Apati

[UtakknemligDiva]

Jeg er så redd for det. Jeg tror jeg vet hva det er. Det er når du ikke vet hva du skal gjøre og rett og slett ikke ser noen mening eller utvei sant? Du forsvinner på en måte bare. Jeg holder kroppen gående som en robot noen ganger nå. Jeg gjør bare fordi jeg vet at det en gang ga mening. Men det er ikke alltid det gjør det lenger. Belønningssenteret mitt blir ikke lenger stimulert i sammme grad, da mister man mening i ting. Jeg må prøve å finne igjen pågangsmotet. Tørre å gi litt faen. I stedet er jeg i mine depressive perioder der at jeg tror jeg er 1 for mye på kloden. Jeg er til overs. Bare idioti å kjempe for meg selv, liksom. Jeg kan ikke sette meg, for da blir jeg der. Jeg bør stå på beina mine.. jeg rydder, når jeg skal øve på ting jeg vil kunne så får jeg angst. Det kan være å lære språk, danse... jeg får angst så fort jeg ikke får det til som jeg vil. Og når Aduvanzen går ut for dagen... hos meg varer den nå ca 4 timer. Den skal vare 12... mine 3 første uker varte det hele dagen. Men jeg har veldig høy forbrenning. På samme tid er jeg redd for å tappe dopamin lageret mitt med disse pillene