.

4 minutter siden, kupton skrev:

Ca tre prosent av den voksne befolkning har ocd. Det er en ille sykdom å ha. Hvorfor ikke bare begynne med medisin?

Det er ille og vondt å ha det sånn.  Problemet er at jeg ramler så inni tankene mine at jeg blir redd for hva som skjedde mens jeg ramler inni de. Jeg blir redd for om jeg gjør slemme handlinger uten å huske de osv.  Men innerst inne så vet jeg at jeg bare frykter det og at jeg har kontrollen. 

Jeg har spurt legen om det er mulig å få medisiner for dette. Men han ønsker ikke å medisinere meg.  Han mener å slappe av og av å si til meg selv at dette går fint / jeg har kontroll og å avslutte tankene hjelper. Men nei det hjelper ikke meg helt. 

 

Anonymkode: 1aae2...7b7

[UtakknemligDiva]

Jeg har ikke blitt kvitt mine. Hatt ting siden jeg var barn, ikke de samme, men noe skal det altså være. Blunket mye, så fikk jeg en liten periode der jeg på en måte måtte be om unnskyldning til ting om jeg gikk meg på de :S dette var bare når jeg barn og har aldri kommet igjen. Bruke evigheter på å stirre på komfyren eller ting som har med sikkerhet å gjøre, at det er av. Det samme med å stå å kjenne på om døra er låst når jeg skal noe sted. Dette kan dessverre dukke opp enda. 

Kankk kjever som liten, fordi jeg følte at det var skeivt. Holdt på i mange år. Måtte få en spesiell lyd eller følelse, men det var vondt noen ganger. Nå er det biting på innse av kinnene, og jeg kjemper med å slutte enda. Alt slik går på at jeg må få en spesiell lyd eller føle en slags seier. 

Når jeg går tur kan jeg plutselig få slik at jeg ikke må tråkke akkurat der, og venstre eller høyre fot må først. Ikke tråkke på den steinen, og ting skal passeres med venstre eller høyre fot. Jeg har sagt dette til noen jeg kjenner godt, og svaret ble at det faktisk er ganske vanlig å ha nettopp dette. Venninna mi har det også når hun går i skogen. Kan ikke trå akkurat der, og venstre eller høyre fot må komme først, for ellers skjer det noe med barnet hennes for eks. 

Medisiner har redusert dette hos meg. Men så kommer det tilbake. Jeg prøver bare å være obs på det. Prøve å få den nye tvangstanken at jeg slutter så fort jeg merker jeg gjør noe. Jeg har holdt på med dette i mange år og selv om en seier føles der og da, så starter man igjen. Litt som å tenke at jeg skal aldri drikke mer, når du våkner syk en søndag... men så gjør du det likevel.

Det har vært borte under spesielt gode perioder. De få korte lykkelige periodene mine der alle bekymringer bare ble borte, uten medisin. Jeg klarte å være i nuet, hadde stabil energi og livslyst uten at jeg hadde spesielle planer. Men så bare kommer elendigheten tilbake, og det er helvetes irriterende, som om jeg er fanget i noe.. 

prøv medisin. Jeg tror det kan være mulig å lure hjernen til å oppføre seg slik etter hvert uten med

[AnonymBruker]

7 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg har ikke blitt kvitt mine. Hatt ting siden jeg var barn, ikke de samme, men noe skal det altså være. Blunket mye, så fikk jeg en liten periode der jeg på en måte måtte be om unnskyldning til ting om jeg gikk meg på de :S dette var bare når jeg barn og har aldri kommet igjen. Bruke evigheter på å stirre på komfyren eller ting som har med sikkerhet å gjøre, at det er av. Det samme med å stå å kjenne på om døra er låst når jeg skal noe sted. Dette kan dessverre dukke opp enda. 

Kankk kjever som liten, fordi jeg følte at det var skeivt. Holdt på i mange år. Måtte få en spesiell lyd eller følelse, men det var vondt noen ganger. Nå er det biting på innse av kinnene, og jeg kjemper med å slutte enda. Alt slik går på at jeg må få en spesiell lyd eller føle en slags seier. 

Når jeg går tur kan jeg plutselig få slik at jeg ikke må tråkke akkurat der, og venstre eller høyre fot må først. Ikke tråkke på den steinen, og ting skal passeres med venstre eller høyre fot. Jeg har sagt dette til noen jeg kjenner godt, og svaret ble at det faktisk er ganske vanlig å ha nettopp dette. Venninna mi har det også når hun går i skogen. Kan ikke trå akkurat der, og venstre eller høyre fot må komme først, for ellers skjer det noe med barnet hennes for eks. 

Medisiner har redusert dette hos meg. Men så kommer det tilbake. Jeg prøver bare å være obs på det. Prøve å få den nye tvangstanken at jeg slutter så fort jeg merker jeg gjør noe. Jeg har holdt på med dette i mange år og selv om en seier føles der og da, så starter man igjen. Litt som å tenke at jeg skal aldri drikke mer, når du våkner syk en søndag... men så gjør du det likevel.

