Starter ny jobb imorgen og er livredd

[AnonymBruker]

Jeg begynner i en ny jobb imorgen og jeg er så redd. Jeg har angst og sosial angst og det å starte med nye ting er det verste.. Jeg sitter her og griner fordi jeg er så redd.

Sjekker ut mulighetene for å søke uføretrygd, men det er en lang vei å gå.. Jeg er gift og har to små barn. Mannen min forstår ikke utfordringene mine så det er lite støtte der. 

Jeg har slitt med dette hele mitt liv og det blir aldri helt bra. Bortsett fra når jeg ikke er i jobb. Da fungerer jeg fint. Har vært hjemme i 3 år nå pga foreldrepermisjon og så arbeidsledighet. 

Vet jeg er heldig som har fått jobb, men jeg  tenker bare at dette kommer aldri til å gå bra. Gå konstant rundt med klump i magen og grue meg. 

Flere som har det sånn? Og som har råd å komme med?

Anonymkode: cac2f...fd6

[Duken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg begynner i en ny jobb imorgen og jeg er så redd. Jeg har angst og sosial angst og det å starte med nye ting er det verste.. Jeg sitter her og griner fordi jeg er så redd.

Sjekker ut mulighetene for å søke uføretrygd, men det er en lang vei å gå.. Jeg er gift og har to små barn. Mannen min forstår ikke utfordringene mine så det er lite støtte der. 

Jeg har slitt med dette hele mitt liv og det blir aldri helt bra. Bortsett fra når jeg ikke er i jobb. Da fungerer jeg fint. Har vært hjemme i 3 år nå pga foreldrepermisjon og så arbeidsledighet. 

Vet jeg er heldig som har fått jobb, men jeg  tenker bare at dette kommer aldri til å gå bra. Gå konstant rundt med klump i magen og grue meg. 

Flere som har det sånn? Og som har råd å komme med?

Anonymkode: cac2f...fd6

Hei, kjenner situasjonen din. Eg har nå vært sykemeldt en god stund pga angst og depresjon, nå skal eg på jobb i morgen igjen (reise-jobb) og skal prøve meg i jobb igjen etter lengre tid hos psykolog og medisinbehandling. 

Er også veldig redd for hvordan dette skal gå, men så prøver eg å tenke for min del (det som skjer, det skjer) vet det er lettere sagt en gjort, når eg selv har frykt for igjen få panikkanfall på flyet til jobb. Eg går rundt med klump i halsen. Eg velger og tro at om eg klarer å komme meg på jobb imorgen, da klarer eg alt. 

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg begynner i en ny jobb imorgen og jeg er så redd. Jeg har angst og sosial angst og det å starte med nye ting er det verste.. Jeg sitter her og griner fordi jeg er så redd.

Sjekker ut mulighetene for å søke uføretrygd, men det er en lang vei å gå.. Jeg er gift og har to små barn. Mannen min forstår ikke utfordringene mine så det er lite støtte der. 

Jeg har slitt med dette hele mitt liv og det blir aldri helt bra. Bortsett fra når jeg ikke er i jobb. Da fungerer jeg fint. Har vært hjemme i 3 år nå pga foreldrepermisjon og så arbeidsledighet. 

Vet jeg er heldig som har fått jobb, men jeg  tenker bare at dette kommer aldri til å gå bra. Gå konstant rundt med klump i magen og grue meg. 

Flere som har det sånn? Og som har råd å komme med?

Anonymkode: cac2f...fd6

Har dessverre ingen gode råd, men jeg føler meg temmelig sikker på at dette kommer til å gå bedre enn du frykter. Lykke til! 

[bergen78]

Duken skrev (5 minutter siden):

Hei, kjenner situasjonen din. Eg har nå vært sykemeldt en god stund pga angst og depresjon, nå skal eg på jobb i morgen igjen (reise-jobb) og skal prøve meg i jobb igjen etter lengre tid hos psykolog og medisinbehandling. 

Er også veldig redd for hvordan dette skal gå, men så prøver eg å tenke for min del (det som skjer, det skjer) vet det er lettere sagt en gjort, når eg selv har frykt for igjen få panikkanfall på flyet til jobb. Eg går rundt med klump i halsen. Eg velger og tro at om eg klarer å komme meg på jobb imorgen, da klarer eg alt. 

Tenker litt sånn jeg også. At om jeg kommer meg gjennom morgendagen så skal det gå bra.. Iallefall bedre. Så får jeg bare ta dag for dag egentlig. Men den sliter jeg med. Tenker alltid for langt frem. På alt jeg skal gjøre. Frykten for å ikke være god nok. Ikke være en arbeider de blir fornøyd med..

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg begynner i en ny jobb imorgen og jeg er så redd. Jeg har angst og sosial angst og det å starte med nye ting er det verste.. Jeg sitter her og griner fordi jeg er så redd.

