Har du fått noen slemme kommentarer av heksevesenet før?

[AnonymBruker]

Morsomt å høre 🙂

Anonymkode: 2610b...1a4

[Eva Sofie]

Jo, jeg har det, men ser ingen hensikt i å gni det utover i en egen tråd. Jeg har fått hjelp til å tenke at når det skjer meg i dag, tenker jeg at det er ikke meg det nødvendigvis er noe feil med om jeg ikke har grunn til å bli behandlet dårlig - da kan årsaken ligge hos personen ansatt i helseomsorgen selv. Legen kan være sliten etter en lang dag, h*n kan være lei når 5. suicidale pasienten kommer inn på kontoret etter 7 timer på vakt på legevakten, sykepleieren er personlig oppgitt når h*n ser den samme pasienten skade seg for n't gang uten å vise tegn til forbedring, det kan være tidspress på jobb, det kan være konflikter på jobb eller hjemme/i familien, på en avdeling kan det være de står i press og må velge mellom å skrive ut to pasienter der begge egentlig trenger plassen for å frigjøre en seng til helgen og legen føler seg presset og sier noe uheldig m.m. Det er ingen unnskyldning for å behandle pasienter dårlig og nedverdigende, men det kan være med på å gi en forklaring på hvorfor det skjer. De som jobber i helseomsorgen er heldigvis mennesker - foreløpig.

Og på den andre siden har vi pasientens virkelighet og fortolkning, som kan være preget av sykdom og nedstemthet, at en ikke klarer å se stort på det og har tunellsyn, og dette møter helseomsorgen. Ikke rart det smeller i blant?

Men, jo, jeg kan fortelle én gang. Jeg var til konsultasjon for utredning av operasjon og legen spør litt om fysiske vansker. Jeg forteller at det kom som skade av 3 måneders for tidlig fødsel hvor på legen sier med sorg i stemmen: "Åh, stakkars..." Da følte jeg meg liten, for jeg har aldri tenkt på at det er synd på meg selv... Men jeg har jo hørt det fra forbipasserende på f.eks. et venterom på legekontoret hvor en dame utbrøt til sidemannen sin: "Ja, man skal være glad for det man har..." Da brast jeg ut i latter  Så vi får være litt rause med hverandre - kanskje vi selv ikke hadde mestret den samme oppgaven bedre om vi hadde sittet i dennes sko? Igjen, vi har bare med mennesker å gjøre i helseomsorgen og takke for det!

[Glitter]

Fikk tilsnakk for at jeg ikke hadde så god øyekontakt, og hun skrev i journalen at jeg hevdet at det var fordi jeg slet med det pga Asperger (en diagnose jeg hadde, ikke noe jeg bare hevdet)  og hun skrev at jeg hadde en barnslig stemme. Pluss masse nedlatende formuleringer hvor det var veldig tydelig at hun dømte meg nord og ned. Jeg viste notatet til en person som jobbet med meg og vedkommende reagerte også på det som stod der. 

Har nå møtt noen her og der som har vært dømmende og nedlatende, men stort sett har jeg blitt møtt med respekt.

Endret 12. februar 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Barn nr 2: Jeg hadde gått max overtid, som på den tiden var 14 dager, og det ble bestemt at jeg skulle settes i gang. Etter et døgn med ballongkateter skulle legen forsøke å ta vannet. Han holdt på i nesten en time og det kjentes ut som han grov inni meg opp til albuen. Det var utrolig smertefullt og erfaring med overgrep fra da jeg var yngre forsterket angst og smerten.

Jeg gråt og skalv, men lå så stille jeg kunne for jeg skjønte jo at barnet måtte ut. Til slutt bestemte legen at det ble keisersnitt, for han ville ikke risikere min psykiske helse. Da lener Jordmoren Fra Helvete seg frem og sier til meg: 

"Du takler jo tydeligvis dette med svangerskap og fødsel veldig dårlig, det er tydelig at dette ikke er noe for deg. Du bør vurdere å sterilisere deg, det kan gjøres nå når du får keisersnitt. Tenk litt på det.."

Selv om jeg var helt nedbrutt og omtåket, så hadde jeg heldigvis vett til å si nei, og jordmoren fikk godt med kjeft fra både mannen min og legen.

Ungen kom til slutt ut, og alt endte godt.

