Hvordan bli mer «flott»?

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, laban skrev:

Jeg er helt sikker på at mange misunner deg de egenskapene. Har man store helseproblemer, kan det sette en stopper for mye av det man ellers ville klart.

Det stemmer jo ikke at du ikke har fått noen intelligens, men som vi har forsøkt å fortelle deg til det kjedsommelige: Alle har sterke og svake sider. Det er vanskelig å kjempe mot de som trer sterkest fram - man kan undertrykke egenskapene sine og jobbe med de man liker dårligst, men sjelden få snudd alt fullstendig på hodet. Ofte ser man noen dominerende evner og interesser peke seg tydelig ut allerede hos veldig små barn. Det var i hvert fall tilfellet med mine to.  

Jeg synes du skal tenke over det @Trine skriver. Hun har utfordringer som likner på dine, men har f.eks. skaffet seg en hobby som gjør at hun har glede av sine spesielle egenskaper og treffer folk som aksepterer henne fordi de har denne felles interessen. 

Men jeg vil ikke være noe av det jeg var som barn heller. 

[laban]

35 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg vil ikke være noe av det jeg var som barn heller. 

Det jeg mente, var at noen av egenskapene våre kan være så tydelige / dominerende at de er synlige allerede mens vi er barn. Det betyr ikke at vi forblir sånn - og noen av interessene kan gå i en helt annen retning senere. 

Som mange her har påpekt, og som vel en fagperson også hadde sagt til deg: Det blir vanskelig for deg å komme videre så lenge du har så lite aksept og positive følelser for / om deg selv. 

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, laban skrev:

Det jeg mente, var at noen av egenskapene våre kan være så tydelige / dominerende at de er synlige allerede mens vi er barn. Det betyr ikke at vi forblir sånn - og noen av interessene kan gå i en helt annen retning senere. 

Som mange her har påpekt, og som vel en fagperson også hadde sagt til deg: Det blir vanskelig for deg å komme videre så lenge du har så lite aksept og positive følelser for / om deg selv. 

Dominerende ved meg er tilbaketrukketheten. Jeg vil ikke være sjenert og dårlig sosialt.

[Trine]

4 timer siden, cilie skrev:

Hva er elegant-gene da? Jeg tenker jo det om skjørt, kjoler osv. 
Tøff, gutteaktig tenker jeg helt usminket, kort hår og «gutteklær.»

Meg altså 😂 Jeg har aldri forstått de jentene som har behov for å ta på seg en maske hver dag for å kunne gå ut av døra. Jeg har aldri sett behovet for ekstremt ubehagelige sko, som i tillegg er umulig å gå med uten å risikere ankelbrudd og det som verre er. Jeg har aldri forstått behovet for å gå med noe som enten flagrer i vinden eller gir gangsperre. Jeg har aldri forstått behovet for masse hår som bare er i veien. Jeg er helt usminket, har kort hår og kler meg praktisk. Vet ikke hva du definerer som gutteklær, men de fleste buksene mine er herremodeller fordi damemodeller har feil passform.

Jeg er enig med Grendel. Det er ikke et behov, jeg bare er sånn. Og når sant skal sies, er det ganske praktisk å kunne bruke verktøy, ikke være redd for å bli møkkete under neglene, og fikse det meste selv. Nå har jeg f.eks levd i en uke uten innlagt vann, siden det har fryst et eller annet sted ute. Litt klønete er det, men det går helt greit. Er bare å tre på seg en lue når man skal ut, "stjele" drikkevann hos andre og smelte og filtrere snø. Desperasjonen og krisen hadde nok vært større dersom jeg hadde vært veldig jentejente. 

Jeg har ikke et behov for å være tøff, jeg bare er det 🤣 Ikke så veldig tøff da, men litt tøff. Ihvertfall mener folk det er tøft å gå i skogen i mørket alene 🤔

[Trine]

4 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men vil verdiene i meg føre meg dit jeg vil da? 

