- Det å ha en mening med livet er et grunnleggende behov alle mennesker har, og når det behovet ikke blir fylt går det ut over den mentale helsa vår

[AnonymBruker]

Dette sier en psykolog i forbindelse med alle de problemene den pågående corona-krisen skaper for mange.

– Eg trur me gløymer viktigheita av å ha ei eller anna meining å fylle kvardagen med. Om det er ein jobb å stå opp til, at ein skal på lesesalen eller om du berre har planar med venner, er det viktig for menneske å kjenne på følelsen av at livet har ein betydning.

Da lurer jeg på, hvordan skal vi uten jobb, venner og familie unngå mentalt sammenbrudd?

 

 

https://p3.no/alt-gjekk-til-helvete-men-da-innsag-markus-22-kva-som-var-meininga-med-livet/

Anonymkode: 48ab9...8ec

[UtakknemligDiva]

Dette bekrefter at jeg faktisk er "så spesiell" som jeg tror jeg er, i følge en annen her. Jeg forstår ting selv om jeg ikke var en toppelev. Det er nemlig helt utrolig at dette skal skrives om nå. Det måtte en kris til liksom? Applaus! 👏 Først nå gikk det opp at man blir deprimert uten mening med livet... 
Jeg finner mening med livet jeg nå, men det kan hende er fordi jeg godtar meg å gå i min egen verden. Jeg ser moren min, søsknene mine, har noen jeg hilser til på gata. Har en frivillig jobb jeg har kanskje fra 2 timer i uken til et par arbeidsdager. Ellers finner jeg glede i gå turer. jeg ser ikke en sjel. føles som jeg eier verden for meg selv. Tok på meg noen 15 cm høye hæler og..for å komme høyere opp, for å gjøre litt mer ut av turen. ingen ser meg...hvorfor tenke på at man ser rar ut da? 😛   Tok på meg noen skøyer en annen kveld... men slik kan man da ikke ha det hele livet.. 

Jeg blir også lei meg med tanke på at det kommer nok den alderen der jeg kanskje ikke kan gå lenger. og jeg ønsker å  finne noen/noe å høre til. det er sånne drepende tanker.

Jeg går og drømmer om livet jeg hadde før dette og hva jeg kunne klart, om det ikke var for at jeg var den jeg er da.. det er som om jeg på en side har potensiale til å gå veier som ikke er så vanlige, raskere frem enn de fleste. men så faller jeg også alltid lengre ned enn de fleste. 

 

[kupton]

Til TS: Da finner man seg en hobby/interesse. Uviktig hva dette er bare en selv synes det er bra. Med den følger det etterhvert også bekjente, og noen av disse blir venner. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kupton skrev:

Til TS: Da finner man seg en hobby/interesse. Uviktig hva dette er bare en selv synes det er bra. Med den følger det etterhvert også bekjente, og noen av disse blir venner. 

Hva gjør man hvis du er autist og aldri har hatt venner. Du klarer ikke kommunisere på vanlig måte, og folk trekker seg bare unna. 

Anonymkode: 73297...3c8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør man hvis du er autist og aldri har hatt venner. Du klarer ikke kommunisere på vanlig måte, og folk trekker seg bare unna. 

Anonymkode: 73297...3c8

Da kan man gå i behandling og lære seg hvordan man fungerer med andre.jeg har asperger, og brukte noen år med hjelp av psykolog på å lære meg å fungere blant andre. Har flere venner nå og er også blitt samboer med en flott mann.

Anonymkode: 88cf5...161

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da kan man gå i behandling og lære seg hvordan man fungerer med andre.jeg har asperger, og brukte noen år med hjelp av psykolog på å lære meg å fungere blant andre. Har flere venner nå og er også blitt samboer med en flott mann.

Anonymkode: 88cf5...161

Kvinner med aspergers har det mye lettere sosialt. Uansett, personen skiver autisme spesifikt, det er nok mye mer alvorlig enn bare aspergers.

Anonymkode: 48ab9...8ec

[Eva Sofie]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette sier en psykolog i forbindelse med alle de problemene den pågående corona-krisen skaper for mange.

