Må man være verbal og utagerende for å få hjelp i psykiatrien?

[Articc]

Hva er deres erfaringer med dette?

[ISW]

Jeg er i en litt frustrerende situasjon selv, med en far som terroriserer familien sin, ganske massiv psykisk vold, min mor blir beskyldt for all mulig dritt, truer med å ta livet sitt eller sette fyr på huset hvis vi kontakter lege og er snill som et lam i møte med legen. Han får ingen hjelp. Vi får ingen hjelp. 

«Drittunger» som hyler og skriker på legevakten blir lagt inn.

Sånn opplever jeg det for tiden.. 

[Glitter]

Fikk hjelp før jeg var utagerende, da jeg var utagerende, og nå når jeg stort sett ikke er det. For meg har det ikke vært mer eller mindre hjelp ut fra om jeg har vært et så kaos at jeg har blitt tatt til legevakten av politi eller om jeg stille og rolig har dratt til fastlegen og bedt om innleggelse. Før ble det ofte mye styr og jeg ble innlagt, men jeg var et kaos, ustabil og hadde ikke evnen til å skjønne at nå kom jeg til å miste kontroll. Så jeg mistet kontrollen fullstendig. Nå skjer det stort sett under rolige former og som forebyggende tiltak uten at det har vært noe styr i forkant. Jeg har det like ille nå som da. Kanskje til og med verre. Men jeg har roet meg veldig. Og får likevel hjelp når jeg trenger det. 

Men jeg vet jo at ikke alle har den opplevelsen. Og det er jo veldig synd. Men da synes jeg man skal rette sin frustrasjon der den hører hjemme. Hos helsevesenet og ikke hos de som på ulike måter reagerer på en mer utagerende eller synlig måte. Ingen som sliter fortjener å bli sett ned på. Vi som trenger hjelp i psykiatrien er jo syke i mer eller mindre grad alle sammen. Så er vi prisgitt et system som  ikke alltid fungerer slik det burde ha gjort. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, ISW skrev:

Jeg er i en litt frustrerende situasjon selv, med en far som terroriserer familien sin, ganske massiv psykisk vold, min mor blir beskyldt for all mulig dritt, truer med å ta livet sitt eller sette fyr på huset hvis vi kontakter lege og er snill som et lam i møte med legen. Han får ingen hjelp. Vi får ingen hjelp. 

«Drittunger» som hyler og skriker på legevakten blir lagt inn.

Sånn opplever jeg det for tiden.. 

Ta han med på tur uten legitimasjon og mist han. Da må kommunen el staten ta seg av han. 

Anonymkode: 01851...aaf

[Eva Sofie]

43 minutter siden, ISW skrev:

Jeg er i en litt frustrerende situasjon selv, med en far som terroriserer familien sin, ganske massiv psykisk vold, min mor blir beskyldt for all mulig dritt, truer med å ta livet sitt eller sette fyr på huset hvis vi kontakter lege og er snill som et lam i møte med legen. Han får ingen hjelp. Vi får ingen hjelp. 

«Drittunger» som hyler og skriker på legevakten blir lagt inn.

Sånn opplever jeg det for tiden.. 

Har dere som pårørende vært med din far i legetimene og fått anledning til å gi komparentopplysninger? Det vil jo i mange tilfeller være av stor betydning for legens forståelse av situasjonen og avgjørende for hvilken behandling pasienten (din far) vil få. Men det krever jo at din far godkjenner det...

[kupton]

Utagerende er langt fra nødvendig :-)  Men i terapien er det en stor fordel å være verbal.

[Articc]

5 minutter siden, kupton skrev:

Utagerende er langt fra nødvendig 🙂 Men i terapien er det en stor fordel å være verbal.

Hvis man er deprimert, har psykose og kanskje også OCD kan det være vanskelig å være verbal og derfor kanskje også vanskelig for en behandler å hjelpe en, det er i hvert fall min erfaring.

[kupton]

2 minutter siden, Articc skrev:

Hvis man er deprimert, har psykose og kanskje også OCD kan det være vanskelig å være verbal og derfor kanskje også vanskelig for en behandler å hjelpe en, det er i hvert fall min erfaring.

Ja, da må en først bruke medisiner for å gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg psykoterapi. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Articc skrev:

Hva er deres erfaringer med dette?

Ja, det må man.

Anonymkode: b2b1c...dd2

[Gondor]

Jeg er introvert og aldri vært utagerende, men fått veldig god hjelp i psykiatrien.

[Eva Sofie]

2 timer siden, kupton skrev:

Utagerende er langt fra nødvendig 🙂 Men i terapien er det en stor fordel å være verbal.