Du kommer ihvertfall ikke dit du vil ved å tro at du ikke har noen verdi.

[cilie]

7 timer siden, Trine skrev:

Jeg har ikke et behov for å være tøff, jeg bare er det 🤣 Ikke så veldig tøff da, men litt tøff. Ihvertfall mener folk det er tøft å gå i skogen i mørket alene 🤔

Det høres ut som du fullt ut er deg selv, slik jeg er med «angst for» kort hår og dragning mot «kvinnelige» accessorier. 
Jeg synes det er veldig tøft å gå i skogen alene i mørket. Jeg er veldig glad i skogen, men ikke i mørket og er også redd for div. dyr i lyset. 

[UtakknemligDiva]

11 timer siden, laban skrev:

Det jeg mente, var at noen av egenskapene våre kan være så tydelige / dominerende at de er synlige allerede mens vi er barn. Det betyr ikke at vi forblir sånn - og noen av interessene kan gå i en helt annen retning senere. 

Som mange her har påpekt, og som vel en fagperson også hadde sagt til deg: Det blir vanskelig for deg å komme videre så lenge du har så lite aksept og positive følelser for / om deg selv. 

Men hvorfor har jeg fått så lite aksept for meg selv tro? Faen at jeg ikke er narsissistisk psykopat i stedet

[laban]

7 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men hvorfor har jeg fått så lite aksept for meg selv tro?

Jeg kjenner deg jo bare fra dine temperamentsfulle innlegg her på DOL. I dem virker det som om du sammenlikner deg for mye med uoppnåelige ideelle liv slik de vises fram i sosiale medier, og med forestillinger du danner deg ved å betrakte jevnaldrende på avstand. Men som jeg har skrevet her før - det er ikke uvanlig å føle en viss misunnelse overfor de som er i en annen situasjon enn en selv. Gresset ser grønnere ut på den andre siden av gjerdet. Men det er sjelden slik at man får forandret hele tilværelsen på et øyeblikk, man må ta det gradvis. 

Jeg håper du kan få hjelp av en dyktig fagperson til å jobbe litt med disse tingene. Jeg tror også det ville hjelpe om du fant en jobb.  Du trenger ikke bli i den resten av livet, men det er lettere å komme videre hvis man allerede er i arbeid. Lykke til med flytting hvis det er slik at det blir noe av. 

[Trine]

3 timer siden, cilie skrev:

Det høres ut som du fullt ut er deg selv, slik jeg er med «angst for» kort hår og dragning mot «kvinnelige» accessorier. 
Jeg synes det er veldig tøft å gå i skogen alene i mørket. Jeg er veldig glad i skogen, men ikke i mørket og er også redd for div. dyr i lyset. 

Jepp, det er ikke sånn at jeg skulle ønske jeg var gutt. Da jeg var liten, ville jeg være gutt, men det vokste jeg fra meg. Men jeg føler meg på mange måter ganske kjønnsnøytral. Jeg er veldig lite opptatt av mannlige og kvinnelige egenskaper og væremåter. Jeg var like ved å skamklippe meg fordi luggen hang nedenfor lua og frøys til is på tur. Veldig upraktisk, og det er unødig bruk av energi å måtte tine opp luggen i minus 20 grader 😅 Men det fører så lett til så mange kommentarer, så jeg lot luggen være 🙄 

Det er større sjanse for at det skjer noe dersom man går på en vei i mørket, enn hvis man går i skogen i mørket. Folk har tross alt tatt livet av langt flere enn det elgen har. De gangene jeg har vært heldig og sett dyr, har de løpt av gårde i motsatt retning. Man trenger ikke være redd ville dyr, bare man har respekt for dem og ikke presser dem slik at de føler de må angripe. Folk derimot, er jo overhode ikke rasjonelle og angriper i hytt og vær. 

