Går nedover nå.

[stjernestøv]

Har de siste nettene tatt 200 mg seroquel,da kan det vel være de som gjør meg så veldig sulten? Har tatt litt av i dag, så legger nok på meg en del til i morgen. Og nå føler jeg meg så mislykket og tjukk at det er forferdelig, det er det at jeg føler meg usynlig og ubetydelig. At ingen kan se at jeg har gått ned i vekt, det er så demotiverende. Men får begynne påan igjen i morgen da, så er det å gå ned det jeg har gått opp. Phu, det er en kamp hver dag mot sulten og vonde følelser, i dag har jeg fylt opp tomrommet i meg med mat. Føles ikke godt ut det heller. Flere som sliter? 

[Glitter]

Nei det føles ikke godt, men av og til blir det bare sånn. Jeg har vært innlagt siden onsdags kveld og dette er tredje dagen på rad jeg kjøper godteri/potetgull og slikt. Jeg kaster alltid en del av det, spiser ikke opp alt, men jeg spiser mer enn nok. Det er nok som du sier. Det fyller tomrommet for en stund. Men så føler man seg jo ofte ekkel etterpå. Jeg føler i hvert fall at jeg mangler selvdisiplin når jeg begynner slik jeg gjør nå. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Nei det føles ikke godt, men av og til blir det bare sånn. Jeg har vært innlagt siden onsdags kveld og dette er tredje dagen på rad jeg kjøper godteri/potetgull og slikt. Jeg kaster alltid en del av det, spiser ikke opp alt, men jeg spiser mer enn nok. Det er nok som du sier. Det fyller tomrommet for en stund. Men så føler man seg jo ofte ekkel etterpå. Jeg føler i hvert fall at jeg mangler selvdisiplin når jeg begynner slik jeg gjør nå. 

Ja mangle på selvdisiplin, blir akutt spisebehov men man føler seg ikke bra etterpå nei. Håper du føler deg bedre snart. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Ja mangle på selvdisiplin, blir akutt spisebehov men man føler seg ikke bra etterpå nei. Håper du føler deg bedre snart. 

Ja og det spisebehovet er tøft å stå i mot når det er tøffe dager. 

Håper du også gjør det.

[stjernestøv]

Glitter skrev (17 minutter siden):

Ja og det spisebehovet er tøft å stå i mot når det er tøffe dager. 

Håper du også gjør det.

Ja det er det og når jeg øker på seroquel så får jeg "Gir nå faen" holdning, er stappmett nå etter middagen i kveld phu. Spiste mer selv om jeg var mett, gruer meg til veiing i morgen. 

Jo takk for det  Får bare ta meg sammen igjen i morgen å gå rundt med tomheten og vonde følelser. 

[Ekstra]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Ja det er det og når jeg øker på seroquel så får jeg "Gir nå faen" holdning, er stappmett nå etter middagen i kveld phu. Spiste mer selv om jeg var mett, gruer meg til veiing i morgen. 

Jo takk for det  Får bare ta meg sammen igjen i morgen å gå rundt med tomheten og vonde følelser. 

Du har hørt det så mange ganger, så nytter vel knapt å gjenta, men: Det er ingen vits i å veie seg hver dag. Det blir bare misvisende. Etter mye mat og kanskje salt øker vekten dobbelt, men det er jo bare midlertidig.

[stjernestøv]

Ekstra skrev (1 minutt siden):

Du har hørt det så mange ganger, så nytter vel knapt å gjenta, men: Det er ingen vits i å veie seg hver dag. Det blir bare misvisende. Etter mye mat og kanskje salt øker vekten dobbelt, men det er jo bare midlertidig.

Ok. Håper du har rett, har spist en del salt mat i dag. Håper det går fort ned igjen, føler et selvhat pga min spising i dag. 

[AnonymBruker]

Ikke vei deg hver dag stjernestøv, hold det til en dag  i uka!

Anonymkode: ed74c...361

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke vei deg hver dag stjernestøv, hold det til en dag  i uka!

Anonymkode: ed74c...361

Ja det er nok det beste  Bare føler jeg har kontroll når jeg veier meg hver dag men det er jo ikke sant, mistet jo kontrollen i dag. 

