Sitter og hører på noen som snakker dårlig om å være sjenert

[AnonymBruker]

Sitter på offentlig transport og hører på en som snakker om at han ikke vil ansette ei fordi hun virker «for forsiktig». Jepp.. der har vi det. Hvordan blir man mindre forsiktig?

Anonymkode: 63ad0...96f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter på offentlig transport og hører på en som snakker om at han ikke vil ansette ei fordi hun virker «for forsiktig». Jepp.. der har vi det. Hvordan blir man mindre forsiktig?

Anonymkode: 63ad0...96f

Det er håpløst.

Anonymkode: e15c9...4a3

[stjernestøv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter på offentlig transport og hører på en som snakker om at han ikke vil ansette ei fordi hun virker «for forsiktig». Jepp.. der har vi det. Hvordan blir man mindre forsiktig?

Anonymkode: 63ad0...96f

Det er vel noe man må øve på, men selv er jeg veldig sjenert spesielt med ukjente folk. Det er min mann også, flere har reagert på det at vi sier ingenting. Er ikke flink til small talk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er vel noe man må øve på, men selv er jeg veldig sjenert spesielt med ukjente folk. Det er min mann også, flere har reagert på det at vi sier ingenting. Er ikke flink til small talk. 

Hvorfor er noen av oss slik? Jeg var isåfall ekstremt sjenert. Noen ganger har jeg angst. Men mer og mer sjelden har jeg det ikke. Greia da er at det blir som om jeg er bere enn alle andre. Så folk liker meg ikke som stille men mange liker ikke at jeg blir frempå heller. 

Anonymkode: 63ad0...96f

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er noen av oss slik? Jeg var isåfall ekstremt sjenert. Noen ganger har jeg angst. Men mer og mer sjelden har jeg det ikke. Greia da er at det blir som om jeg er bere enn alle andre. Så folk liker meg ikke som stille men mange liker ikke at jeg blir frempå heller. 

Anonymkode: 63ad0...96f

Jeg vet ikke, vi burde vel ikke være sånn som voksne folk? Jeg har mye angst og diverse og min mann har sosial angst, så vi sitter der helt stille og jeg koker i fjeset. Nei virker ikke som om folk liker stille folk, de finner det rart har jeg merket. Med folk jeg er trygg på er jeg mer avslappet og kan snakke fritt, men prøver jo så godt jeg kan. Men det blir bare "Hm og ja", klarer det bare ikke. Trodde alle likte omgjengelige folk/folk som er litt frempå og alltid har noe å snakke om, min far er en sånn person og blir alltid godt likt. 

[MiaMaia]

Jeg har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, har alltid tenkt at jeg «bare» er sjenert, stille og forsiktig.  Jeg har jobbet en del med meg selv i terapi på å tørre litt mer og være mer synlig og det har forsåvidt hjulpet meg til å være mindre forsiktig. Jeg kan tenke meg at arbeidsgivere på jobbintervju har tenkt om meg at jeg er «for forsiktig» men jeg har som regel for sjansen å vise meg i jobben. Og over tid, når jeg er blitt tryggere, at jeg gjør en god jobb på tross av at jeg er stille og forsiktig. 

[AnonymBruker]

Det har tatt av, hele det maset om å være utadvendt.  Husker en jobbannonse en gang, der man skulle vaske kontorer på nattestid, mutters aleine.  Det aller viktigste kravet var å være utadvendt...

Nå er det ulike måter og være utadvendt/innadvendt på også.  Mannen min holder gjerne foredrag innen sitt fagfelt for mange hundre tilhørere, men makter overhodet ikke smalltalk, verken med ukjente eller med folk han i utgangspunktet skal kjenne litt.  Jeg hadde svimt av bare ved tanken på å holde foredrag for 10 personer, men klarer meg greit med smalltalk.

Anonymkode: 3b298...b1c