 

 

Anonymkode: 66ffd...02e

[Lillemus]

Vi hadde mye å gjøre med helsevesenet da sønnen var liten, han ble født med en meget alvorlig hjertefeil og ble operert flere ganger. En gang da han  var 4 mnd ble vi mer eller mindre hastesendt fra Trondheim til Riksen i Oslo fordi han hadde blitt ganske dårlig ganske raskt. Vi kom ned en fredag ettermiddag og han skulle inn til undersøkelse på mandag og i kveldinga der sier plutselig en av sykepleierne (usikker på om hun var avdelingssykepleier):"Vi er ikke barnevakter for dere så dere kan gå på byen altså!" Vi sto bare og så på henne med store øyne, med en dødssyk unge på 4 mnd var det ikke akkurat i våre tanker å dra på byen gitt...

Utover denne ene hendelsen har vi utelukkende bare møtt flotte, nydelige leger / kardiologer / kirurger / sykepleiere som ikke har visst hva godt de kunne gjøre for oss, både på Riksen (gamle + nye) og her i Trondheim. Nå er han voksen, men barnekardiologen har nesten ikke lyst til å slippe ham over til voksenkardiologi for hun vil så gjerne se hvordan det går.  

[laban]

Heksevesenet, det var en morsom / passende skrivefeil... 😉

Jeg har møtt en jordmor (på UL-undersøkelse med første barn) og en kvinnelig lege (etter spontanabort) som jeg lurte på om egentlig var hekser, men det store flertall har vært hyggelige. Jeg hadde aldri klart å jobbe i helsevesenet og har stor forståelse for at de som gjør det, også kan ha dårlige dager og uheldige øyeblikk. 

[stjernestøv]

Min første fødsel var et mareritt med en dansk jordmor hvor jeg ikke forstod en dritt, men at hun kjeftet  mye på meg fikk jeg med meg. Og til slutt skrek hun ut "Jeg kan ikke fø ditt barn for deg". "Du kommer vel ikke tilbake hit du" sa en av dem. "Nei" sa jeg. Men kom tilbake en gang til og fikk den beste jordmoren i verden, hun skrøt veldig av meg og sa jeg gjorde en god jobb. Det var en fin fødsel. 

[Lillemus]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Min første fødsel var et mareritt med en dansk jordmor hvor jeg ikke forstod en dritt, men at hun kjeftet  mye på meg fikk jeg med meg. Og til slutt skrek hun ut "Jeg kan ikke fø ditt barn for deg". "Du kommer vel ikke tilbake hit du" sa en av dem. "Nei" sa jeg. Men kom tilbake en gang til og fikk den beste jordmoren i verden, hun skrøt veldig av meg og sa jeg gjorde en god jobb. Det var en fin fødsel. 

Jordmora på min første fødsel var en trygg, rolig og godt voksen jordmor og gjorde fødselen til en flott opplevelse. Jordmora på min andre fødsel var ikke av samme kaliber kan du si... Husker jeg fikk litt panikk under smerteriene og hun nærmeste freste:"Nå må du ikke miste kontrollen da!" Eh... Heldigvis hadde jeg født en gang før så jeg visste hva som foregikk ellers hadde jeg vel virkelig blitt redd!

Hørte en gang om en som ble sydd etter fødsel og var svært misfornøyd med måten jordmor hadde vært på underveis, hun benyttet sjansen til å gi jordmor et spark da hun stakk inn nåla og lot som det gjorde vondt. Jeg kan ikke huske at jeg kjente noe som helst da jeg ble sydd, men...

[Glitter]

3 minutter siden, Lillemus skrev:

 

Hørte en gang om en som ble sydd etter fødsel og var svært misfornøyd med måten jordmor hadde vært på underveis, hun benyttet sjansen til å gi jordmor et spark da hun stakk inn nåla og lot som det gjorde vondt. Jeg kan ikke huske at jeg kjente noe som helst da jeg ble sydd, men...

Huff, jeg gråt av smerte da jeg ble sydd. Vet ikke om jordmor feilet med bedøvelse eller hva, men å kjenne den nålen stikke gjennom musklene oppi der var grusomt. 