Jeg tenker at om man ser seg nødt til å bli utaggerende, bør man se om man kan lære å kommunisere sine ønsker og behov på en mer moden og voksen måte. Min erfaring er at de gangene jeg har f.eks. uttrykt meg non-verbalt i form av ulike måter å selvskade på, oppnår jeg egentlig ikke å få snakke om det som gjør vondt og det jeg har behov for å snakke om - det er selvskadingen og det jeg gjør som dessverre stjeler fokuset. Jeg har jo observert at de pasientene som blir lagt i belter fordi de blir utaggerende, får trolig sjelden hjelp for det de direkte strever med inni seg. De får en fysisk hjelp til å bli holdt fast, og den kan ofte virke traumatiserende eller invaderende på en del, som igjen forsterker det vonde man har inni seg. Fremfor å ty til utaggering, bør man øve på å finne frem til det verbale språket. Jeg har i hvert fall opplevd å få vel så god hjelp uten å være utaggerende, skade seg eller på annet vis.

Hvis man har problemer med å si noe, kan det kanskje hjelpe å skrive det ned for seg selv først og øve litt hjemme? Det gjorde jeg en gang, en gang jeg skulle si noe til min arbeidsleder jeg gruet meg ekstremt til. Jeg skrev ned det jeg ønsket å si slik jeg ønsket å si det, leste det gjentatte ganger til det satt ganske bra og gikk til samtalen. Det kan også fungere med en lapp med stikkord. Jeg kan også i blant sende psykologen min en SMS et kvarter før timen, hvor jeg skriver at "i dag ønsker jeg å snakke om dette" og på den måten forplikter jeg meg selv til å måtte snakke om det vanskelige. Om jeg møter på enkelte ord eller setninger som blir for vanskelige å uttale, har jeg også skrevet disse ned til psykologen min. Mange skriver jo ned mye til terapeutene sine. Jeg gjorde dette før, men kom frem til at dette ble for enkelt for meg og at det ikke ble terapi. Jeg trenger å øve meg på å si og snakke om det vanskelige.

[frosken]

9 timer siden, ISW skrev:

Jeg er i en litt frustrerende situasjon selv, med en far som terroriserer familien sin, ganske massiv psykisk vold, min mor blir beskyldt for all mulig dritt, truer med å ta livet sitt eller sette fyr på huset hvis vi kontakter lege og er snill som et lam i møte med legen. Han får ingen hjelp. Vi får ingen hjelp. 

«Drittunger» som hyler og skriker på legevakten blir lagt inn.

Sånn opplever jeg det for tiden.. 

Det høres utrolig slitsomt ut å være vitne til dette. Kan det være et alternativ at din mor oppholder seg en lengre periode et annet sted? Vil hun klare å reise fra ham? Vet at det ikke er dette som er temaet for tråden, men jeg har nylig diskutert noe lignende med en bekjent og der endte det med at den friske partneren fjernet seg en stund. 

[ISW]

27 minutter siden, frosken skrev:

Det høres utrolig slitsomt ut å være vitne til dette. Kan det være et alternativ at din mor oppholder seg en lengre periode et annet sted? Vil hun klare å reise fra ham? Vet at det ikke er dette som er temaet for tråden, men jeg har nylig diskutert noe lignende med en bekjent og der endte det med at den friske partneren fjernet seg en stund. 

Ja, men utfordringen er at han ikke kan være alene, da setter han fyr på huset enten med vilje eller et uhell. Det er så mange inntrengere som skal ta huset fra han nå og han vil ikke overgi det frivillig.

Demensteamet fra kommunen sa at de aldri hadde opplevd så sterke psykotiske symptomer noen gang. 

[frosken]

1 time siden, ISW skrev:

Ja, men utfordringen er at han ikke kan være alene, da setter han fyr på huset enten med vilje eller et uhell. Det er så mange inntrengere som skal ta huset fra han nå og han vil ikke overgi det frivillig.

Demensteamet fra kommunen sa at de aldri hadde opplevd så sterke psykotiske symptomer noen gang. 

Har det blitt vurdert om han kan tvangsinnlegges? Jeg tenker at belastningen på moren din er helt vanvittig. Det høres ut som om han burde vært på skjermet enhet på et sykehjem. 

Endret 21. november 2020 av frosken

[stjernestøv]

2 timer siden, ISW skrev:

Ja, men utfordringen er at han ikke kan være alene, da setter han fyr på huset enten med vilje eller et uhell. Det er så mange inntrengere som skal ta huset fra han nå og han vil ikke overgi det frivillig.

Demensteamet fra kommunen sa at de aldri hadde opplevd så sterke psykotiske symptomer noen gang. 

Dette må være slitsomt ja, er det ikke på tide at han er på et sykehjem for demente? De er flinke med folk der og vant til det meste, dette blir jo for stor påkjenning for dere i familien. Eller som frosken skriver? At han innlegges for en periode? 

Endret 21. november 2020 av stjernestøv

[ISW]

57 minutter siden, frosken skrev:

Har det blitt vurdert om han kan tvangsinnlegges? Jeg tenker at belastningen på moren din er helt vanvittig. Det høres ut som om han burde vært på skjermet enhet på et sykehjem. 