[AnonymBruker]

Vi er mange som har det som deg, hvis det kan være en trøst.😊

Det jeg synes er så flott med deg, er at du er ærlig, du er som du er, med gode og dårlige sider. Akkurat som alle andre.
I dag er folk veldig opptatt av å fremstå som vellykket. Selv om har en psykisk lidelse er det viktig å være flink, og gjerne kunne heve seg litt over andre som også har en diagnose. Noe som jeg synes er merkelig. 

Anonymkode: 67385...3ad

[emilie321]

stjernestøv skrev (5 timer siden):

Har de siste nettene tatt 200 mg seroquel,da kan det vel være de som gjør meg så veldig sulten? Har tatt litt av i dag, så legger nok på meg en del til i morgen. Og nå føler jeg meg så mislykket og tjukk at det er forferdelig, det er det at jeg føler meg usynlig og ubetydelig. At ingen kan se at jeg har gått ned i vekt, det er så demotiverende. Men får begynne påan igjen i morgen da, så er det å gå ned det jeg har gått opp. Phu, det er en kamp hver dag mot sulten og vonde følelser, i dag har jeg fylt opp tomrommet i meg med mat. Føles ikke godt ut det heller. Flere som sliter? 

Blir selv kjempe sulten av lik dose quetiapin, får så oksehunger.  Ja, det er en kamp, sliter selv med å holde meg til den mengden jeg bør ha.  Vi får bare gjøre så godt vi kan og begynne på'n igjen hver gang det trengs.

[emilie321]

merida skrev (2 minutter siden):

Jeg synes dere er flinke - dere gir dere ikke og reiser dere gang på gang i denne kampen, og det står det respekt av. Jeg har troen på dere.

Tusen takk!

Hadde jeg gitt helt opp så hadde jeg vært kjempe stor. Men med medisiner innabords, så er det ikke så enkelt. I perioder uten medisiner så har jeg gått ned uten å slanke meg, men med det resultat at jeg har blitt skikkelig syk. Så det er heller ikke noe alternativ å slutte med de.  Som @stjernestøv så føler jeg mye på selvhat fordi jeg ikke greier dette. Både dette og andre ting.  Er redd for at det blir walk of shame neste gang jeg skal til fastlegen. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (7 timer siden):

Har de siste nettene tatt 200 mg seroquel,da kan det vel være de som gjør meg så veldig sulten? Har tatt litt av i dag, så legger nok på meg en del til i morgen. Og nå føler jeg meg så mislykket og tjukk at det er forferdelig, det er det at jeg føler meg usynlig og ubetydelig. At ingen kan se at jeg har gått ned i vekt, det er så demotiverende. Men får begynne påan igjen i morgen da, så er det å gå ned det jeg har gått opp. Phu, det er en kamp hver dag mot sulten og vonde følelser, i dag har jeg fylt opp tomrommet i meg med mat. Føles ikke godt ut det heller. Flere som sliter? 

Ønsker du å gå ned i vekt for din egen del (for å få bedre helse og fysisk form), eller gjør du det for å få skryt? Mitt råd er å prøve å legge merke til hvordan vekt- endringen påvirker helsen og dagliglivet ditt i stedet for å hige etter bekreftelse fra andre. Kanskje er det blitt lettere å knytte skoene? Blir du mindre andpusten i oppoverbakker? Passer favorittbuksa di -som du ikke har kunnet bruke på flere år- igjen? Er blodsukker, blodtrykk og kolesterolverdiene dine forbedret- noe som betyr at kroppen din har det bedre?

Selv om ingen bemerker vektnedgangen din, betyr ikke det at du ikke har oppnådd gode resultater. At ikke folk kommenterer vekttapet ditt, betyr heller ikke nødvendigvis at de ikke ser det. Jeg kommenterer f.eks. aldri kroppen til folk fordi jeg selv synes det er ubehagelig å få kommentarer på min egen kropp(har slitt med spiseforstyrrelser i mange år). Det finnes så mange ulike årsaker til at folk går opp og ned i vekt, tenker jeg, f.eks. kan det i enkelte tilfeller ligge sykdom, samlivsbrudd eller mistrivsel bak... og det er kanskje ikke alle som ønsker oppmerksomhet rundt det?

Generelt synes jeg også det er så mye fokus på utseende i samfunnet, og mange av oss har en tendens til å knytte vår verdi opp mot hvordan vi ser ut og hva tallet på vekta viser. Derfor prøver jeg å komplimentere personlighet/væremåte framfor kropp/vekt. Å gi skryt for klesstil eller en ny hårfrisyre, er imidlertid noe jeg synes er ok -så er kanskje inkonsekvent...

