Det skjer aldri noe rundt meg

[AnonymBruker]

Jeg er utenfor alt! Jeg er aldri hun som før seg kjæreste, likes, blir tatt kontakt med. Den eneste som er på min anropsliste er mamma og dps. 
Hva skal man egentlig gjøre mens alle rundt en finner seg kjæreste, kjøper seg hus, starter egen bedrift eller noe slik? 

Anonymkode: 031c0...fe7

[AnonymBruker]

Altså jeg fikk ikke kjæreste i utlandet, har ikke reist særlig mye til sammen i livet, har aldri hatt rask fremgang... tillært fra mamma? Rundt henne er det også veldig stille hele tiden..

Anonymkode: 031c0...fe7

[AnonymBruker]

Er det deg 90tallsbarn?  Lik skrivestil og småhakking på din mor..

Anonymkode: 8dd5c...9f3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det deg 90tallsbarn?  Lik skrivestil og småhakking på din mor..

Anonymkode: 8dd5c...9f3

Ja. Men det har liksom aldri skjedd noe rundt mamma og jeg ser ut til å bli helt lik  det er liksom veldig forutsigbare dager og ingenting som skjer

Anonymkode: 031c0...fe7

[kupton]

Det skjer lite eller ingenting rundt de fleste med mindre de gjør noe for å få det til å skje.

[stjernestøv]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg fikk ikke kjæreste i utlandet, har ikke reist særlig mye til sammen i livet, har aldri hatt rask fremgang... tillært fra mamma? Rundt henne er det også veldig stille hele tiden..

Anonymkode: 031c0...fe7

Er du i en offer rolle? Skylder du på din mor? 

Nå er du voksen og kan velge det livet du vil ha, med dine begrensinger selvfølgelig. Mange har begrensninger de må innstille seg etter, men du kan få det bedre om du vil og det finnes hjelp. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men det har liksom aldri skjedd noe rundt mamma og jeg ser ut til å bli helt lik  det er liksom veldig forutsigbare dager og ingenting som skjer

Anonymkode: 031c0...fe7

Du er en voksen kvinne som nå må ta ansvar for ditt eget liv. Det er DU som må sørge for at ting skjer om du syns livet ditt er for kjedelig. Å sitte å vente på at ting skal skje mens du hakker på moren din er meningsløst og umodent.

 

Anonymkode: 8dd5c...9f3

[UtakknemligDiva]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Er du i en offer rolle? Skylder du på din mor? 

Nå er du voksen og kan velge det livet du vil ha, med dine begrensinger selvfølgelig. Mange har begrensninger de må innstille seg etter, men du kan få det bedre om du vil og det finnes hjelp. 

Ja det er jo så viktig å nevne begrensningene. Du måtte jo nevne at jeg har Asperger og mulig sosiale begrensninger. Men jeg finner ikke noe annet som er verdt noe. Den beste følelsen er når du ditcher energiene du er født med. Da jeg ble rundt 24 så skjedde det. Jeg levde eget liv, men det har alltid føltes kjedelig å komme tilbake til mamma og det kjedelige som er der jeg er fra... jeg merker at det er den kulturen jeg har mest innlært. Det mamma lærte meg men jeg vil ikke være som henne i det hele tatt. 
Men hvordan skal jeg klare å finne noen i Tyrkia eller et annet land når jeg er så kjedelig at jeg ikke ble kjent med noen der?? De andre jentene er så frie. Debatt velger og så kom kjedelige meg med den kjedelige oppdragelsen og var så forsiktig. Jeg trodde livet skulle bli bedre av å høre på mamma jeg? Man er jo smart når man hører på middelaldrende kvinner med livserfaring men det hele endte kjedelig. Jeg blir vel også slik kjedelig dame som aldri reiser..

[Gjest Naana47]

24 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja det er jo så viktig å nevne begrensningene. Du måtte jo nevne at jeg har Asperger og mulig sosiale begrensninger

Nå synes jeg du rett og slett er uforskammet. @stjernestøv er en av de mildeste og snilleste her inne, og så skal du svare henne sånn? 

Men til det du skriver i det siterte svaret: JA, du har begrensninger. JA du har Asperger og mulig sosiale begrensninger. Jo før du klarer å innse det, og akseptere det, desto lettere vil du få det. Høres kanskje rart ut, men sånn er det faktisk. 

