Tilbyr ikke DPS'ene samtaleterapi lenger?

[AJP]

Hei,

Sliter med forskjellige ting engstelse, tvangssymptomer og slike ting og tror det kunne ha hjulpet å ha noen å prate med over lenger tid. De siste årene når jeg har vært på behandling hos DPS så har jeg kun fått tilbud om samtaler et begrenset antall ganger, husker ikke om det er maks 16 eller 17, men i hvert fall sist gang så fikk jeg nærmest inntrykk av at "behandleren" var ivrig på å få avsluttet så raskt som mulig, eller ett eller annet gruppeopplegg der det også er et veldig begrenset antall møter. Det er jo egentlig helt håpløst, tror de virkelig at en skal kunne bli bra av noe en har slitt med i 20-30 år på 16 samtaler? Når jeg spør om mulighet for et mer langvarig opplegg så sier de at de ikke har mulighet, men at jeg jo kan finne en privat behandler om jeg ønsker det. (Nå hadde jeg sikkert kunnet benyttet meg av private helsetjenester om jeg hadde vært i jobb, men sykdommen har jo gjort at umulig for meg så da strekker ikke økonomien til.)

Lurer på om dette bare er min erfaring eller om DPS'ene generelt har sluttet å tilby samtaleterapi? På meg virker det som om det de driver med er nærmere enn slags kursvirksomhet enn noen terapi.

[AnonymBruker]

AJP skrev (53 minutter siden):

Hei,

Sliter med forskjellige ting engstelse, tvangssymptomer og slike ting og tror det kunne ha hjulpet å ha noen å prate med over lenger tid. De siste årene når jeg har vært på behandling hos DPS så har jeg kun fått tilbud om samtaler et begrenset antall ganger, husker ikke om det er maks 16 eller 17, men i hvert fall sist gang så fikk jeg nærmest inntrykk av at "behandleren" var ivrig på å få avsluttet så raskt som mulig, eller ett eller annet gruppeopplegg der det også er et veldig begrenset antall møter. Det er jo egentlig helt håpløst, tror de virkelig at en skal kunne bli bra av noe en har slitt med i 20-30 år på 16 samtaler? Når jeg spør om mulighet for et mer langvarig opplegg så sier de at de ikke har mulighet, men at jeg jo kan finne en privat behandler om jeg ønsker det. (Nå hadde jeg sikkert kunnet benyttet meg av private helsetjenester om jeg hadde vært i jobb, men sykdommen har jo gjort at umulig for meg så da strekker ikke økonomien til.)

Lurer på om dette bare er min erfaring eller om DPS'ene generelt har sluttet å tilby samtaleterapi? På meg virker det som om det de driver med er nærmere enn slags kursvirksomhet enn noen terapi.

Du må nok bare ta deg sammen og jobbe med deg selv.

Anonymkode: 90709...280

[AnonymBruker]

AJP skrev (6 timer siden):

Hei,

Sliter med forskjellige ting engstelse, tvangssymptomer og slike ting og tror det kunne ha hjulpet å ha noen å prate med over lenger tid. De siste årene når jeg har vært på behandling hos DPS så har jeg kun fått tilbud om samtaler et begrenset antall ganger, husker ikke om det er maks 16 eller 17, men i hvert fall sist gang så fikk jeg nærmest inntrykk av at "behandleren" var ivrig på å få avsluttet så raskt som mulig, eller ett eller annet gruppeopplegg der det også er et veldig begrenset antall møter. Det er jo egentlig helt håpløst, tror de virkelig at en skal kunne bli bra av noe en har slitt med i 20-30 år på 16 samtaler? Når jeg spør om mulighet for et mer langvarig opplegg så sier de at de ikke har mulighet, men at jeg jo kan finne en privat behandler om jeg ønsker det. (Nå hadde jeg sikkert kunnet benyttet meg av private helsetjenester om jeg hadde vært i jobb, men sykdommen har jo gjort at umulig for meg så da strekker ikke økonomien til.)

Lurer på om dette bare er min erfaring eller om DPS'ene generelt har sluttet å tilby samtaleterapi? På meg virker det som om det de driver med er nærmere enn slags kursvirksomhet enn noen terapi.