Dette ble langt! Det jeg vil fram til, er at du må gi deg selv den kred’en du åpenbart fortjener. Uansett om folk rundt deg legger merke til vektreduksjonen eller ei, er jeg sikker på at kroppen din setter pris på innsatsen du har lagt ned!😊

 

Anonymkode: 0fcd4...f85

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke vei deg hver dag stjernestøv, hold det til en dag  i uka!

Anonymkode: ed74c...361

Dette stemmer. Det skaper kun unødvendig bekymring om egen vektoppgang som uansett ikke er reell da vektendringene skyldes i stor grad væskebalanse, tarminnhold m.m. Det er kun grunnlag for hyppigere veiing, kanskje opp til to ganger i uken, dersom vektendringer kan skje raskt for deg og de vil ha stor negativ medisinsk innvirkning på din fysiske helse. Her tenker jeg den vil heller ha negativ psykologisk innvirkning. Jeg tror også at om du får ned fokuset litt på din egen vekt, kan det være at det hele også løsner i og med at forholdet kan bli litt mindre negativt anstrengt. Jeg siterer en anonym bruker, men innlegget er ment til @stjernestøv  

Gi deg selv en fast veiedag om morgenen, og om du vet at du kan ha en tendens til å spise mer i helgene, kan det kanskje psykologisk sett, være lurt å legge veiedagen til onsdag eller torsdag. Et annet godt poeng ved å kun veie seg én gang i uken, er at du lettere ser endringene dersom det er noen - noe som i sin tur er mer motiverende enn om en veier seg hver dag og det går opp og ned som en jojo. Jeg har selv forsøkt det. Og jeg vet, det er fristende å gå på vekten når en først står opp, men det er lite hensiktsmessig og jeg tror gjennom egen erfaring at det kan ha en mer psykologisk selvskadende effekt enn å tjene til noen god og nyttig funksjon. Når en har gått opp i vekt, blir det til fortvilelse og sinne mot seg selv og om en er av den riktige typen, blir en litt skuffet når en endelig har gått litt ned i vekt også - for var det virkelig ikke mer når en gjorde så mye innsats?

Det beste en bør forvente, er maksimalt 1 kg reduksjon i uken, og gjerne mindre for å være snill mot kroppen og ikke for streng mot seg selv. Husk at overvekt er resultat av noe gjennom lengre tid. Da må en gjerne basere seg på å bruke noe tid på å ta det bort også, dersom en ønsker at resultatet skal være varig.Årsaken til mange av de voldsomme jojo-slankerne er dietter av ulike slag, for når en går tilbake til vanlig kost og usunne vaner, bør det si enhver at en går opp i vekt. Jeg har forsøkt det, og tror på en varig livsstilsendring, men sier ikke det er lett.

Kanskje det kan hjelpe deg å skrive ned tallene som vekten viser (helst bare én gang i uken)? Men mulig dette også gjør det verre for deg og at dette er et feil forslag overfor deg - det må du selv vurdere. Eller kan du få med deg mannen din på lasset og at dere er to om det? Det er alltid lettere å være sammen om noe enn å stå alene.

Ønsker deg lykke til!

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ønsker du å gå ned i vekt for din egen del (for å få bedre helse og fysisk form), eller gjør du det for å få skryt? Mitt råd er å prøve å legge merke til hvordan vekt- endringen påvirker helsen og dagliglivet ditt i stedet for å hige etter bekreftelse fra andre. Kanskje er det blitt lettere å knytte skoene? Blir du mindre andpusten i oppoverbakker? Passer favorittbuksa di -som du ikke har kunnet bruke på flere år- igjen? Er blodsukker, blodtrykk og kolesterolverdiene dine forbedret- noe som betyr at kroppen din har det bedre?

Selv om ingen bemerker vektnedgangen din, betyr ikke det at du ikke har oppnådd gode resultater. At ikke folk kommenterer vekttapet ditt, betyr heller ikke nødvendigvis at de ikke ser det. Jeg kommenterer f.eks. aldri kroppen til folk fordi jeg selv synes det er ubehagelig å få kommentarer på min egen kropp(har slitt med spiseforstyrrelser i mange år). Det finnes så mange ulike årsaker til at folk går opp og ned i vekt, tenker jeg, f.eks. kan det i enkelte tilfeller ligge sykdom, samlivsbrudd eller mistrivsel bak... og det er kanskje ikke alle som ønsker oppmerksomhet rundt det?