Alle har vi ting, enten det f.eks er medfødt sykdom, ervervet sykdom, utfordringer på det personlige plan, osv. Den eneste måten å komme videre på er å akseptere livet sitt for sånn det ble, eller er blitt inntil nå. Når du har akseptert så kan du begynne å tenke videre på hvordan du kan få det bedre med de kortene livet har delt ut til deg. Ikke så sjeldent kan man da få det bedre. Vet det er vanskelig, men sånn er det -har jeg funnet ut. Spør meg gjerne hva jeg mener, så skal jeg forsøke å forklare bedre. 

Endret 30. januar 2021 av Naana47

[AnonymBruker]

45 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja det er jo så viktig å nevne begrensningene. Du måtte jo nevne at jeg har Asperger og mulig sosiale begrensninger. Men jeg finner ikke noe annet som er verdt noe. Den beste følelsen er når du ditcher energiene du er født med. Da jeg ble rundt 24 så skjedde det. Jeg levde eget liv, men det har alltid føltes kjedelig å komme tilbake til mamma og det kjedelige som er der jeg er fra... jeg merker at det er den kulturen jeg har mest innlært. Det mamma lærte meg men jeg vil ikke være som henne i det hele tatt. 
Men hvordan skal jeg klare å finne noen i Tyrkia eller et annet land når jeg er så kjedelig at jeg ikke ble kjent med noen der?? De andre jentene er så frie. Debatt velger og så kom kjedelige meg med den kjedelige oppdragelsen og var så forsiktig. Jeg trodde livet skulle bli bedre av å høre på mamma jeg? Man er jo smart når man hører på middelaldrende kvinner med livserfaring men det hele endte kjedelig. Jeg blir vel også slik kjedelig dame som aldri reiser..

Hvis du er like uforskammet mot andre der ute i den virkelige verden som her inne så skjønner jeg godt hvorfor du ikke klarer å passe inn. Ærlig talt ta å skjerp deg! Folk har i ukesvis svart deg på ordentlig måte og prøvd å komme med råd, men du glefser, er spydig og kommer med små stikk til dem uansett hva. Hva er det egentlig du ønsker vi skal si til deg etter ørten tråder du har opprettet med akkurat samme tema? Ja du er fullstendig like håpløs som den fæle kjedelige mora di er? Ja du kommer aldri til å få reise eller få ett spennende liv med tyrkisk kjæreste? Ja du er full av begrensninger fordi du har asperger og du vil alltid ha ett kjedelig liv?  Hva er du egentlig ute etter?? Du er jo fullstendig ute av stand til å ta til deg noe som helst og har null vilje til å endre på noe. 

Så lenge du bare blir sittende på rævva i offerrollen mens du sutrer og skylder på alle andre ( her tydeligvis din mor som får gjennomgå mest ) fordi du ikke evner til å ta tak i ditt eget liv så kommer ingenting til å forandre seg. Jag kan love deg at i en alder av 60 så kommer di til å angre på at du kastet bort livet på å sabotere for deg selv på den måten her.

Anonymkode: 8dd5c...9f3

[UtakknemligDiva]

46 minutter siden, Naana47 skrev:

Nå synes jeg du rett og slett er uforskammet. @stjernestøv er en av de mildeste og snilleste her inne, og så skal du svare henne sånn? 

Men til det du skriver i det siterte svaret: JA, du har begrensninger. JA du har Asperger og mulig sosiale begrensninger. Jo før du klarer å innse det, og akseptere det, desto lettere vil du få det. Høres kanskje rart ut, men sånn er det faktisk. 

Alle har vi ting, enten det f.eks er medfødt sykdom, ervervet sykdom, utfordringer på det personlige plan, osv. Den eneste måten å komme videre på er å akseptere livet sitt for sånn det ble, eller er blitt inntil nå. Når du har akseptert så kan du begynne å tenke videre på hvordan du kan få det bedre med de kortene livet har delt ut til deg. Ikke så sjeldent kan man da få det bedre. Vet det er vanskelig, men sånn er det -har jeg funnet ut. Spør meg gjerne hva jeg mener, så skal jeg forsøke å forklare bedre. 

Men jeg vil ikke ha sosiale begrensninger. Det bør jo være mulig å få den jævla hjernen til å virke! Jeg vil ikke være alene. Det er nesten slik jeg forstår det, at jeg må akspetere at jeg ikke kan noe av det jeg vil mest men heller ta til takke med det jeg finner kjedelig. 
Det er ingenting som er mer herlig enn å føle at man sletter seg selv. 
Det følte jeg da jeg kom til Tyrkia for første gang. Etter alt dette har liksom de norske mennene jeg var forelsket i og livet her blitt ekstremt kjedelig. 
 