Revnet heldigvis ikke ved fødsel nr to. Til tross for 4,5 kg baby som kom ut på 8 min med pressing. 😅

Endret 12. februar 2021 av Glitter

[stjernestøv]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Jordmora på min første fødsel var en trygg, rolig og godt voksen jordmor og gjorde fødselen til en flott opplevelse. Jordmora på min andre fødsel var ikke av samme kaliber kan du si... Husker jeg fikk litt panikk under smerteriene og hun nærmeste freste:"Nå må du ikke miste kontrollen da!" Eh... Heldigvis hadde jeg født en gang før så jeg visste hva som foregikk ellers hadde jeg vel virkelig blitt redd!

Hørte en gang om en som ble sydd etter fødsel og var svært misfornøyd med måten jordmor hadde vært på underveis, hun benyttet sjansen til å gi jordmor et spark da hun stakk inn nåla og lot som det gjorde vondt. Jeg kan ikke huske at jeg kjente noe som helst da jeg ble sydd, men...

Og man er jo så sårbar da og trenger støtte og trygghet ❤️ Jeg var veldig redd med hun danske jordmoren og følte alt jeg gjorde var feil, hun kjeftet jo gjennom det hele. Hørte jo det på stemmen hennes, og jeg kjente alle stingene da jeg ble sydd første gangen og det var vondt. Andre gangen fikk jeg bedøvelse. 

[Kalevaala]

Jeg har aldri fått ubehagelige kommentarer, men da jeg ble holdt igjen noen dager på sykehuset etter fødsel pga. svangerskapsforgiftning, var jeg til ultralyd for å sjekke status på leveren.

Der satt det en eldre lege, som ikke hilste på meg, eller kastet et blikk i min retning en eneste gang i løpet av undersøkelsen. Han sa heller ingenting til meg, men snakket litt med sykepleieren.  Det overrasket meg hvor ubehagelig jeg syntes det var. 

Ellers har jeg bare fine opplevelser med helsevesenet.  Det aller beste er sykepleierne på operasjonssalen. De holder hender, stryker på kinn og er generelt nydelige. 

[Ekstra]

Jeg har stort sett møtt bare velvilje og positive mennesker i min kontakt med helsevesenet.

 

Husker jeg møtte en "heks" av en jordmor/pleier etter fødsel av min førstefødte, men valgte å anta at hun hadde en dårlig dag og var på slutten av en lang vakt.

[Glitter]

5 minutter siden, Kalevaala skrev:

Jeg har aldri fått ubehagelige kommentarer, men da jeg ble holdt igjen noen dager på sykehuset etter fødsel pga. svangerskapsforgiftning, var jeg til ultralyd for å sjekke status på leveren.

Der satt det en eldre lege, som ikke hilste på meg, eller kastet et blikk i min retning en eneste gang i løpet av undersøkelsen. Han sa heller ingenting til meg, men snakket litt med sykepleieren.  Det overrasket meg hvor ubehagelig jeg syntes det var. 

Ellers har jeg bare fine opplevelser med helsevesenet.  Det aller beste er sykepleierne på operasjonssalen. De holder hender, stryker på kinn og er generelt nydelige. 

Jeg også synes de på operasjonssalen er veldig snille. Alle presenterer seg, forteller hva som skal skje, og selv om jeg har vært i narkose mange ganger så er det jo betryggende. 

Også går jeg til ergoterapeut nå. Hun er så søt. Like høy som min sønn på ni år, og så snill. Jobbtelefonen hennes ringte sist, og da satt hun og strøk og pjusket hånda mi mens hun snakket i tlf. Jeg liker ikke kroppskontakt og ble egentlig litt ukomfortabel, men likevel så kjente jeg den varme omsorgen hennes. Et veldig fint menneske. 

Jeg har nå for det meste vært veldig fornøyd med personell i både psykiatrien og somatikken. 

[emilie321]

Jeg har stort sett blitt møtt på en fin måte, men har noen vonde opplevelser. Den verste episoden klaget jeg inn til fylkeslegen og det ble mye møter, pluss at fylkeslegen opprettet tilsynssak.      Var før min første hofteoperasjon hos en ortoped som var direkte ufyselig + at han nektet å undersøke meg eller å se på bildene. Jeg greide ikke å sitte der og gikk gråtende ut i gangen. Avd. Sykepleier kom å ble med inn til legen, men legen var fortsatt like ufyselig.  Etter timen så ordnet avd. Sykepleier en ny time hos en annen ortoped. Det viste seg at hoftekula hadde rotert ut av stilling og jeg måtte operere.  

