Gå til innhold

Dissosiasjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Kan det oppstå etter lengre tids psykiske påkjenninger eller har det alltid med negative opplevelser i barndommen å gjøre?

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

På ordentlig er det medfødt eller rusutløst, det andre er bare tilgjort. 

Anonymkode: cadb2...f7b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kupton

Til TS: Må bare beklage at du får et slikt svar som ..f7b har skrevet. Det har ingen rot i virkeligheten og er kun skrevet for å være ondskapsfull.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det kan komme av mye rart.

Anonymkode: 4ef1f...6d7

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
kupton skrev (7 timer siden):

Til TS: Må bare beklage at du får et slikt svar som ..f7b har skrevet. Det har ingen rot i virkeligheten og er kun skrevet for å være ondskapsfull.

Da jeg var innlagt på medisinsk avdeling (gastro) i juni i fjor, delte jeg rom med en dame i slutten av 70-årene. Første natt var hun så engstelig at hun valgte å sove på gangen istedenfor på dobbeltrommet der jeg lå. Jeg snakket en del med denne damen og hun fortalte at hun aldri hadde vært i kontakt med helsevesenet på mer enn sitt 70 år gamle liv, men nå strevde hun åpenbart med mageproblemer og uspesifikke lammelser i form av at hun ikke kunne gå. I samtale med henne, fikk jeg vite at hun hadde opplevd mye belastende opplevelser i familien bl.a. med hennes barnebarn som jeg ikke ønsker å gå så mye inn på, men ut ifra hva jeg vet om dissosiasjon, og jeg leste litt mer om denne typen dissosiasjon da jeg kom hjem (dvs. motoriske forstyrrelser og sanseutfall), oppsto det som en reaksjon på å takle sin egen engstelighet i møte med barnebarnets omfattende fysiske symptomer. Hun kunne fortelle om belastende behandling som barnebarnet hennes hadde fått og som hun som bestemor hadde bekymret seg mye over. Det var påfallende å se en del likheter mellom barnebarnets symptomer og hennes egne, men samtidig var det noe som ikke stemte for at det skulle stemme for en organisk (fysisk) sykdom, noe som ofte bunner i at det nettopp har opphav i psykiske årsaker.

Dissosiasjon er jo en angstlidelse, og det kan en få både som barn, ungdom og voksen, når som helst i livet, og på samme måte gjelder også dette dissosiasjon. Men en mener vel at enkelte former for omfattende dissosiasjon er mer avhengig av hva en har opplevd i barndommen. Men dette kommer også litt an på hvilken side av psykiatrien man står på.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kupton
Skrevet (endret)

Dette er ikke den delen av psykiatrien som jeg har jobbet mest med eller interessert meg mest for, men jeg ser det slik:
Dissosiasjon er en psykologisk beskyttelsesmekanisme mot hendelser/minner om hendelser som er for sterke til at en klarer å ha full bevissthet om dem i øyeblikket. Dermed er det ikke noe som tilsier at dette er reservert vonde hendelser kun i barndommen.

Endret av Admin
Ryddet for slettet sitat. Admin
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg opplever at vis jeg havner i en heftig krangel som vekker mange følelser så kan det skje at jeg ikke husker deler av hva den andre har sagt etterpå. Som eksempel, kranglet med et familiemedlem ,i det denne personen går ut døra sier han noe ,jeg svarer tilbake. Et par minutter etterpå kan jeg ikke huske hva personen sa,bare at han sa noe. Er det disposisjon?

Anonymkode: e9221...9af

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kupton
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er det dissosiasjon?

Nei, sannsynligvis ikke.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så bra at det ikke er det,glad for alt jeg ikke har :)

Anonymkode: e9221...9af

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
kupton skrev (2 timer siden):

Dette er ikke den delen av psykiatrien som jeg har jobbet mest med eller interessert meg mest for, men jeg ser det slik:
Dissosiasjon er en psykologisk beskyttelsesmekanisme mot hendelser/minner om hendelser som er for sterke til at en klarer å ha full bevissthet om dem i øyeblikket. Dermed er det ikke noe som tilsier at dette er reservert vonde hendelser kun i barndommen.

Det var et mer enn godt nok svar for meg og jeg har endelig en forståelse for fenomenet, tusen takk.