Men jeg fungerer kjempe bra sosialt når jeg har det bra, men så mååååå jeg liksom huske på at jeg har Asperger og tenke at jeg nok ikke er så sosialt oppegående som jeg tror, og gleden er drept med en gang. 
 

Men sosiale begrensninger er noe av det verste. Å ikke trenge å sette tlf på lydløs er kanskje noe jeg bare må akspetere forblir resten av livet? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg vil ikke ha sosiale begrensninger. Det bør jo være mulig å få den jævla hjernen til å virke! Jeg vil ikke være alene. Det er nesten slik jeg forstår det, at jeg må akspetere at jeg ikke kan noe av det jeg vil mest men heller ta til takke med det jeg finner kjedelig. 
Det er ingenting som er mer herlig enn å føle at man sletter seg selv. 
Det følte jeg da jeg kom til Tyrkia for første gang. Etter alt dette har liksom de norske mennene jeg var forelsket i og livet her blitt ekstremt kjedelig. 
 

Men jeg fungerer kjempe bra sosialt når jeg har det bra, men så mååååå jeg liksom huske på at jeg har Asperger og tenke at jeg nok ikke er så sosialt oppegående som jeg tror, og gleden er drept med en gang. 
 

Men sosiale begrensninger er noe av det verste. Å ikke trenge å sette tlf på lydløs er kanskje noe jeg bare må akspetere forblir resten av livet? 

Dra til Tyrkia da.

Anonymkode: 0ac56...a92

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra til Tyrkia da.

Anonymkode: 0ac56...a92

Nei. Kjenner ingen der, men det er min feil. Men jeg må være så mye mer forsiktig enn alle andre. Han har nylig blitt opptatt likevel tror jeg, og han har skaffet seg ny jobb. Jeg er den som sitter igjen der jeg var som 14 uten retning i livet. Men slik går det når man skal prøve å være fornuftig, høre på de middelaldrende damene fra trygge steder som alle andres medhold men så viser det seg at det var det dummeste jeg har gjort. Kanskje vi hadde vært sammen, men den helvetes flokkmentaliteten på folk..  går bare etter statistikk. Man skal ikke tro man er så spesiell at man blir den ene det går bra for altså. 
Jeg lot være å gå for han fordi jeg ikke ville at andre senere skulle stå og si «hva var det vi sa?». Men nå er jeg bare sur på meg selv fordi jeg hørte på de helvetes menneskene. Vanlige mennesker med tro på det vanlige. Kjedelige og ukreaktive. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Nei. Kjenner ingen der, men det er min feil. Men jeg må være så mye mer forsiktig enn alle andre. Han har nylig blitt opptatt likevel tror jeg, og han har skaffet seg ny jobb. Jeg er den som sitter igjen der jeg var som 14 uten retning i livet. Men slik går det når man skal prøve å være fornuftig, høre på de middelaldrende damene fra trygge steder som alle andres medhold men så viser det seg at det var det dummeste jeg har gjort. Kanskje vi hadde vært sammen, men den helvetes flokkmentaliteten på folk..  går bare etter statistikk. Man skal ikke tro man er så spesiell at man blir den ene det går bra for altså. 
Jeg lot være å gå for han fordi jeg ikke ville at andre senere skulle stå og si «hva var det vi sa?». Men nå er jeg bare sur på meg selv fordi jeg hørte på de helvetes menneskene. Vanlige mennesker med tro på det vanlige. Kjedelige og ukreaktive. 

Du er ganske kjedelig selv.

Anonymkode: 0ac56...a92

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ganske kjedelig selv.

Anonymkode: 0ac56...a92

Jeg orker ikke slike teite kommentarer der jeg liksom skal kalles det samme selv. Jeg prøvde å bli slik som folk ville men endte op ulykkelig. Men jeg kan jo ikke synes at andre er kjedelige og selv tro jeg er noe bra vettu. Og hva mener du jeg burdte vært da? Jeg tror jeg vet:

Burde vært gravid nå...Burdte eid hus. Da hadde jeg nok vært slik dere her inne og i det virkelige liv mener

Endret 30. januar 2021 av 90tallsbarn

[AnonymBruker]

12 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg orker ikke slike teite kommentarer der jeg liksom skal kalles det samme selv. Jeg prøvde å bli slik som folk ville men endte op ulykkelig. Men jeg kan jo ikke synes at andre er kjedelige og selv tro jeg er noe bra vettu. Og hva mener du jeg burdte vært da? Jeg tror jeg vet:

Burde vært gravid nå...Burdte eid hus. Da hadde jeg nok vært slik dere her inne og i det virkelige liv mener

Problemet er jo at ingen oppnåelige menn er bra nok for deg. Og du er negativ til alt. Da går det som det går.

