Påvirker forumet deg?

[AnonymBruker]

Opplever du noen ganger at du blir litt preget eller at du kjenner litt ekstra etter symptomer sjøl når du leser om andres problemer? Hvis du leser om noen som er deprimerte, kjenner du da etter om du selv kanskje er deprimert nå? Blir det så ille at du kan tro du er deprimert selv om du ikke er det fordi du blir påvirket? 

Anonymkode: 29f60...e16

[AnonymBruker]

Nei, oftere tenker jeg så syk er ikke jeg. Jeg føler meg friskere av å lese her. Jeg har ikke hatt det slik som mange her beskriver på mange år. Jeg har angst og tvangstanker, men ikke psykose på flere år. Selvmord har jeg ikke tenkt på på lenge. Jeg har ikke noen peiling på hva som fåregår på min lokale døgnavdeling. Så svaret er nei. Jeg føler meg ikke sykere av å lese her.

Anonymkode: 567ac...136

[AnonymBruker]

Glemte å si att jeg fungerer dårlig jeg er aldri ute, og jeg har ikke venner. Men da blir det også lite inntrykk og lite symptomer.

Anonymkode: 567ac...136

[Glitter]

Kjenner ikke mer etter av å lese her. Jeg føler meg som jeg føler meg uavhengig av forumet. Bruker forumet som avledning. Men enkelte ganger kan jeg føle meg litt dårlig pga visse AB-brukere som angriper meg. Det er vel det eneste. Men mye støtte å få her også. 

[Eva Sofie]

Nei, jeg føler ikke at jeg blir påvirket emosjonelt av å lese hvordan andre har det, men derimot kan jeg jo føle på en medfølelse rettet mot den jeg leser innlegg til - og derfor forsøker jeg også å støtte og hjelpe med råd og tanker. Jeg tenker at forumet har mange ressurser å ta av og stor takhøyde. Man velger selv litt hva man vil lese og hvordan man lar seg prege. Du får jo selv en liten anelse av hva en tråd handler om ut ifra emnet og selv unnviker jeg enkelte emner for å beskytte meg selv, slik jeg gjør i samfunnet ellers, fordi jeg vet at jeg og min psykiske helse ikke har godt av det. Det er en måte å ivareta seg selv på. Det er hver enkelt sitt ansvar - frisk eller syk.

Jeg synes det er fint å se tendensen slik det har vært i det siste, med at litt annet diskuteres enn bare psykisk sykdom og diagnoser. Vi mennesker er så utrolig mye mer enn vår egen psykiske sykdom selv om vi har en diagnose på papiret. Den tar kanskje mye plass, men den er egentlig en liten del av oss og personligheten vår totalt sett. Dét tenker jeg er viktig å ta med seg i hverdagen. Jeg tror at om man ønsker å få seg venner, enten de er friske eller psykisk syke, er det viktig å kunne snakke om livet og friske sider ved det. Ikke bare de psykisk syke sidene og det som ikke fungerer - da trekker folk naturlig nok seg unna - samt det å kunne snakke om områder du interesserer deg for som ikke innebærer psykisk sykdom. Nå har jeg rotet meg langt ut på naboens jorde og litt lenger, så avslutter her...

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplever du noen ganger at du blir litt preget eller at du kjenner litt ekstra etter symptomer sjøl når du leser om andres problemer? Hvis du leser om noen som er deprimerte, kjenner du da etter om du selv kanskje er deprimert nå? Blir det så ille at du kan tro du er deprimert selv om du ikke er det fordi du blir påvirket? 

Anonymkode: 29f60...e16

Nei, men jeg er skikkelig lei av den dårlige stemningen fra anonyme brukere som kun er ute etter å skape kvalme.

Anonymkode: 3c5c8...d62

[stjernestøv]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplever du noen ganger at du blir litt preget eller at du kjenner litt ekstra etter symptomer sjøl når du leser om andres problemer? Hvis du leser om noen som er deprimerte, kjenner du da etter om du selv kanskje er deprimert nå? Blir det så ille at du kan tro du er deprimert selv om du ikke er det fordi du blir påvirket? 

Anonymkode: 29f60...e16

Nei, men jeg kan kjenne meg igjen i noe av det folk skriver, syns det bare er godt selv om jeg ikke unner noen å ha det vondt. 

[UtakknemligDiva]

Ja jeg har begynt å analysere ting som jeg før ikke har tenkt over. Og så har jeg ofte opplevd at de mest negative svarene eller de som svarer det man ikke vil får mest medhold. Da begynner jo jeg å lure på om noe er galt med meg siden jeg virker til å være den eneste som vurderer noe eller mener noe. 
Magefølelsen min har gjerne sagt en ting. Mens spør jeg så er folk ganske kjedelige i meningene sine. Veldig standard.

Så jeg har bare slått meg til ro med at det som regel er det negative som stemmer. Men det er liksom bare kjipt og tomt. Eller skal jeg tenke at de som feilet og frarådet meg noe bare er mer «tapere»? 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte først og fremst på "smittsomhet". Det blir litt sånn som at du ubevisst gjesper hvis den du snakker med gjesper, så kan jeg få depressive tanker hvis jeg leser om andre som skriver depressivt. Jeg tror jeg må være en såkalt empat for jeg tar mye av det folk sliter med inn på meg. Så mye at jeg må skjerme meg innimellom.

 

Anonymkode: 29f60...e16

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke mer deprimert eller engstelig av å lese om andre sine problemer. Men jeg har blitt mer skamfull over å ha en psykisk lidelse pga en del holdninger som stadig kommer frem. Der gjør at jeg er mer forsiktig med å fortelle familie og venner om min situasjon. Jeg var mer naiv før og tenkte at folk forstod meg og aksepterte meg som en likeverdig. Nå er mitt selvbilde litt farget av dette forumet. 

Anonymkode: ad54a...5e1

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke mer deprimert eller engstelig av å lese om andre sine problemer. Men jeg har blitt mer skamfull over å ha en psykisk lidelse pga en del holdninger som stadig kommer frem. Der gjør at jeg er mer forsiktig med å fortelle familie og venner om min situasjon. Jeg var mer naiv før og tenkte at folk forstod meg og aksepterte meg som en likeverdig. Nå er mitt selvbilde litt farget av dette forumet. 

Anonymkode: ad54a...5e1

Du burde ikke la anonyme her bestemme din verdi og styre hva du kan si til familien og vennene dine. Familie og venner kjenner deg og vil ganske sikkert ikke dømme deg om du forteller. 

Anonymkode: 29f60...e16

[Grendel]

Nei, jeg tror ikke jeg står i fare for bli smittet av psykisk sykdom. Jeg har lært mye av å være her og har nok mindre fordommer enn før.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Grendel skrev:

Nei, jeg tror ikke jeg står i fare for bli smittet av psykisk sykdom. Jeg har lært mye av å være her og har nok mindre fordommer enn før.

Jeg også. Før var psykisk sykdom noe skummelt for meg. Jeg er såkalt nysyk og fant forumet her, og har lært mye. Men ikke så mye om smittsomhet. Jeg er en høysensitiv person og har alltid tatt inn andres følelser. Allerede i barneskole alder tok jeg inn energier fra andre og det er klart at det var veldig slitsomt. En tur på butikken kan føre til at jeg er et annet menneske når jeg går ut som da jeg gikk inn. Det er vanskelig for meg å skille mellom meg selv og andre, og det må jeg nok lære meg. 

Anonymkode: 29f60...e16