 

40 minutter siden, stjernestøv skrev:

Dette må være slitsomt ja, er det ikke på tide at han er på et sykehjem for demente? De er flinke med folk der og vant til det meste, dette blir jo for stor påkjenning for dere i familien. Eller som frosken skriver? At han innlegges for en periode? 

Takk for svar begge to.

Angående dette med innleggelse: Vi ønsker det. Fastlegen er fullstendig motstander av det, om det skyldes at han er snill som et lam hos legen eller hva det nå er, er vanskelig å vite. 

Prosessen mot sykehjem går jo. Nå er det dagsenter og avlasting, men utfordringen er kveldene. Det er da han terroriserer og har sjalu/paranoide vrangforestillinger og oppfører seg helt jævlig. Problemet er som sagt alle inntrengerene i huset som også ligger med moren min. 

Ellers er vi begge ganske slitne. Selv har jeg et helvete med jobb fram til jul og mangler litt overskudd til å håndtere dette. Regner med minimum 60 timer i uka med jobb nå neste måneden, prestasjonskrav, og trenger å ha orden i hodet for å få det til. 

[frosken]

2 minutter siden, ISW skrev:

 

Takk for svar begge to.

Angående dette med innleggelse: Vi ønsker det. Fastlegen er fullstendig motstander av det, om det skyldes at han er snill som et lam hos legen eller hva det nå er, er vanskelig å vite. 

Prosessen mot sykehjem går jo. Nå er det dagsenter og avlasting, men utfordringen er kveldene. Det er da han terroriserer og har sjalu/paranoide vrangforestillinger og oppfører seg helt jævlig. Problemet er som sagt alle inntrengerene i huset som også ligger med moren min. 

Ellers er vi begge ganske slitne. Selv har jeg et helvete med jobb fram til jul og mangler litt overskudd til å håndtere dette. Regner med minimum 60 timer i uka med jobb nå neste måneden, prestasjonskrav, og trenger å ha orden i hodet for å få det til. 

Det krever jo mye energi å gå i gang med mer inngripende tiltak, så dere orker neppe det før jul. Men jeg tenker fortsatt at en måte å få litt fortgang i dette, er dersom din mor flytter ut noen uker. Da vil det sannsynligvis bli synlig også for helse- og omsorgsvesenet at han ikke er i stand til å ivareta seg selv og at han mangler samtykke-kompetanse. Det er grunn til å tro at det er moren din som virker såpass stabiliserende på ham at dette akkurat går nå. 

Lykke til med desember-stresset:-)

[stjernestøv]

30 minutter siden, ISW skrev:

 

Takk for svar begge to.

Angående dette med innleggelse: Vi ønsker det. Fastlegen er fullstendig motstander av det, om det skyldes at han er snill som et lam hos legen eller hva det nå er, er vanskelig å vite. 

Prosessen mot sykehjem går jo. Nå er det dagsenter og avlasting, men utfordringen er kveldene. Det er da han terroriserer og har sjalu/paranoide vrangforestillinger og oppfører seg helt jævlig. Problemet er som sagt alle inntrengerene i huset som også ligger med moren min. 

Ellers er vi begge ganske slitne. Selv har jeg et helvete med jobb fram til jul og mangler litt overskudd til å håndtere dette. Regner med minimum 60 timer i uka med jobb nå neste måneden, prestasjonskrav, og trenger å ha orden i hodet for å få det til. 

Føler virkelig med dere, dette er tungt. Dere må jo fortelle fastlegen hvordan det er, men det har dere vel gjort? 

Håper dere får hjelp snart ❤️  

[AnonymBruker]

49 minutter siden, ISW skrev:

 

Takk for svar begge to.

Angående dette med innleggelse: Vi ønsker det. Fastlegen er fullstendig motstander av det, om det skyldes at han er snill som et lam hos legen eller hva det nå er, er vanskelig å vite. 

Prosessen mot sykehjem går jo. Nå er det dagsenter og avlasting, men utfordringen er kveldene. Det er da han terroriserer og har sjalu/paranoide vrangforestillinger og oppfører seg helt jævlig. Problemet er som sagt alle inntrengerene i huset som også ligger med moren min. 

Ellers er vi begge ganske slitne. Selv har jeg et helvete med jobb fram til jul og mangler litt overskudd til å håndtere dette. Regner med minimum 60 timer i uka med jobb nå neste måneden, prestasjonskrav, og trenger å ha orden i hodet for å få det til. 

Kan dere filme han og vise til fastlegen, så han får et riktig inntrykk av hvordan det virkelig stå til hjemme?

Anonymkode: d944c...353

[stjernestøv]

14 timer siden, Articc skrev:

Hva er deres erfaringer med dette?

Jag har aldri vært utagerende men likevel fått hjelp.