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Da jeg var innlagt på medisinsk avdeling (gastro) i juni i fjor, delte jeg rom med en dame i slutten av 70-årene. Første natt var hun så engstelig at hun valgte å sove på gangen istedenfor på dobbeltrommet der jeg lå. Jeg snakket en del med denne damen og hun fortalte at hun aldri hadde vært i kontakt med helsevesenet på mer enn sitt 70 år gamle liv, men nå strevde hun åpenbart med mageproblemer og uspesifikke lammelser i form av at hun ikke kunne gå. I samtale med henne, fikk jeg vite at hun hadde opplevd mye belastende opplevelser i familien bl.a. med hennes barnebarn som jeg ikke ønsker å gå så mye inn på, men ut ifra hva jeg vet om dissosiasjon, og jeg leste litt mer om denne typen dissosiasjon da jeg kom hjem (dvs. motoriske forstyrrelser og sanseutfall), oppsto det som en reaksjon på å takle sin egen engstelighet i møte med barnebarnets omfattende fysiske symptomer. Hun kunne fortelle om belastende behandling som barnebarnet hennes hadde fått og som hun som bestemor hadde bekymret seg mye over. Det var påfallende å se en del likheter mellom barnebarnets symptomer og hennes egne, men samtidig var det noe som ikke stemte for at det skulle stemme for en organisk (fysisk) sykdom, noe som ofte bunner i at det nettopp har opphav i psykiske årsaker.

Dissosiasjon er jo en angstlidelse, og det kan en få både som barn, ungdom og voksen, når som helst i livet, og på samme måte gjelder også dette dissosiasjon. Men en mener vel at enkelte former for omfattende dissosiasjon er mer avhengig av hva en har opplevd i barndommen. Men dette kommer også litt an på hvilken side av psykiatrien man står på.

Det eksempelet belyser godt problemstillingen og jeg kjenner meg igjen i at det kan slå ut i somatiske plager. Dessuten var jeg ikke klar over at det kan kalles angst så du har lært mec noe nytt i dag. 

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider
merida
kupton skrev (2 timer siden):

Dette er ikke den delen av psykiatrien som jeg har jobbet mest med eller interessert meg mest for, men jeg ser det slik:
Dissosiasjon er en psykologisk beskyttelsesmekanisme mot hendelser/minner om hendelser som er for sterke til at en klarer å ha full bevissthet om dem i øyeblikket. Dermed er det ikke noe som tilsier at dette er reservert vonde hendelser kun i barndommen.

Jeg har plagdes mye med underlivet som følge av en traumatisk oppvekst med incest, vold og omsorgssvikt. Det startet da jeg fikk mens som 11-åring og vedvarte inn i voksen alder til jeg lærte meg å håndtere disse «anfallene» (nå er de sjeldne og går raskt over). Jeg aksepterer at symptomene er der og vet at andre ikke kan se det på meg. 

Anfallene var så sterke at jeg var hjemme fra skoleN, jeg taklet ikke å være sammen med andre. Jeg lå ofte i et badekar og holdt meg for ørene sånn at jeg ikke kunne høre noen, for det hjalp. Jeg lå der til det gikk over, minst en time. Når jeg fikk det på skolen så hjalp det å sitte på en varmeovn (det var slike ovner i korridoren utenfor klasserommet som vi kunne sitte på i friminuttene). 

Vi bodde i et kaldt og gammelt hus, og vi hadde ofte ikke strøm. Jeg kan få slike anfall hvis jeg fryser eller føler meg svært utrygg idag. Jeg tror selv at det har en sammenheng med det jeg har opplevd. 

Anfallene kjentes nesten som UVI, og jeg følte meg skitten - denne skittenheten følte jeg andre kunne se på meg. Fysiske årsaker er utelukket, jeg er grundig utredet for det av urolog og lege - og det ble konkludert med at det var psykisk. 

Kan dette ha vært et dissosiativt symptom? 

«Det er nå økende kunnskap om kroppslige dissosiative symptomer. De kan komme til uttrykk i kroppslige fenomener der en ikke finner en fysisk årsak slik som besvimelser, anfall, lammelser, tap av syn eller hørsel, kramper o.l.« 

https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-dissosiasjon-og-dissosiative-lidelser

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Eva Sofie
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det eksempelet belyser godt problemstillingen og jeg kjenner meg igjen i at det kan slå ut i somatiske plager. Dessuten var jeg ikke klar over at det kan kalles angst så du har lært mec noe nytt i dag. 

Anonymkode: 753c6...552

Nja, jeg vil si da at angst er jo angst, men på lik linje som PTSD er en angstlidelse er også en dissosiativ lidelse også forbundet med angst. Generelt skaper dissosiasjon mer problemer enn det løser på sikt, ssærlig når den ev. reelle trusselen/faren er over. Jeg ser det svært godt selv. dissosiasjonen min hjalp meg kanskje gjennom oppveksten, men nå i dag roter den bare til livet mitt og jeg forsøker istedenfor å ta kontroll over livet selv enn at den skal ha kontroll over meg og mitt liv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Eva Sofie skrev (12 minutter siden):

Nja, jeg vil si da at angst er jo angst, men på lik linje som PTSD er en angstlidelse er også en dissosiativ lidelse også forbundet med angst. Generelt skaper dissosiasjon mer problemer enn det løser på sikt, ssærlig når den ev. reelle trusselen/faren er over. Jeg ser det svært godt selv. dissosiasjonen min hjalp meg kanskje gjennom oppveksten, men nå i dag roter den bare til livet mitt og jeg forsøker istedenfor å ta kontroll over livet selv enn at den skal ha kontroll over meg og mitt liv.