– Eg trur me gløymer viktigheita av å ha ei eller anna meining å fylle kvardagen med. Om det er ein jobb å stå opp til, at ein skal på lesesalen eller om du berre har planar med venner, er det viktig for menneske å kjenne på følelsen av at livet har ein betydning.

Da lurer jeg på, hvordan skal vi uten jobb, venner og familie unngå mentalt sammenbrudd?

 

 

https://p3.no/alt-gjekk-til-helvete-men-da-innsag-markus-22-kva-som-var-meininga-med-livet/

Anonymkode: 48ab9...8ec

Om du virkelig interesserer deg for dette emnet, anbefaler jeg deg sterkt til å investere 1 time og 5 minutter til å lytte til denne lenken, fra samfunnsprogrammet (og podden) Ekko fra september 2020 som stiller spørsmålet: "Hvordan mestre dette livet?". Det ga meg utrolig mange fine tanker og refleksjoner og selv brukte jeg tre timer på å komme igjennom programmet fordi jeg noterte ned så mye underveis fordi jeg synes det ble sagt så utrolig mye viktig og nyttig der som jeg ønsket å ta med meg videre.

De sier blant annet at for å skape mening i sitt eget liv, burde en søke å gi noe til andre eller være en del av et fellesskap. Noe som oppleves som større enn seg selv. Dette er svært svevende ord, men kokt ned til praktisk liv, betyr det å være til nytte for andre enten det er andre mennesker, dyr, organisasjoner, en arbeidsplass osv. Dette har jeg selv gjort meg personlige erfaringer med at stemmer og gir en følelse av mening i livet. Det å tilhøre en gruppe, men mest av alt å kunne være til hjelp og gi noe til andre. At jeg betyr noe for andres liv.

Jeg hørte også, for øvrig i samme podcast senest i går kveld, at nøkkelen for å beholde en god psykisk helse, var å opprettholde rutiner i hverdagen, som å spise til faste tider, stå opp og sove til fast tid, ha rutiner om dagen med gjøremål, forsøke å få daglig fysisk aktivitet og være sosial med kollegaer, venner, familie eller andre. Og det er vel ingen overdrivelse å si at det er nettopp disse elimentære tingene mange av oss med psykiske problemer strever med og når en legges inn på psykiatrisk avdeling, er nettopp hovedfokuset å få disse rutinene på plass igjen i livet. Stabilisere søvn, mat, aktiviteter og få inn fysisk aktivitet.

[Villanda]

Åja!. Det med å være til hjelp eller kunne glede et anna menmeske, det trur jeg setter igang noen lykkehormoner. Trenger ikke være store ting heller. Det er sannhet i dette: Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad. Bare at det er mening i å hjelpe andre selv om de ike blir direkte glad. En kan gjøre noe de er takknemlige for. Det ka være bare det å lytte. Eller på en eller anna måte gjøre en dårlig dag for noen, bare _litt_ bedre.

Endret 15. februar 2021 av Villanda

[Eva Sofie]

36 minutter siden, Villanda skrev:

Åja!. Det med å være til hjelp eller kunne glede et anna menmeske, det trur jeg setter igang noen lykkehormoner. Trenger ikke være store ting heller. Det er sannhet i dette: Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad. Bare at det er mening i å hjelpe andre selv om de ike blir direkte glad. En kan gjøre noe de er takknemlige for. Det ka være bare det å lytte. Eller på en eller anna måte gjøre en dårlig dag for noen, bare _litt_ bedre.

Ja, f.eks. er det mange som etterlyser venner. Hva med selv å vurdere å bli besøksvenn i regi av Røde Kors eller på et eldresenter? Eller engasjere seg i selvhjelpsgrupper enten som deltaker eller igangsetter - det kan være svært meningsgivende.

Det jeg tror er viktig, er at det du skal støtte noen i, er viktig at du selv har fått god avstand til og har fått bearbeidet. Nå tar jeg et oppdiktet eksempel fra løse luften: Om en skulle gi støtte til selvskadere, må en selv være ferdig som aktiv selvskader, fått bearbeidet sine følelser knyttet til det og vite at en selv ikke blir trigget av det. Et såkalt avklart forhold til sin egen situasjon. Og man må også være der at en klarer å gi den man skal hjelpe tid og plass - det er tross alt den som skal ha utbytte av hjelpen og ikke deg selv. Noe lettere, er organisasjonsarbeid eller politisk arbeid, som ikke innebærer at du må blande inn dine egne følelser om du er redd for det. Der trenger nødvendigvis ikke folk å kjenne deg engang.