Det har vært borte under spesielt gode perioder. De få korte lykkelige periodene mine der alle bekymringer bare ble borte, uten medisin. Jeg klarte å være i nuet, hadde stabil energi og livslyst uten at jeg hadde spesielle planer. Men så bare kommer elendigheten tilbake, og det er helvetes irriterende, som om jeg er fanget i noe.. 

prøv medisin. Jeg tror det kan være mulig å lure hjernen til å oppføre seg slik etter hvert uten med

Jeg har det samme med tråkkingen.  Jeg må hele tiden være bevisst på tråkkingen for ellers tror jeg noe skjer med mine barn (de er voksne) . Da er jeg nok ikke alene om dette. Men hvorfor får vi det? Jeg tror det kommer fra angst hos meg.  

Har lyst å gå tilbake til legen og spørre om medisin for hvis medisin kan  ta bort denne kroniske OCD -en så hadde det vært godt. 

Anonymkode: 1aae2...7b7

[UtakknemligDiva]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det samme med tråkkingen.  Jeg må hele tiden være bevisst på tråkkingen for ellers tror jeg noe skjer med mine barn (de er voksne) . Da er jeg nok ikke alene om dette. Men hvorfor får vi det? Jeg tror det kommer fra angst hos meg.  

Har lyst å gå tilbake til legen og spørre om medisin for hvis medisin kan  ta bort denne kroniske OCD -en så hadde det vært godt. 

Anonymkode: 1aae2...7b7

Jeg tror noe kan være traumebasert, det med å kjenne på døra osv. Mens det med tråkking har kanskje med at vi er mer overtroiske enn vi liker å innrømme? Elller av samme grunn som at vi er så dumt utstyrt at vi forelsker oss

[kupton]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt legen om det er mulig å få medisiner for dette. Men han ønsker ikke å medisinere meg.  Han mener å slappe av og av å si til meg selv at dette går fint / jeg har kontroll og å avslutte tankene hjelper. Men nei det hjelper ikke meg helt. 

Du får finne en lege som har kunnskap om ocd.

[ISW]

Rådet du har fått er omtrent like nyttig som å be en med helseangst om å gå til legen oftere og sjekke at man er frisk. 

Avslapning, betryggelser og å snakke med seg selv ved OCD er fullstendig ubrukelig og kan gjøre det verre på sikt.

Ved OCD uten tvangshandlinger er nettopp denne betryggelsen tvangshandlingen, den er bare ikke synlig som f.eks å vaske hendene. 

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg slet veldig med tvangstanker i mange år, men jeg er så og si kvitt dem nå.

For meg var det fire ting som hjalp mest:

- Å slutte å tillegge mine tanker så stor troverdighet, dvs innse at tanker faktisk ikke er så farlige. Tåle at de kommer.

- å "stå i det" når tankene utløser angst og dermed erfare at det går bra.

- unngå " sjekking ".

- Å tilegne meg kunnskap om kognitiv og metakognitiv terapi. 

Jeg er  gått fra å være nærmest invalidisert av tvangstanker og angst, til nå å fungere som de fleste andre. 

Det må kanskje legges til at jeg hadde mange ytre faktorer i livet som bidro til å forverre min tilstand. Når disse forsvant ble livet mitt naturligvis mer stabilt.

Dette var ihvertfall disse tingene som utgjorde den store forskjellen for meg

Anonymkode: 44de4...aed

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg slet veldig med tvangstanker i mange år, men jeg er så og si kvitt dem nå.

For meg var det fire ting som hjalp mest:

- Å slutte å tillegge mine tanker så stor troverdighet, dvs innse at tanker faktisk ikke er så farlige. Tåle at de kommer.

- å "stå i det" når tankene utløser angst og dermed erfare at det går bra.

- unngå " sjekking ".

- Å tilegne meg kunnskap om kognitiv og metakognitiv terapi. 

Jeg er  gått fra å være nærmest invalidisert av tvangstanker og angst, til nå å fungere som de fleste andre. 

Det må kanskje legges til at jeg hadde mange ytre faktorer i livet som bidro til å forverre min tilstand. Når disse forsvant ble livet mitt naturligvis mer stabilt.

Dette var ihvertfall disse tingene som utgjorde den store forskjellen for meg

Anonymkode: 44de4...aed

Jeg tror at tvangslidelse kan ha en årsak som at man mulig har noen traumer eller opplevelser som bidro til det. 

Det vonde hos meg er at jeg fordyper meg så kraftig inn i tankene at jeg har problemer å skille mellom tankene og hva som er virkeligheten. Men jeg forstår allikevel at det må være tankene som setter meg ut av spill og at det ikke kan være reelt, og at det er bare meg som er så redd for å miste kontrollen.  Og sånn har jeg hatt det hele mitt voksne liv. Men legen mener at den beste terapi er å slappe litt mer av. Jeg er veldig pliktoppfyllende og streng mot meg selv. I senere tid har jeg bare jobbet og stått på og akseptert at det ser ut til at det er vanskelig å bli kvitt dette.  

