Studere..

[UtakknemligDiva]

Men skal det så lite til før man liksom blir for syk til å jobbe? 
Og igjen.. i dag har jeg vært ute blandt folk. Jeg liker meg anonym på samme tid være blandt folk. 
Men hva er alternativet til livet vårt? Egentlig så er det meste vi gjør bortkastet.. Faktisk.

Skulle ønske jeg klarte se verden litt som et barn igjen. Ikke tenke så over hvor alt kommer fra, hvordan ting skjer.. man trodde liksom maten kom til hyllene av seg selv. Men så er det noen som må plukke den, slakte dyrene, pakke maten, frakte den. Jeg tenker det er så flaks at jeg ikke ble en av dem. Og er det flaks er det litt meningsløst. Men det er vel flaksen som har reddet de som hadde flaksen så det gjelder jo alle.. så hvorfor sliter jeg med å se det positive? 

[cilie]

37 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men skal det så lite til før man liksom blir for syk til å jobbe? 
Og igjen.. i dag har jeg vært ute blandt folk. Jeg liker meg anonym på samme tid være blandt folk. 
Men hva er alternativet til livet vårt? Egentlig så er det meste vi gjør bortkastet.. Faktisk.

Skulle ønske jeg klarte se verden litt som et barn igjen. Ikke tenke så over hvor alt kommer fra, hvordan ting skjer.. man trodde liksom maten kom til hyllene av seg selv. Men så er det noen som må plukke den, slakte dyrene, pakke maten, frakte den. Jeg tenker det er så flaks at jeg ikke ble en av dem. Og er det flaks er det litt meningsløst. Men det er vel flaksen som har reddet de som hadde flaksen så det gjelder jo alle.. så hvorfor sliter jeg med å se det positive? 

Slutt å dvele og stille spørsmål ved alt. Handl, gjør noe aktivt, eller jobb med å forsone deg med tingenes tilstand. 

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, cilie skrev:

Slutt å dvele og stille spørsmål ved alt. Handl, gjør noe aktivt, eller jobb med å forsone deg med tingenes tilstand. 

Ja handling er en fin medisin. Men jeg er litt slik at får jeg en jobb så får jeg dårlig samvittighet for at andre ikke får den for da er jeg i veien. Men når jeg ikke får den er jeg sint på andre. 
 

Jeg tenker også over det å ha blitt født i Norge.

[laban]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg er litt slik at får jeg en jobb så får jeg dårlig samvittighet for at andre ikke får den for da er jeg i veien.

Det vil nesten alltid være noen som ikke har / får akkurat det samme som en selv har. Det nytter ikke å gruble for mye over det. Folk har ikke de samme ønskene, og det finnes mange muligheter.

Ta alminnelig hensyn til andre mennesker, men ikke utslett deg selv. 

[UtakknemligDiva]

Kjenner jeg blir stressa av datoene nå, og alt slik. Synes det er helt råe priser for å studere og. Kan like gjerne melde meg opp og lese helt på egenhånd? Betale for undervisning fordi man er dum i hodet? 

Det er slike ting som trigger min dårlige selvfølelse så ekstremt. Jeg føler jeg setter i gang bare for å gjøre noe. Jeg føler ikke jeg har noen motivasjon bak ting lenger. Alt er liksom for å ikke få bekreftelse på at jeg er en taper. Det kjennes virkelig ut som man er på forskjellige trinn i samfunnet.  Og at man likevel vil falle tilbake på trinnet man er født med uansett. Jeg kommer nok til å være ei ganske begrensa dame. Veldig kjedelig å gå fra motivert og hardtarbeidende til å bare se at en får gi opp mot det man frykter var galt med seg. Her blir det ingen flørting, ingen kjøp av leilighet eller fornøydhetsfølelse. 
Hadde jeg vært impulsiv nok skulle jeg skrevet livet mitt som det er, altså, hva jeg har gjort men det blir det er jo slik man helst ikke bør om man vil være anonym.