Men tilbake til kjønn. Man har jo ytterpunkter på begge sider, også har man alt det i mellom. Og de fleste befinner seg et sted nærmere midten, tror jeg. Det er nok i stor grad hormonproduksjon, interesser og oppdragelse som påvirker hvor på skalaen man havner. Det er ikke et valgt behov behov for å være på den ene eller andre måten. 

[UtakknemligDiva]

1 time siden, Trine skrev:

Jepp, det er ikke sånn at jeg skulle ønske jeg var gutt. Da jeg var liten, ville jeg være gutt, men det vokste jeg fra meg. Men jeg føler meg på mange måter ganske kjønnsnøytral. Jeg er veldig lite opptatt av mannlige og kvinnelige egenskaper og væremåter. Jeg var like ved å skamklippe meg fordi luggen hang nedenfor lua og frøys til is på tur. Veldig upraktisk, og det er unødig bruk av energi å måtte tine opp luggen i minus 20 grader 😅 Men det fører så lett til så mange kommentarer, så jeg lot luggen være 🙄 

Det er større sjanse for at det skjer noe dersom man går på en vei i mørket, enn hvis man går i skogen i mørket. Folk har tross alt tatt livet av langt flere enn det elgen har. De gangene jeg har vært heldig og sett dyr, har de løpt av gårde i motsatt retning. Man trenger ikke være redd ville dyr, bare man har respekt for dem og ikke presser dem slik at de føler de må angripe. Folk derimot, er jo overhode ikke rasjonelle og angriper i hytt og vær. 

Men tilbake til kjønn. Man har jo ytterpunkter på begge sider, også har man alt det i mellom. Og de fleste befinner seg et sted nærmere midten, tror jeg. Det er nok i stor grad hormonproduksjon, interesser og oppdragelse som påvirker hvor på skalaen man havner. Det er ikke et valgt behov behov for å være på den ene eller andre måten. 

Jeg har vært mer plaget med at jeg har følt meg som en gutt, særlig ved siden av jentene jeg gikk i klasse med. Jeg er ikke like plaget nå, men det er ikke helt borte. Det var med langt ut i 20 årene. Det hjelper meg å se i speilet, det er når jeg ikke ser meg selv tankene om meg får fly vilt. Jeg ser såpass kvinnelig ut at det hjelper meg å se i speilet, men jeg har ikke særlig former da. 
 

Jeg klaffer lettest med menn og har alltid hatt flest mannlige venner. Dette har også plaget meg. Hun som henger med gutta.. 

I tillegg ender det alltid med at de ønsker noe mer med meg og så er ikke følelsene mine gjensidige, så trekker de seg unna og jeg må finne ny venn. Så får de seg dame og hun liker aldri at jeg bruker tid med han. Det kan vel forstås. 

[UtakknemligDiva]

I kveld fikk jeg påminnelse at jeg ikke vil klare helt denne sosiale greia. Hvorfor vil bare ikke hjernen fungere på dette området? Jeg synes andre fungerer som tankeleser på hverandre mens jeg bare er den stille som observerer 😕 jeg ble urolig og jeg føler ofte folk snakker dritt om meg når jeg går fra et sted.

[Trine]

21 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg har vært mer plaget med at jeg har følt meg som en gutt, særlig ved siden av jentene jeg gikk i klasse med. Jeg er ikke like plaget nå, men det er ikke helt borte. Det var med langt ut i 20 årene. Det hjelper meg å se i speilet, det er når jeg ikke ser meg selv tankene om meg får fly vilt. Jeg ser såpass kvinnelig ut at det hjelper meg å se i speilet, men jeg har ikke særlig former da. 
 

Jeg klaffer lettest med menn og har alltid hatt flest mannlige venner. Dette har også plaget meg. Hun som henger med gutta.. 

I tillegg ender det alltid med at de ønsker noe mer med meg og så er ikke følelsene mine gjensidige, så trekker de seg unna og jeg må finne ny venn. Så får de seg dame og hun liker aldri at jeg bruker tid med han. Det kan vel forstås. 