Generelt synes jeg også det er så mye fokus på utseende i samfunnet, og mange av oss har en tendens til å knytte vår verdi opp mot hvordan vi ser ut og hva tallet på vekta viser. Derfor prøver jeg å komplimentere personlighet/væremåte framfor kropp/vekt. Å gi skryt for klesstil eller en ny hårfrisyre, er imidlertid noe jeg synes er ok -så er kanskje inkonsekvent...

 

Anonymkode: 0fcd4...f85

Ja, der sier du det. Og du sier så utrolig mye viktig her at jeg skulle gjerne ha uthevet det ene og det andre mer og mer. Mange av oss knytter dessverre vår egen verdi opp mot egen prestasjon fordi vi har fått ros fra egne foreldre når vi har gjort noe bra, og ikke fordi vi er den vi er. Dette kan på sikt få negative konsekvenser, som at vi tror vi må prestere noe bra for å være gode nok i andres øyne. Og dette kan også gjelde innen kropp og utseende. Noen kan også bemerke andre negativt for selv å kunne føle seg litt bedre. Det er i hvert fall min erfaring etter å ha levd tett på en slik person i hele oppveksten.

Og selvsagt burde en gå ned i vekt for egen del. En må finne glede og verdi i egen vektnedgang. Noe annet blir veldig, veldig galt, dessverre. Og ofte blir ikke den andre personen fornøyd om du skulle komme ned i normal vekt - det er alltids annet å bemerke, er min erfaring...

Jeg tenker at du gjør det riktig med å ikke bemerke utseendet til andre. Men jeg husker en tidligere diskusjon her på forumet for ett års tid siden eller litt lengre, hvor det ble diskutert om hvordan en skulle gi tilbakemeldinger om en kjæreste spurte om hun kledde en kjole, og du som kjæeste absolutt ikke mente hun kledde den. Er det din oppgave som kjæreste å bekrefte at den du er glad i alltid er god nok eller skal du kunne si at hun, i dette tilfelle, ikke kledde den kjolen.

[cilie]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Er det din oppgave som kjæreste å bekrefte at den du er glad i alltid er god nok eller skal du kunne si at hun, i dette tilfelle, ikke kledde den kjolen.

Jeg vil absolutt ha det ekte svaret. Selv om det kan være vanskelig å gi, da mottaker (les:meg) kan bli stesset. Men sånn er det. Jeg vil også gi et ekte svar som kjæreste.  

Endret 7. mars 2021 av cilie

[stjernestøv]

emilie321 skrev (9 timer siden):

Blir selv kjempe sulten av lik dose quetiapin, får så oksehunger.  Ja, det er en kamp, sliter selv med å holde meg til den mengden jeg bør ha.  Vi får bare gjøre så godt vi kan og begynne på'n igjen hver gang det trengs.

Ja et lite Helvete, opp en kilo fra i går  Håper mye er vann og tarminnhold, skal ikke gjøre det der igjen. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ønsker du å gå ned i vekt for din egen del (for å få bedre helse og fysisk form), eller gjør du det for å få skryt? Mitt råd er å prøve å legge merke til hvordan vekt- endringen påvirker helsen og dagliglivet ditt i stedet for å hige etter bekreftelse fra andre. Kanskje er det blitt lettere å knytte skoene? Blir du mindre andpusten i oppoverbakker? Passer favorittbuksa di -som du ikke har kunnet bruke på flere år- igjen? Er blodsukker, blodtrykk og kolesterolverdiene dine forbedret- noe som betyr at kroppen din har det bedre?

Selv om ingen bemerker vektnedgangen din, betyr ikke det at du ikke har oppnådd gode resultater. At ikke folk kommenterer vekttapet ditt, betyr heller ikke nødvendigvis at de ikke ser det. Jeg kommenterer f.eks. aldri kroppen til folk fordi jeg selv synes det er ubehagelig å få kommentarer på min egen kropp(har slitt med spiseforstyrrelser i mange år). Det finnes så mange ulike årsaker til at folk går opp og ned i vekt, tenker jeg, f.eks. kan det i enkelte tilfeller ligge sykdom, samlivsbrudd eller mistrivsel bak... og det er kanskje ikke alle som ønsker oppmerksomhet rundt det?