Sjekker ut mulighetene for å søke uføretrygd, men det er en lang vei å gå.. Jeg er gift og har to små barn. Mannen min forstår ikke utfordringene mine så det er lite støtte der. 

Jeg har slitt med dette hele mitt liv og det blir aldri helt bra. Bortsett fra når jeg ikke er i jobb. Da fungerer jeg fint. Har vært hjemme i 3 år nå pga foreldrepermisjon og så arbeidsledighet. 

Vet jeg er heldig som har fått jobb, men jeg  tenker bare at dette kommer aldri til å gå bra. Gå konstant rundt med klump i magen og grue meg. 

Flere som har det sånn? Og som har råd å komme med?

Anonymkode: cac2f...fd6

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg pleier å kjøre til stedet kvelden før, prøve ut ruta, parkere bilen og se for meg selv gå inn.

Det går somregel bedre enn det vi forestiller oss da. Håper det er tilfellet for deg også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor i alle dager har du skaffet deg barn når du ikke en gang klarer å jobbe pga den sosiale angsten? Det er noe jeg ikke forstår. Hvordan har du tenkt å gå på foreldremøter? Være med når barna skal ha skoleavslutninger? Barnebursdager? 

Nei vet du hva, klarer du alt det så klarer du nok å jobbe også. 

Anonymkode: e0dda...eec

Klarer jo de tingene. Er ikke samme prestasjonsangsten når det kommer til de tingene. Kreves jo ikke så mye av deg da.. Verre med jobb. En arbeidsgiver krever mer.

Anonymkode: cac2f...fd6

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg begynner i en ny jobb imorgen og jeg er så redd. Jeg har angst og sosial angst og det å starte med nye ting er det verste.. Jeg sitter her og griner fordi jeg er så redd.

Sjekker ut mulighetene for å søke uføretrygd, men det er en lang vei å gå.. Jeg er gift og har to små barn. Mannen min forstår ikke utfordringene mine så det er lite støtte der. 

Jeg har slitt med dette hele mitt liv og det blir aldri helt bra. Bortsett fra når jeg ikke er i jobb. Da fungerer jeg fint. Har vært hjemme i 3 år nå pga foreldrepermisjon og så arbeidsledighet. 

Vet jeg er heldig som har fått jobb, men jeg  tenker bare at dette kommer aldri til å gå bra. Gå konstant rundt med klump i magen og grue meg. 

Flere som har det sånn? Og som har råd å komme med?

Anonymkode: cac2f...fd6

Det er helt normalt å grue seg når man skal begynne i ny jobb. De fleste trenger også noen uker før de har jobbet seg inn, blitt kjent med rutinene og kollegene og klarer å slappe av litt mer. Det går seg til! Klarer å du tenke at "Til 1. mai har mye gått seg til og da ser alt mye lysere og bedre ut på jobben!"?  

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (8 minutter siden):

Har dessverre ingen gode råd, men jeg føler meg temmelig sikker på at dette kommer til å gå bedre enn du frykter. Lykke til! 

Tusen takk! Ja, jeg må vel bare få den første dagen overstått...

Anonymkode: cac2f...fd6

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg pleier å kjøre til stedet kvelden før, prøve ut ruta, parkere bilen og se for meg selv gå inn.

Det går somregel bedre enn det vi forestiller oss da. Håper det er tilfellet for deg også.

Ja, det har jeg gjort😄

Ja, det gjør kanskje det.. håper det😊

Anonymkode: cac2f...fd6

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Det er helt normalt å grue seg når man skal begynne i ny jobb. De fleste trenger også noen uker før de har jobbet seg inn, blitt kjent med rutinene og kollegene og klarer å slappe av litt mer. Det går seg til! Klarer å du tenke at "Til 1. mai har mye gått seg til og da ser alt mye lysere og bedre ut på jobben!"?  

Det var et godt råd, det skal jeg prøve på😊. Jeg har vel en overdreven frykt for å ikke være god nok. For å skuffe sjefen. Må prøve å puste..

Anonymkode: cac2f...fd6

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var et godt råd, det skal jeg prøve på😊. Jeg har vel en overdreven frykt for å ikke være god nok. For å skuffe sjefen. Må prøve å puste..

Anonymkode: cac2f...fd6

Slik frykt kan man ha uansett om man er sjef eller på "nederste nivå". Jeg tror frykten også kan bidra til at en gjør en bedre innsats. Om det er noen trøst  

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (3 minutter siden):

Slik frykt kan man ha uansett om man er sjef eller på "nederste nivå". Jeg tror frykten også kan bidra til at en gjør en bedre innsats. Om det er noen trøst  

Håper det, bare ikke alt roter seg oppi hodet pga angsten..😆

Anonymkode: cac2f...fd6

[Glitter]

Ønsker deg masse lykke til.