Jeg har kvinnelige former, men de syns jo nødvendigvis ikke så godt under klærne. Jeg blir ikke videre imponert når jeg ser film av meg selv f.eks når jeg trener hund. Jeg tror du hadde følt seg svært elegant ved siden av meg. Jeg beveger meg rart. Men jeg har også sett på x antall ekvipasjer og jeg er ikke den eneste med rare bevegelser. Omtrent alle har et eller annet særtrekk.

Jeg klaffer også lettest med menn. Mine to nærmeste venner, er gutter. Men i hundemiljøet er det en kraftig overvekt av kvinner og det går forsåvidt bra det også, de er jo ikke så veldig fisefine akkurat. Men jeg trente et sted hvor det var så mye drama at jeg holdt på å klikke. Det er nok mest at jeg ikke gidder typisk jentesnakk og kaffebesøk. Så interessene til den andre personen er langt viktigere enn kjønnet. Det finnes mange gutter som er så "fine" at jeg ikke hadde holdt ut 10 minutter med dem.

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har kvinnelige former, men de syns jo nødvendigvis ikke så godt under klærne. Jeg blir ikke videre imponert når jeg ser film av meg selv f.eks når jeg trener hund. Jeg tror du hadde følt seg svært elegant ved siden av meg. Jeg beveger meg rart. Men jeg har også sett på x antall ekvipasjer og jeg er ikke den eneste med rare bevegelser. Omtrent alle har et eller annet særtrekk.

Jeg klaffer også lettest med menn. Mine to nærmeste venner, er gutter. Men i hundemiljøet er det en kraftig overvekt av kvinner og det går forsåvidt bra det også, de er jo ikke så veldig fisefine akkurat. Men jeg trente et sted hvor det var så mye drama at jeg holdt på å klikke. Det er nok mest at jeg ikke gidder typisk jentesnakk og kaffebesøk. Så interessene til den andre personen er langt viktigere enn kjønnet. Det finnes mange gutter som er så "fine" at jeg ikke hadde holdt ut 10 minutter med dem.

Jeg vet ikke hvor «fin» jeg er. Det har liksom vært feil likevel. Som barn var jeg overhodet ikke fin. Kommer ikke akkurat fra et strøk der man er det heller, men jeg brydde meg ikke om jeg hadde 2 forskjellige sokker, hår i kjeften og grisete klær. Hatet å pynte meg og jeg ble tvunget på skoleball. Når jeg ble 14 og etter det kom det for fullt. Da tror jeg mamma savnet den gamle meg. Evig snakk om høyde og hvor flate pupper jeg hadde. Skulket svømmetimene fordi jeg ikke ville avsløre at jeg hadde overkroppen til en gutt. 
 

Vel, nå er jeg der at jeg vil begynne med Restylane, operere vekk føflekker osv. 

[Trine]

8 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg vet ikke hvor «fin» jeg er. Det har liksom vært feil likevel. Som barn var jeg overhodet ikke fin. Kommer ikke akkurat fra et strøk der man er det heller, men jeg brydde meg ikke om jeg hadde 2 forskjellige sokker, hår i kjeften og grisete klær. Hatet å pynte meg og jeg ble tvunget på skoleball. Når jeg ble 14 og etter det kom det for fullt. Da tror jeg mamma savnet den gamle meg. Evig snakk om høyde og hvor flate pupper jeg hadde. Skulket svømmetimene fordi jeg ikke ville avsløre at jeg hadde overkroppen til en gutt. 
 

Vel, nå er jeg der at jeg vil begynne med Restylane, operere vekk føflekker osv. 

At man brått endrer seg når man er rundt 14 år, er nok ganske vanlig. Men så pleier man bli litt mer fornuftig når man er ferdig med fjorttistida. Jeg tror helt ærlig, basert på den oppfatningen jeg har av deg, at du ikke kommer til å bli fornøyd samme hvor mye du opererer.