Generelt synes jeg også det er så mye fokus på utseende i samfunnet, og mange av oss har en tendens til å knytte vår verdi opp mot hvordan vi ser ut og hva tallet på vekta viser. Derfor prøver jeg å komplimentere personlighet/væremåte framfor kropp/vekt. Å gi skryt for klesstil eller en ny hårfrisyre, er imidlertid noe jeg synes er ok -så er kanskje inkonsekvent...

Dette ble langt! Det jeg vil fram til, er at du må gi deg selv den kred’en du åpenbart fortjener. Uansett om folk rundt deg legger merke til vektreduksjonen eller ei, er jeg sikker på at kroppen din setter pris på innsatsen du har lagt ned!😊

 

Anonymkode: 0fcd4...f85

Jo det er sant det der, har fått lavere blodtrykk...nå er det lavt hele tiden. Nei får bare begynne igjen i dag, var så nedtur å gå på vekta. 

[stjernestøv]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Dette stemmer. Det skaper kun unødvendig bekymring om egen vektoppgang som uansett ikke er reell da vektendringene skyldes i stor grad væskebalanse, tarminnhold m.m. Det er kun grunnlag for hyppigere veiing, kanskje opp til to ganger i uken, dersom vektendringer kan skje raskt for deg og de vil ha stor negativ medisinsk innvirkning på din fysiske helse. Her tenker jeg den vil heller ha negativ psykologisk innvirkning. Jeg tror også at om du får ned fokuset litt på din egen vekt, kan det være at det hele også løsner i og med at forholdet kan bli litt mindre negativt anstrengt. Jeg siterer en anonym bruker, men innlegget er ment til @stjernestøv  

Gi deg selv en fast veiedag om morgenen, og om du vet at du kan ha en tendens til å spise mer i helgene, kan det kanskje psykologisk sett, være lurt å legge veiedagen til onsdag eller torsdag. Et annet godt poeng ved å kun veie seg én gang i uken, er at du lettere ser endringene dersom det er noen - noe som i sin tur er mer motiverende enn om en veier seg hver dag og det går opp og ned som en jojo. Jeg har selv forsøkt det. Og jeg vet, det er fristende å gå på vekten når en først står opp, men det er lite hensiktsmessig og jeg tror gjennom egen erfaring at det kan ha en mer psykologisk selvskadende effekt enn å tjene til noen god og nyttig funksjon. Når en har gått opp i vekt, blir det til fortvilelse og sinne mot seg selv og om en er av den riktige typen, blir en litt skuffet når en endelig har gått litt ned i vekt også - for var det virkelig ikke mer når en gjorde så mye innsats?

Det beste en bør forvente, er maksimalt 1 kg reduksjon i uken, og gjerne mindre for å være snill mot kroppen og ikke for streng mot seg selv. Husk at overvekt er resultat av noe gjennom lengre tid. Da må en gjerne basere seg på å bruke noe tid på å ta det bort også, dersom en ønsker at resultatet skal være varig.Årsaken til mange av de voldsomme jojo-slankerne er dietter av ulike slag, for når en går tilbake til vanlig kost og usunne vaner, bør det si enhver at en går opp i vekt. Jeg har forsøkt det, og tror på en varig livsstilsendring, men sier ikke det er lett.

Kanskje det kan hjelpe deg å skrive ned tallene som vekten viser (helst bare én gang i uken)? Men mulig dette også gjør det verre for deg og at dette er et feil forslag overfor deg - det må du selv vurdere. Eller kan du få med deg mannen din på lasset og at dere er to om det? Det er alltid lettere å være sammen om noe enn å stå alene.

Ønsker deg lykke til!

Takk. Gikk virkelig til Helvete nå, på fredag veide jeg 94,2 kilo, og nå veier jeg 95,4 kilo. Vann og tarminnhold? Nå må jeg gå ned det igjen og, jeg som håpet å være på 93 tallet på fredag igjen  

[Ekstra]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Takk. Gikk virkelig til Helvete nå, på fredag veide jeg 94,2 kilo, og nå veier jeg 95,4 kilo. Vann og tarminnhold? Nå må jeg gå ned det igjen og, jeg som håpet å være på 93 tallet på fredag igjen  

Leste du ikke noe av det flere av oss skrev i går?