Forstår godt redselen din. Jeg har noe jeg må på, på onsdag, som jeg etter hvert må klare å stå i over tid. Og med så lav kapasitet. Fatter ikke hvordan det skal gå. Så akkurat nå er det som om jeg har skrudd meg litt av for å slippe å forholde meg til det, men i morgen kveld har jeg det nok mye mulig slik du har det i kveld. Så ja. Skjønner deg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ønsker deg masse lykke til.

Forstår godt redselen din. Jeg har noe jeg må på, på onsdag, som jeg etter hvert må klare å stå i over tid. Og med så lav kapasitet. Fatter ikke hvordan det skal gå. Så akkurat nå er det som om jeg har skrudd meg litt av for å slippe å forholde meg til det, men i morgen kveld har jeg det nok mye mulig slik du har det i kveld. Så ja. Skjønner deg. 

Sånn var jeg hele påsken. Klarte ikke helt å nyte påskekosen, men jagde vekk tankene så fort de kom og tenkte jeg får ta det på mandag. Og sånne type dager har jeg hatt mange av opp igjennom livet mitt. Men sist jeg hadde det sånn var 8 år siden og jeg hadde ikke barn som jeg må få opp og avgårde i bhg før jeg drar på jobb. Så det er også noe jeg gruer meg til. 

Jeg har tullet litt den siste tiden med at jeg virkelig kunne ønske jeg var kvinne på 50 tallet for da var det ok å "bare" være husmor..😄

Anonymkode: cac2f...fd6

[Duken]

bergen78 skrev (32 minutter siden):

Tenker litt sånn jeg også. At om jeg kommer meg gjennom morgendagen så skal det gå bra.. Iallefall bedre. Så får jeg bare ta dag for dag egentlig. Men den sliter jeg med. Tenker alltid for langt frem. På alt jeg skal gjøre. Frykten for å ikke være god nok. Ikke være en arbeider de blir fornøyd med..

Slik skal du ikke tillate deg å tenke... Etter det eg har vært igjennom med terapi, har eg konkludert med at eg har tenkt aaalt for lite på meg selv.. Tidligere har eg forbundet det me å tenke på seg selv, som egoisme.. Men det er det absolutt ikke.. Eg har skjønt det at om ikke eg har det bra, har heller ikke de rundt meg det bra.

Etter mye slit, la eg og alle kort på bordet, eg sa hva eg slet med til alle... Og alle respekterte det, folk som nedsnakket psykisk sykdom kan for min del ryke å reise. 

Begynn å behandle deg selv, som en du har ansvar for å hjelpe❤️ Snakk deg selv opp, ikke den andre veien. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Sånn var jeg hele påsken. Klarte ikke helt å nyte påskekosen, men jagde vekk tankene så fort de kom og tenkte jeg får ta det på mandag. Og sånne type dager har jeg hatt mange av opp igjennom livet mitt. Men sist jeg hadde det sånn var 8 år siden og jeg hadde ikke barn som jeg må få opp og avgårde i bhg før jeg drar på jobb. Så det er også noe jeg gruer meg til. 

Jeg har tullet litt den siste tiden med at jeg virkelig kunne ønske jeg var kvinne på 50 tallet for da var det ok å "bare" være husmor..😄

Anonymkode: cac2f...fd6

Hehe ja, det kan du si. Jeg har også hatt det mye sånn, og til slutt klarte jeg ikke mer. Men nå er jeg nødt til å klare mer snart. 

Jeg tror nok det kan gå mye bedre enn du nå frykter.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Hehe ja, det kan du si. Jeg har også hatt det mye sånn, og til slutt klarte jeg ikke mer. Men nå er jeg nødt til å klare mer snart. 

Jeg tror nok det kan gå mye bedre enn du nå frykter.

Vi får håpe det. Nå skal jeg forsøke å sove, selvom jeg vet det ikke blir noe særlig søvn. Men forhåpentligvis føler jeg meg bedre imorgen i 16 tiden når dagen er overstått😄

Anonymkode: cac2f...fd6

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi får håpe det. Nå skal jeg forsøke å sove, selvom jeg vet det ikke blir noe særlig søvn. Men forhåpentligvis føler jeg meg bedre imorgen i 16 tiden når dagen er overstått😄

Anonymkode: cac2f...fd6

Håper du får sove.

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det i dag?

Anonymkode: c95d4...d53

[Håp.51]

Mitt første steg.

Jeg er i den samme situasjonen som mange av dere. Uten arbeid. Angst og depresjon. Meget sliten og har gått med medisiner i over 15 år.

Mitt morsmål er spansk og kan ikke lege  skrive verken på spansk eller norsk, ( Redd for å dumme meg ut). Etter mange år med utfordringer,  gikk jeg videre med behandling  hos Dps og i lag med dem, har jeg forstått og innsett at jeg trenger hjelp. 

Det hjalp å si det høyt ; - jeg trenger hjelp -. J