Det er det sistnevnte du nevner som jeg også jobber mye med.

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
merida skrev (1 time siden):

Jeg har plagdes mye med underlivet som følge av en traumatisk oppvekst med incest, vold og omsorgssvikt. Det startet da jeg fikk mens som 11-åring og vedvarte inn i voksen alder til jeg lærte meg å håndtere disse «anfallene» (nå er de sjeldne og går raskt over). Jeg aksepterer at symptomene er der og vet at andre ikke kan se det på meg. 

Anfallene var så sterke at jeg var hjemme fra skoleN, jeg taklet ikke å være sammen med andre. Jeg lå ofte i et badekar og holdt meg for ørene sånn at jeg ikke kunne høre noen, for det hjalp. Jeg lå der til det gikk over, minst en time. Når jeg fikk det på skolen så hjalp det å sitte på en varmeovn (det var slike ovner i korridoren utenfor klasserommet som vi kunne sitte på i friminuttene). 

Vi bodde i et kaldt og gammelt hus, og vi hadde ofte ikke strøm. Jeg kan få slike anfall hvis jeg fryser eller føler meg svært utrygg idag. Jeg tror selv at det har en sammenheng med det jeg har opplevd. 

Anfallene kjentes nesten som UVI, og jeg følte meg skitten - denne skittenheten følte jeg andre kunne se på meg. Fysiske årsaker er utelukket, jeg er grundig utredet for det av urolog og lege - og det ble konkludert med at det var psykisk. 

Kan dette ha vært et dissosiativt symptom? 

«Det er nå økende kunnskap om kroppslige dissosiative symptomer. De kan komme til uttrykk i kroppslige fenomener der en ikke finner en fysisk årsak slik som besvimelser, anfall, lammelser, tap av syn eller hørsel, kramper o.l.« 

https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-dissosiasjon-og-dissosiative-lidelser

 

Det er trist å høre om dine tidligere dårlige opplevelser og det er ikke vanskelig å forstå at det må ha satt sine spor psykisk også. Jeg kjenner meg godt igjen i ditt eksempel selv om jeg har en annen problemstilling. Utfordringen er å kunne leve nogenlunde greit med symptomene. Jeg merker at en kombinasjon av medisiner og terapi holder det litt i sjakk.

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det sistnevnte du nevner som jeg også jobber mye med.

Anonymkode: 753c6...552

Har du lest boken eller manualen "Tilbake til nåtid" fra Modum Bad (lenke)? Bøkene brukes ofte som grunnlag for gruppeterapi. Det avhenger litt av hvor langt du har kommet i terapien, men jeg syntes at den bl.a. var til svært god hjelp og ga meg forklaring på mye. Den kan også være fin å ta en titt i når hverdagen blir ustabil igjen, og se om det er noe jeg kan være litt mer bevisst på og forbedre. Det å ha det stabilt i livet generelt er veldig viktig dersom en har det litt ustabilt inni seg med følelser og minner som plutselig kan dytte deg litt ute av balanse.

PS: Jeg ble positivt overrasket da jeg nå så at "Tilbake til nåtid" også finnes som lydbok (fra Modum Bad sine nettsider). Jeg kan legge til for ordens skyld at jeg har ingen tilknytning eller gevinst selv ved å nevne bøkene, men det har vært et verktøy som har gjort min prosess lettere særlig etter at jeg tok disse aktivt i bruk selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Admin skrev (7 timer siden):

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

Det tullet det ditt kunne vært sant hvis du faktisk hadde ryddet vekk alle brukerangrepene. 

 

Anonymkode: cadb2...f7b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er depersonalisering/ derealisasjon, noe som ofte følger ved en angstlidelse, en form for dissosiering? 

Anonymkode: 6daae...fa9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Har du lest boken eller manualen "Tilbake til nåtid" fra Modum Bad (lenke)? Bøkene brukes ofte som grunnlag for gruppeterapi. Det avhenger litt av hvor langt du har kommet i terapien, men jeg syntes at den bl.a. var til svært god hjelp og ga meg forklaring på mye. Den kan også være fin å ta en titt i når hverdagen blir ustabil igjen, og se om det er noe jeg kan være litt mer bevisst på og forbedre. Det å ha det stabilt i livet generelt er veldig viktig dersom en har det litt ustabilt inni seg med følelser og minner som plutselig kan dytte deg litt ute av balanse.

PS: Jeg ble positivt overrasket da jeg nå så at "Tilbake til nåtid" også finnes som lydbok (fra Modum Bad sine nettsider). Jeg kan legge til for ordens skyld at jeg har ingen tilknytning eller gevinst selv ved å nevne bøkene, men det har vært et verktøy som har gjort min prosess lettere særlig etter at jeg tok disse aktivt i bruk selv.

Takk for tipset. Det er fint at det finnes mye god litteratur, men det er ikke alltid like lett å finne det man leter etter i denne jungelen. 

Anonymkode: 753c6...552

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...