Anonymkode: 0ac56...a92

[Gjest Naana47]

20 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg vil ikke ha sosiale begrensninger. Det bør jo være mulig å få den jævla hjernen til å virke!

Jeg har en person jeg er glad i som har fått en alvorlig sykdom som gjør at han må bruke rullestol. Hvis han kom til deg og sa: "Men jeg vil ikke sitte i rullestol, jeg vil ikke ha det sånn! Det er bare begrensninger med den diagnosen min. Det bør jo være mulig å få den jævla hjernen og kroppen min til å virke!" Hva ville du ha svart ham? 

Resten gidder jeg ikke å kommentere, bortsett fra at det er DU nå som kan bestemme veien din videre. Du har mulighet til å bevise ovenfor de "helvetes vanlige, kjedelige, ukreative menneskene" at de tar feil. Du er ikke noe offer for dem lenger, det er DU nå som bestemmer over DITT liv. Veien videre er DIN. Så det er bare å brette opp ermene og bevise at du kan så mye bedre (hvis det er det du mener). Men går du på snørra av det og innser at ting ikke var så lett som du hadde trodd så finnes det forhåpentligvis et hjelpeapparat til å ta imot deg, -hvis du ønsker å benytte deg av det. 

Spørsmålet over er en test på om du kan klare å se ting fra andres perspektiv og kanskje med det se deg selv utenfra. Det er ment som hjelp til deg. Hva ville du ha sagt til den mannen?

 

[laban]

42 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Burde vært gravid nå...Burdte eid hus. Da hadde jeg nok vært slik dere her inne og i det virkelige liv mener

Det er da ingen her som har hevdet at du burde vært etablert med familie og bolig nå? Derimot har du selv hevdet til det kjedsommelige at mangelen på kjæreste er ditt største problem. 

[UtakknemligDiva]

11 minutter siden, Naana47 skrev:

Jeg har en person jeg er glad i som har fått en alvorlig sykdom som gjør at han må bruke rullestol. Hvis han kom til deg og sa: "Men jeg vil ikke sitte i rullestol, jeg vil ikke ha det sånn! Det er bare begrensninger med den diagnosen min. Det bør jo være mulig å få den jævla hjernen og kroppen min til å virke!" Hva ville du ha svart ham? 

Resten gidder jeg ikke å kommentere, bortsett fra at det er DU nå som kan bestemme veien din videre. Du har mulighet til å bevise ovenfor de "helvetes vanlige, kjedelige, ukreative menneskene" at de tar feil. Du er ikke noe offer for dem lenger, det er DU nå som bestemmer over DITT liv. Veien videre er DIN. Så det er bare å brette opp ermene og bevise at du kan så mye bedre (hvis det er det du mener). Men går du på snørra av det og innser at ting ikke var så lett som du hadde trodd så finnes det forhåpentligvis et hjelpeapparat til å ta imot deg, -hvis du ønsker å benytte deg av det. 

Spørsmålet over er en test på om du kan klare å se ting fra andres perspektiv og kanskje med det se deg selv utenfra. Det er ment som hjelp til deg. Hva ville du ha sagt til den mannen?

 

Jeg tenker at uhell skjer og noen ting blir ødelagt. Jeg hadde kanskje sagt meg enig i at kroppen er møkk som ikke klarte å helbrede sykdom. Men det er stor sjanse for at jeg ikke hadde sagt det. Jeg hadde prøvd å motivert vedkommende til å gjøre øvelser og gjort det sammen med vedkommende. Men på dennes initiativ. Jeg hadde ikke forlatt en kjæreste om han havnet i rullestol. Jeg kunne kanskje også gjort som deg, å fokusere på de som har det enda verre. 
 

Til det andre du skriver. Du skriver at et hjelpeapparat er der til å ta imot meg, og at jeg kan bevise at jeg «liksom er så mye bedre», bare her beviser du hvor sterk den troen deres er. Når noen vil gjøre noe utypisk så må vi altså ikke tro at det går bra. Dere står der og venter slik at dere kan si «hva var det jeg sa?» helvetes folk altså. «Vær dårligere enn meg eller som meg, bare ikke ble noe bedre»

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, laban skrev:

Det er da ingen her som har hevdet at du burde vært etablert med familie og bolig nå? Derimot har du selv hevdet til det kjedsommelige at mangelen på kjæreste er ditt største problem. 

Mangelen på kjæreste er ikke et problem. Men mangelen på nettverk og å få være den jeg vil være. Det blir hele tiden bremset.