Anonymkode: 1aae2...7b7

[kupton]

Det er ingen holdepunkter for at å slappe av er virksomt mot tvang. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at tvangslidelse kan ha en årsak som at man mulig har noen traumer eller opplevelser som bidro til det. 

Det vonde hos meg er at jeg fordyper meg så kraftig inn i tankene at jeg har problemer å skille mellom tankene og hva som er virkeligheten. Men jeg forstår allikevel at det må være tankene som setter meg ut av spill og at det ikke kan være reelt, og at det er bare meg som er så redd for å miste kontrollen.  Og sånn har jeg hatt det hele mitt voksne liv. Men legen mener at den beste terapi er å slappe litt mer av. Jeg er veldig pliktoppfyllende og streng mot meg selv. I senere tid har jeg bare jobbet og stått på og akseptert at det ser ut til at det er vanskelig å bli kvitt dette.  

Anonymkode: 1aae2...7b7

Jeg har opplevd mye traumatisk og har også lurt på det.

Jeg innså etterhvert at mye av makten til ocd lå i frykten for å miste kontrollen. Denne ble svakere og svakere for hver gang jeg utfordret den, altså våget å "stå i det" og dermed erfare at frykten ikke var reell. 

Anonymkode: 44de4...aed

[AnonymBruker]

Personlig opplevde jeg veldig klart at tvangen var  nær knyttet til en traumatisk hendelse. Psykologen mente at det ikke var tilfellet. At tvang er noe medfødt og oppstår helt tilfeldig. Jeg lurer på om dette er riktig? 

Anonymkode: aee2b...a90

[AnonymBruker]

I Sverige og et par andre land behandles noen få tilfeller av ukurerbar OCD med capsulotomi, en mer raffinert og salgsvennlig form for tradisjonell lobotomi. 

Anonymkode: 358a2...ee4

[kupton]

Det skrives litt om årsaker. Som ved de fleste lidelser kommer sykdommen som følge av en disposisjon og ofte en utløsende hendelse. En må se dette i sammenheng. De fleste som opplever traumer får ikke ocd. Noen får ocd uten noen klar utløsende hendelse.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, kupton skrev:

Det skrives litt om årsaker. Som ved de fleste lidelser kommer sykdommen som følge av en disposisjon og ofte en utløsende hendelse. En må se dette i sammenheng. De fleste som opplever traumer får ikke ocd. Noen får ocd uten noen klar utløsende hendelse.

Takker for bidrag i tråden til deg @kupton, og dere andre. Jeg tenker at utløsende hendelser kan være skyld i at jeg har OCD. Det som er trist i mitt tilfelle er at jeg aldri ser ut til å klare å bli kvitt det. Jeg er som oftest kronisk plaget hele døgnet, men jeg har bedre perioder iblant. 

Jeg jobber mye denne uken og da blir OCD verre. Jeg er også svært sårbar for kritikk. I går opplevde jeg at sjefen småpirket på meg på noe veldig lite , og egentlig ingenting å pirke på. Jeg tok det veldig innover meg, og OCD - symptomene forverret seg kraftig. Men er litt bedre nå etter å ha sovet en god natts søvn. Vurderer å gå til lege med det igjen men jeg orker ikke å ta opp kampen om det. Han virker ikke til å ville gjøre noe. Og han virker ikke til å forstå at det er OCD jeg har. Han mener det er mer stress og sier bare at det er meg selv som må få satt en stopper på det. Men jeg er ganske sikker på at jeg har OCD i og med at dette startet med en enorm vasketrang. Noe jeg har en del av ennå. 

Lurer på dette med arbeidslivet også. Har personer med OCD problemer med å holde seg i 100 prosent jobb? 

 

Anonymkode: 1aae2...7b7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I Sverige og et par andre land behandles noen få tilfeller av ukurerbar OCD med capsulotomi, en mer raffinert og salgsvennlig form for tradisjonell lobotomi. 

Anonymkode: 358a2...ee4

I Nederland har man brukt eutanasi mot ukurerbare psykiske lidelser noe som bør prøves først før man risikerer psykokirurgi som kan påføre kroniske lidelser. 

Anonymkode: 15f32...1f4

[kupton]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Nederland har man brukt eutanasi mot ukurerbare psykiske lidelser noe som bør prøves først før man risikerer psykokirurgi som kan påføre kroniske lidelser. 

Anonymkode: 15f32...1f4

Det er mye rart en kan lese. Eutanasi er ikke noe en prøver før andre tiltak. Moderne psykokirurgi har svært liten risiko for å øke pasientens plager. De aller fleste blir langt bedre.

Eutanasi vil uansett bli det siste man velger.

[AnonymBruker]

Hva med å endre tankesett? Det er en jeg kjenner som vet om plagene mine som sa at det er bare å endre på tankene med en gang så er du kvitt det. Det er et valg sa vedkommende. Men jeg opplever det ikke så enkelt når plagene er som verst. 

Anonymkode: 1aae2...7b7