[påskelilje]

Jeg har stort sett bare gode minner fra personalet på sykehuset de tre gangene jeg fødte, og de gangene jeg har vært innlagt/hatt inngrep på sykehus. Et par unntak har det imidlertid vært:

*Da jeg skulle ha nr 2 (15 dager på overtid, stort barn som satt fast), kom det en veldig "kantete" og skarp gynekolog inn og undersøkte meg og bestemte at det skulle bli keisersnitt. Jeg opplevde det som om hun ikke forklarte noe særlig, men bare trykket på "den røde knappen" og de løp av gårde med meg til operasjonssalen. Det var nok kritisk, og jeg skjønte jo etterpå at hun trolig hadde gjort rett - men jeg følte meg temmelig overkjørt, og var faktisk lei meg lenge for at det hadde blitt akutt keisersnitt og at jeg lå i narkose da  hun kom ut. 

*Da jeg hadde fått nr 3 (planlagt keisersnitt den gangen), presterte barnelegen å si at mitt vakre lille barn var temmelig rund og tjukk, og han lurte på om jeg hadde drukket mye brus i svangerskapet 😮 Det hadde jeg ikke gjort, og ble dypt fornærmet 😄 

Hos fastlege har jeg vel alltid møtt greie folk tror jeg 🙂

[Stikkelsbær]

Ikke meg men en slektning: 

Fra ortoped: "Det vakre ansiktet ditt burde tilhørt en slankere kropp."

Fra annen ortoped: "Du kan ikke ha tennis-albue siden du smiler. Tennis-albue er så vondt at du ville grått hele tida."

Det er noen som tillater seg hva som helst 😢

Endret 12. februar 2021 av Stikkelsbær

[Ekstra]

35 minutter siden, Stikkelsbær skrev:

Ikke meg men en slektning: 

Fra ortoped: "Det vakre ansiktet ditt burde tilhørt en slankere kropp."

Fra annen ortoped: "Du kan ikke ha tennis-albue siden du smiler. Tennis-albue er så vondt at du ville grått hele tida."

Det er noen som tillater seg hva som helst 😢

Synes ikke de eksemplene der var så ille, da er man ganske nærtagende, evt. har man ellers bare veldig gode opplevelser i helsevesenet, om dette var så ille. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ekstra skrev:

Synes ikke de eksemplene der var så ille, da er man ganske nærtagende, evt. har man ellers bare veldig gode opplevelser i helsevesenet, om dette var så ille. 

Hva med: "Det stygge ansiktet ditt harmonerer jammen meg med den feite kroppen din". Ville du fremdeles ikke blitt såret? Blir det samme som at det vakre ansiktet ikke harmonerer med den overvektige kroppen. 

Anonymkode: 50ddb...3a4

[Ekstra]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med: "Det stygge ansiktet ditt harmonerer jammen meg med den feite kroppen din". Ville du fremdeles ikke blitt såret? Blir det samme som at det vakre ansiktet ikke harmonerer med den overvektige kroppen. 

Anonymkode: 50ddb...3a4

Det du sier er jo en mye styggere uttalelse, det kan ikke sammenlignes. Nå aner ikke jeg hvor overvektig personen var, men kanskje vekten hadde vært tema mellom behandler og pasient. Synes ikke dermed uttalelsen var ok, men den er langt mindre stygg enn det du skriver. Uttalelsen ga jo også et slags kompliment, i motsetning til din uttalelse.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ekstra skrev:

Det du sier er jo en mye styggere uttalelse, det kan ikke sammenlignes. Nå aner ikke jeg hvor overvektig personen var, men kanskje vekten hadde vært tema mellom behandler og pasient. Synes ikke dermed uttalelsen var ok, men den er langt mindre stygg enn det du skriver. Uttalelsen ga jo også et slags kompliment, i motsetning til din uttalelse.

Hva med: "Du er ikke ansiktspen nok til å ha en slik slank og vakker kropp"

Poenget mitt er at en lege ikke skal gi kommentarer til pasienter som går på attraktivitet/penhet/vakkerhet eller det motsatte. Slikt er upassende. 

Anonymkode: 50ddb...3a4