Poenget er jo at en må ta initiativ selv - det gjelder oss alle, at en må jobbe for å skape sin egen mening og eget innhold i livet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, f.eks. er det mange som etterlyser venner. Hva med selv å vurdere å bli besøksvenn i regi av Røde Kors eller på et eldresenter?

Det fungerer nok kjempefint for en med autisme!  

Å leve slik går utover psyken i så stor grad at det er invalidiserende og man detter mer og mer ut av samfunnet desto eldre man blir. 

Anonymkode: 73297...3c8

[kupton]

Denne er inspirerende :-)

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da kan man gå i behandling og lære seg hvordan man fungerer med andre.jeg har asperger, og brukte noen år med hjelp av psykolog på å lære meg å fungere blant andre. Har flere venner nå og er også blitt samboer med en flott mann.

Anonymkode: 88cf5...161

Høres vel og bra ut det, for min del har jeg fått beskjed om at det du sier ofte gjør vondt verre, da det krever for mye av meg. Jeg har måttet lære meg å skjerme meg for å holde energinivået på et greit jevnt nivå og ikke synke helt i kjelleren. Sånn jeg har skjønt det er det ofte det som blir så feil når terapeuter tar utgangspunkt i normale mennesker, og forsøker å overføre teknikkene det til autister. 

Anonymkode: 2f8dc...495

[Eva Sofie]

På 15.2.2021 den 9.25, kupton skrev:

Denne er inspirerende :-)

Applauderer denne! - og her ser en jo nettopp det som driver ham:

"– Jeg synes det er gøy. De blir glade, smiler og viser takknemlighet. Det er det som betyr noe, sier han."

Han får glede av å gjøre andre glade. Dette koster ham ikke en krone, men litt av tiden hans som han har litt for mye av nå for tiden og i tillegg får han fysisk aktivitet. Oppfordrer @lurven til å fortelle hva det gjør med ham å glede andre  Det er virkelig glede i å gjøre andre glade, som @Villanda er inne på.

[AnonymBruker]

På 14.2.2021 den 23.14, kupton skrev:

Til TS: Da finner man seg en hobby/interesse. Uviktig hva dette er bare en selv synes det er bra. Med den følger det etterhvert også bekjente, og noen av disse blir venner. 

nå er det selvbruning som er interessen. Selvbruning og parfymer. 😛 

Anonymkode: bdda0...cf2

[AnonymBruker]

Fint med hobby/interesse. Men det er likevel bare en dårlig erstatning for det normale livet med jobb og familie. 

Anonymkode: 3db7f...703

[kupton]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint med hobby/interesse. Men det er likevel bare en dårlig erstatning for det normale livet med jobb og familie. 

Anonymkode: 3db7f...703

Her var det snakk om mening med livet, ikke erstatning for jobb og familie. Med hobby/interesse følger oftest også vennskap og sosialt fellesskap.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, kupton skrev:

Her var det snakk om mening med livet, ikke erstatning for jobb og familie. Med hobby/interesse følger oftest også vennskap og sosialt fellesskap.

Ingen av mine hobbyer  har noengang ført til vennskap og sosialt felleskap.

Anonymkode: 48ab9...8ec

[kupton]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av mine hobbyer  har noengang ført til vennskap og sosialt felleskap.

Anonymkode: 48ab9...8ec

Synd. Hvilke hobbyer var det?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Synd. Hvilke hobbyer var det?

Samle på ting (frimerker, tegneserier, etc.), data, akvarium, lese bøker. 

Anonymkode: 48ab9...8ec

[AnonymBruker]

19 minutter siden, kupton skrev:

Her var det snakk om mening med livet, ikke erstatning for jobb og familie. Med hobby/interesse følger oftest også vennskap og sosialt fellesskap.

Det et uansett bare en dårlig erstatning. Å måke snø er ikke meningen med livet. 

Anonymkode: 3db7f...703