Hvordan oppleves dissosiasjon?

[AnonymBruker]

Hvordan oppleves dissosiasjon?

Anonymkode: 69d97...113

[Fru2020]

Jeg dissosierte i forbindelse med en overdose. Jeg har ingen minner, foruten et par blink, fra en periode på nærmere 10 timer. Jeg har vært våken og blant annet snakket med en psykiater i løpet av den tiden, men husker ingenting.

[AnonymBruker]

Man kan ikke kjenne eller oppleve dissosiasjon når man har det. 

Anonymkode: e9c43...0b0

[Elektronet]

Har du dissosiasjon?

[AnonymBruker]

Elektronet skrev (1 time siden):

Har du dissosiasjon?

Nei, har du?

Anonymkode: 6340e...b83

[Elektronet]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, har du?

Anonymkode: 6340e...b83

Du er ikke ts. 

[AnonymBruker]

Elektronet skrev (14 minutter siden):

Du er ikke ts. 

Nei, er du? 

Anonymkode: 6340e...b83

[Elektronet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, er du? 

Anonymkode: 6340e...b83

Du er ikke det.

[AnonymBruker]

At jeg ikke kontrollerer kroppen min. Men er bare en «pasasjer». At ting føles uvirkelige. At nåtid virker som ett gammelt minne.

Anonymkode: 7a50a...338

[AnonymBruker]

Elektronet skrev (14 timer siden):

Har du dissosiasjon?

Du troller alltid.

Anonymkode: 8f3a3...1c4

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (17 timer siden):

Jeg dissosierte i forbindelse med en overdose. Jeg har ingen minner, foruten et par blink, fra en periode på nærmere 10 timer. Jeg har vært våken og blant annet snakket med en psykiater i løpet av den tiden, men husker ingenting.

Det er vel ikke dissosiasjon? Her har jo medisinene gjort at du ikke husker. Har selv opplevd det samme med overdose på enkelte typer medisiner. Vært oppe og gjort ting, snakket i tlf osv men husker ingenting. 

Anonymkode: 8f461...5da

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke dissosiasjon? Her har jo medisinene gjort at du ikke husker. Har selv opplevd det samme med overdose på enkelte typer medisiner. Vært oppe og gjort ting, snakket i tlf osv men husker ingenting. 

Anonymkode: 8f461...5da

Jeg diskuterte det med psykiateren min, hun mente det var dissosiasjon. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg diskuterte det med psykiateren min, hun mente det var dissosiasjon. 

Har hun gjort det nå? Hahaha 😆

Anonymkode: e9c43...0b0

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (6 timer siden):

Jeg diskuterte det med psykiateren min, hun mente det var dissosiasjon. 

Da må det finnes ulike former for dissossiasjon? Aldri hørt om dette som en form for dissossiasjon tidligere, men tenkt at dette er medisinutløst blackout. Tror på at behandleren din sa det, men det gjør meg nysgjerrig. Må vel skilles på en traumeutløst dissossiasjon og en medisinutløst dissosiasjon? Noen som vet mer om dette? @kupton kanskje? 

Anonymkode: 8f461...5da

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da må det finnes ulike former for dissossiasjon? Aldri hørt om dette som en form for dissossiasjon tidligere, men tenkt at dette er medisinutløst blackout. Tror på at behandleren din sa det, men det gjør meg nysgjerrig. Må vel skilles på en traumeutløst dissossiasjon og en medisinutløst dissosiasjon? Noen som vet mer om dette? @kupton kanskje? 

Anonymkode: 8f461...5da

Jeg tenkte også at det handlet om medisiner, men jeg hadde gitt beskjed med en gang jeg tok den(var innlagt) og minnet er fra det er også borte. Da var ikke medisinene begynt å virke tenker jeg. Jeg hadde heller ikke tatt så veldig mye medisiner.

Når psykiateren min sa at hun mente dette var dissosiasjon så har jeg tenkt at det nok ble traumatisk for meg. Jeg er veldig ambivalent i min suicidalitet. Tenker at jeg nok ble livredd for at jeg skulle dø. Nå vet jeg at man ikke dør av en slik dose, men det gjorde jeg ikke da.

Psykiateren min kan jo også ta feil..

[Eva Sofie]

En av måtene jeg dissosierer på er at jeg kan bli helt borte under et vanskelig samtaleemne, og da er det som om hjernen mentalt kobler ut et øyeblikk, og omgivelsene kobles ut en liten stund. Jeg snakket med psykologen min om det senest i siste time og han sier at han kan se det på meg fordi jeg blir uttrykksløs og stivner noe til i ansiktet samt får et litt stivt blikk. Nå varer det visst maksimalt bare 10-15 sekunder og jeg kommer tilbake til verden på egenhånd, men i begynnelsen av terapien skjedde det både hyppigere og varte lengre. Jeg mister helt tidsaspektet etter en slik "tur til Mars" som vi litt spøkefullt kaller det, og i mange tilfeller har jeg glemt hva vi snakket om. Jeg merker nå at det også begynner å bedres og jeg klarer å realitere meg tilbake til hva vi snakket om raskere når jeg er tilbake  

For meg kan det hjelpe å forhindre dissosiasjon å holde fast i en stein eller noe annet som gjør meg nærværende til stede eller at vi fokuserer litt på at det er viktig å være til stede og ikke falle bort rett før vi begynner å snakke om emner hvor vi vet det er fare for at dette kan skje. Vi fant også ut ved en tilfeldighet for en stund siden at psykologen min fikk meg tilbake til verden med ett rykk en gang ved å ramse opp personnummeret mitt...