Kupton

[AnonymBruker]

Jeg plages av overladiske følelser og tenker tanker som f.eks vi mennesker er bare med i et spill for høyere makter her på jorden og vi har ikke noe annet valg. Kriger og sykdom er med på å regulere folkemassen og jeg er den eneste som forstår det. Jeg er på en måte en del av en annen verden og ser ikke poenget i noe av det vi mennesker gjør her på jorden når vi allikevel skal dø. Folk driver med alt mulig som jobb, handling, trening, gifter seg, får. barn osv., men jeg forstår ikke vitsen. Hvorfor forstår de ikke at de bare er en del av et samspill uten mening? Alt er innlært av hvordan vi skal være og siden alt vi gjør er meningsløst så hvorfor orker de å følge det? Jeg orker ikke å bry meg med sånt. Jeg må tenke på hvordan vi skal redde menneskeheten og finne meningen med at vi er på denne jord i stedet for å tulle sånn. Er det unormalt å tenke sånn? 

Anonymkode: 58a11...53a

[AnonymBruker]

Har du noen diagnose som kan forklare hvorfor du tenker sånn? 

Anonymkode: 639b7...936

[Villanda]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg plages av overladiske følelser og tenker tanker som f.eks vi mennesker er bare med i et spill for høyere makter her på jorden og vi har ikke noe annet valg. Kriger og sykdom er med på å regulere folkemassen og jeg er den eneste som forstår det. Jeg er på en måte en del av en annen verden og ser ikke poenget i noe av det vi mennesker gjør her på jorden når vi allikevel skal dø. Folk driver med alt mulig som jobb, handling, trening, gifter seg, får. barn osv., men jeg forstår ikke vitsen. Hvorfor forstår de ikke at de bare er en del av et samspill uten mening? Alt er innlært av hvordan vi skal være og siden alt vi gjør er meningsløst så hvorfor orker de å følge det? Jeg orker ikke å bry meg med sånt. Jeg må tenke på hvordan vi skal redde menneskeheten og finne meningen med at vi er på denne jord i stedet for å tulle sånn. Er det unormalt å tenke sånn? 

Anonymkode: 58a11...53a

Er nok ikke vanlig å tenke sånn i alle fall. Synes ikke det høres helt "friskt" ut

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen diagnose som kan forklare hvorfor du tenker sånn? 

Anonymkode: 639b7...936

Har diagnose, med vet ikke om det har noe med den å gjøre. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det.

Anonymkode: 58a11...53a

[AnonymBruker]

3 timer siden, Villanda skrev:

Er nok ikke vanlig å tenke sånn i alle fall. Synes ikke det høres helt "friskt" ut

Jeg vet ikke om det er normalt eller ikke. Det er bare at jeg føler meg annerledes enn andre. Håper at Kupton kan kommentere så jeg kanskje kan bli litt klokere.

Anonymkode: 58a11...53a

[kupton]

Det er ikke vanlige tanker det du har. Hvilke konsekvenser har disse tankene for deg? Er du i full jobb/utdanning, eller tar tankene såpass mye tid at du ikke klarer å arbeide? Er du i et stabilt forhold? Har du barn, og har du tid til å ta deg av dem?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kupton skrev:

Det er ikke vanlige tanker det du har. Hvilke konsekvenser har disse tankene for deg? Er du i full jobb/utdanning, eller tar tankene såpass mye tid at du ikke klarer å arbeide? Er du i et stabilt forhold? Har du barn, og har du tid til å ta deg av dem?

Tankene gjør at jeg gir litt blaffen i ting og jeg greier ilkke henge med i hverdagen. Jeg spiller et skuespill for alle andre for jeg må ikke vise de at jeg er annerledes enn de. Er ikke i jobb eller utdanning og er i et ustabilt forhold. Jeg har tid til å ta meg av barna, men jeg ser ikke vitsen og klarer heller ikke å stå på for jeg vil ikke bidra til den allerede merkelige hverdagen. Andre mener at det er jo livet det med å ha familie, venner, finne på ting osv., men jeg har ikke interesse av det for det gjør meg bare redd og forvirret. Folk lar seg lure av hverandre fordi de tror at hverdagen skal være sånn, men meningen med livet er ment å skulle brukes på nyttigere ting som f.eks å finne ut av livets gåter.  På hvilken måte er dette ubanlige tanker? Hører de med til en diagnose mener du?

Anonymkode: 58a11...53a

[kupton]

De er uvanlige på den måten at svært få har det slik. I tillegg er de et symptom på en alvorlig psykisk lidelse som fører til en betydelig funksjonsreduksjon hos deg.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, kupton skrev:

De er uvanlige på den måten at svært få har det slik. I tillegg er de et symptom på en alvorlig psykisk lidelse som fører til en betydelig funksjonsreduksjon hos deg.

Det er det som er så frustrerende med det, at svært få tenker slik. Jeg føler meg mutters alene om det og det er i tillegg veldig slitsomt. Hvordan skal jeg kunne komme meg ut av dette? Hvilken psykisk lidelse kan det være?

Anonymkode: 58a11...53a

[kupton]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som er så frustrerende med det, at svært få tenker slik. Jeg føler meg mutters alene om det og det er i tillegg veldig slitsomt. Hvordan skal jeg kunne komme meg ut av dette? Hvilken psykisk lidelse kan det være?

Anonymkode: 58a11...53a

Jeg synes du skal snakke med fastlegen din om dette. Du bør henvises til en spesialist for utredning.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Jeg synes du skal snakke med fastlegen din om dette. Du bør henvises til en spesialist for utredning.

Jeg er usikker på meg selv og klarer ikke å søke hjelp for det og det er derfor jeg spør her.  Kan symptomene være en del av en depresjon, psykose eller en alvorlig pf? Jeg hadde satt stor pris på et svar fra deg siden jeg ikke tør å søke hjelp.

Anonymkode: 58a11...53a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tankene gjør at jeg gir litt blaffen i ting og jeg greier ilkke henge med i hverdagen. Jeg spiller et skuespill for alle andre for jeg må ikke vise de at jeg er annerledes enn de. Er ikke i jobb eller utdanning og er i et ustabilt forhold. Jeg har tid til å ta meg av barna, men jeg ser ikke vitsen og klarer heller ikke å stå på for jeg vil ikke bidra til den allerede merkelige hverdagen. Andre mener at det er jo livet det med å ha familie, venner, finne på ting osv., men jeg har ikke interesse av det for det gjør meg bare redd og forvirret. Folk lar seg lure av hverandre fordi de tror at hverdagen skal være sånn, men meningen med livet er ment å skulle brukes på nyttigere ting som f.eks å finne ut av livets gåter.  På hvilken måte er dette ubanlige tanker? Hører de med til en diagnose mener du?

Anonymkode: 58a11...53a

Har du små barn? Håper du får hjelp nå. Gjør som kupton sier og søk hjelp hos fastlegen. 

Anonymkode: 639b7...936

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du små barn? Håper du får hjelp nå. Gjør som kupton sier og søk hjelp hos fastlegen. 

Anonymkode: 639b7...936

De går på barneskolen. Problemet er at jeg ikke tør å kontakte fastlegen,men hvis Kupton kanskje kan antyde en mulig diagnose eller i hvertfall hva det kan dreie seg om så kan jeg bare si til fastlegen at det kanskje er f. eks en pf og at jeg trenger hjelp. Da slipper jeg å måtte snakke med fastlegen om det. Hadde jeg ikke vært så urolig så hadde jeg ikke orket å be om hjelp i det hele tatt.

Anonymkode: 58a11...53a