Når er unger gamle nok?

[AnonymBruker]

Til å få vite at årsaken til mors psykiske problemer er seksuelt misbruk i barndommen? Bør de få vite? Når i tilfelle? Begrunnelsen for å fortelle er å gi mening til de psykiske plagene, forklare at de er kommet av en årsak. Og at det ikke trenger å skje med dem. 

Anonymkode: 823ba...0c9

[AnonymBruker]

Jeg ble også seksuelt misbrukt i barndommen, men hos meg ble skaden så stor at jeg har aldri klart å ha sex en gang.. Heldig du som har klart deg såpass bra at du til og med har barn da. 

Anonymkode: 8c37b...3b1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble også seksuelt misbrukt i barndommen, men hos meg ble skaden så stor at jeg har aldri klart å ha sex en gang.. Heldig du som har klart deg såpass bra at du til og med har barn da. 

Anonymkode: 8c37b...3b1

Jeg hadde en god familie som er en viktig buffer. Klarer meg ganske bra, men sliter med ptsd allikevel. 

Anonymkode: 823ba...0c9

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble også seksuelt misbrukt i barndommen, men hos meg ble skaden så stor at jeg har aldri klart å ha sex en gang.. Heldig du som har klart deg såpass bra at du til og med har barn da. 

Anonymkode: 8c37b...3b1

Synes dette var litt ufølsomt av deg. Veldig leit at du sliter slik du gjør, men det er ingen konkurranse om hvem som har tatt mest skade. 

[kupton]

Som den første skal jeg prøve å svare på det du spør om. Jeg tenker en gang mellom 14 og 16 år. De må jo vite hva sex og ufrivilig sex/voldtekt er for å kunne forstå dette.

Dersom du forteller at årsaken er at noen var svært slem mot deg da du var liten, kan du fortelle om det til langt yngre barn.

[AnonymBruker]

Mine barn fikk vite da de var ca 20 år,grunnen til at jeg fortalte var at jeg ønsket at de skulle vite litt om hvorfor jeg sliter med en del ting. Detaljer ble de spart for ,men de fikk muligheten til å spørre da eller senere om temaet vis det er noe de lurer på.

Riktig tid for denne type informasjon er når barna er voksne og da bare vis de selv har en god psyke og et godt liv. Men vis en ikke har psykdom som følge av overgrep, og barna tror foreldre er frisk ,trenger en ikke å belaste barn med noe informasjon i det hele tatt. 

La barn få være lykkelig uvitende om vonde ting er mitt råd ,men selvfølgelig skal de ha alders tilpasset informasjon om hvordan ta vare på seg selv.

Anonymkode: b9328...963

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Som den første skal jeg prøve å svare på det du spør om. Jeg tenker en gang mellom 14 og 16 år. De må jo vite hva sex og ufrivilig sex/voldtekt er for å kunne forstå dette.

Dersom du forteller at årsaken er at noen var svært slem mot deg da du var liten, kan du fortelle om det til langt yngre barn.

Ungene er ca 10-12 år, og modne for alderen. Jeg har fått motstridende råd fra ulike fagfolk. Er derfor rådvill. 

Anonymkode: 823ba...0c9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kupton skrev:

Som den første skal jeg prøve å svare på det du spør om. Jeg tenker en gang mellom 14 og 16 år. De må jo vite hva sex og ufrivilig sex/voldtekt er for å kunne forstå dette.

Dersom du forteller at årsaken er at noen var svært slem mot deg da du var liten, kan du fortelle om det til langt yngre barn.

Noen som ønsker seg flere å behandle i psykiatrien ser jeg. Midt i de sårbare tenårene så skal de belastes med foreldrenes vonde opplevelser.  Eller ja ,hvorfor ikke gå enda yngre, da har de jo ikke en gang utviklet evnen til å forstå og sette seg inn i hva overgrep medfører for den som blir utsatt for det. Skrem dem gjerne også i samme slengen så de blir redd for at noen de kjenner skal gjøre det sammen mot dem. 

Anonymkode: b9328...963

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som ønsker seg flere å behandle i psykiatrien ser jeg. Midt i de sårbare tenårene så skal de belastes med foreldrenes vonde opplevelser.  Eller ja ,hvorfor ikke gå enda yngre, da har de jo ikke en gang utviklet evnen til å forstå og sette seg inn i hva overgrep medfører for den som blir utsatt for det. Skrem dem gjerne også i samme slengen så de blir redd for at noen de kjenner skal gjøre det sammen mot dem. 

Anonymkode: b9328...963

Hvordan i all verden kunne du tolke kuptons svar på denne måten? 

Anonymkode: b4f96...19e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i all verden kunne du tolke kuptons svar på denne måten? 

Anonymkode: b4f96...19e

Hva skal man si? Nettet er fult av krenkbare og hatefulle folk. 

Anonymkode: 8c37b...3b1

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Glitter skrev:

Synes dette var litt ufølsomt av deg. Veldig leit at du sliter slik du gjør, men det er ingen konkurranse om hvem som har tatt mest skade. 

Hvordan i all verden klarte du å tolke mitt svar på denne måten? 

Anonymkode: 8c37b...3b1

[AnonymBruker]

Alltid noen som er krenket på Kupton sinne vegne her inne ,ikke noe nytt det .Tipper Kupton selv klarer å si i fra vis han føler seg krenket.  Jeg bryr meg ikke om hvem jeg svarer ,jeg svarer det jeg mener er riktig, så får de som leser selv bestemme hva de mener er riktig svar for dem. 

Jeg er syk ,men mine barn er friske voksne,skal ikke ta all ære for det ,men det er stort sett jeg som har oppdratt dem. Så mitt råd er bygget på veloverveide valg, og resultatet er bra. Jeg ville aldri gamble med mine barn psykiske helse, derfor skal de være best mulig rustet ,altså voksne før de får informasjon som kan virke inn på hvordan de ser på livet .

Det går ann å pynte på sannheten når barna er barn, er en lei seg så finn på en grunn som er lettere for et barn å forholde seg til enn overgrep. Av og til er det mye god omsorg i å beskytte andre i mot sannheten. 

Anonymkode: b9328...963

[Eva Sofie]

Jeg har en i familien som fikk spørsmål fra sin 10-åring om hvorfor jeg hadde så mange arr på venstre arm. Spørsmålet kom nok litt brått på, og hun valgte å komme med en løgn om at jeg hadde vært oppe i kjøkkenviften med armen etter at 10-åringen (for øvrig en gutt) hadde foreslått at jeg kanskje hadde gjort det selv. Jeg mener kanskje her at det hadde vært et bedre valg å ta en samtale på en 10-årings nivå om hvorfor jeg har arr på armen, at det er uheldig strategi å takle vonde følelser på og si at jeg hadde funnet bedre måter å håndtere det på nå. At det faktisk var mange år siden. I dag eksponeres dessverre unge barn for selvskading på nettet enten vi voksne liker det eller ikke. Hun har en datter som nå er ca. ett år og jeg kommer til å være mer påpasselig med å skjule arrene overfor henne enn hva jeg har gjort overfor hennes gutter. Klok av skade osv. Jeg har hatt en tanke om at det ikke er skadelig at de ser arrene mine når de er mer enn 5 år gamle, men klart at barn tenker sitt og stiller spørsmål med noe som fraviker, og dette er noe jeg gjerne skulle ha gjort om igjen. Da ville jeg ha dekket til arrene mine mer enn jeg har gjort i deres oppvekst de gangene jeg har møtt de. Men jeg blir aldri enig med meg selv her...