Veldig trist hvis det er sånn. Du burde kanskje vurdere å sette deg på venteliste hos en privatpraktiserende med driftsavtale. Da vil du ha mulighet for mer langvarig behandling. 

Anonymkode: bf8d8...0a3

[Glitter]

Har hørt at det er slik enkelte plasser. Vet ikke om de er helt slavisk på det eller ikke da. Det er ikke slik her jeg bor i hvert fall, men har lest om det der på forum flere ganger. 

[kupton]

Selvsagt tilbyr DPS samtaleterapi, og det kan gjøres utrolig mye bra arbeid på de 16-17 timene som nevnes dersom det gjøres riktig. Det er i hovedsak to grunner til at langtidsterapi begrenses til kun enkelte pasienter.

1. Tilbudet av psykoterapi er mindre enn etterspørselen. Da må en fordele ressursene slik at det gir mest mulig helse for befolkningen. 

2. Faglig utvikling. Forskning har vist at korttidspsykoterapi kan ha like god effekt som langtids på de aller fleste pasienter forutsatt at det gjøres riktig. En av hovedpunktene er at det er fokusert, dvs at en holder fokuset på et til to problemer og ikke blir sittende å prate om løst og fast og ulike ting fra time til time. Videre forutsetter det at pasienten jobber aktivt mellom timene og prioriterer behandlingen i den tiden den foregår.

"Å ha noen å prate med" er ikke en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Det tilbudet kan en finne i kommunens psykiatritjeneste. Engstelse og tvangssymptomer som en har hatt i 20-30 år vil heller aldri bli bedre av å ha noen å prate med. For tvangen er det to ting som kan hjelpe: Skikkelig medisinering og/eller et ultrakort og intensivt opplegg over fire dager slik det er utviklet av Bjarne Hansen.

[Ikkeanonymnok]

Slik er det ikke for meg her jeg bor hvertfall. Jeg har hatt ukentlige samtaler (med unntak av ferier o.l) hos DPS i 3,5 år. 
Men vil tro det er individuelt etter hvor mye man har behov for. 
 

Vil legge til at i løpet av disse årene har jeg hatt flere forskjellige behandlere, blitt utredet 3 ganger og hatt forskjellig typer terapi - dog har alt vært en til en samtaler, aldri gruppeterapi.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (1 time siden):

Slik er det ikke for meg her jeg bor hvertfall. Jeg har hatt ukentlige samtaler (med unntak av ferier o.l) hos DPS i 3,5 år. 
Men vil tro det er individuelt etter hvor mye man har behov for. 
 

Vil legge til at i løpet av disse årene har jeg hatt flere forskjellige behandlere, blitt utredet 3 ganger og hatt forskjellig typer terapi - dog har alt vært en til en samtaler, aldri gruppeterapi.

Hvor bor du? På et lite sted i gokk? 

Anonymkode: 0bf28...57e

[AJP]

kupton skrev (2 timer siden):

"Å ha noen å prate med" er ikke en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Det tilbudet kan en finne i kommunens psykiatritjeneste. Engstelse og tvangssymptomer som en har hatt i 20-30 år vil heller aldri bli bedre av å ha noen å prate med. For tvangen er det to ting som kan hjelpe: Skikkelig medisinering og/eller et ultrakort og intensivt opplegg over fire dager slik det er utviklet av Bjarne Hansen.

"Å ha noen å prate med" var kanskje et for uspesifikt utsagn. Jeg mente ikke å prate om hva som helst, det kan jeg gjøre med andre... Er ikke gode erfaringer med psykiatritjenesten i kommunen. Pratet med en psykiatrisk sykepleier en gang, men det førte ikke noe sted hen, virket ikke som om vedkommende hadde særlig peiling på behandling og enda verre virket ikke en gang interessert i å høre om hva jeg hadde å fortelle. Inntrykket jeg fikk av tjenesten var at deres oppgave mest var å få folk til "å holde hodet over vannet" så og si.

Har forsøkt dette opplegget du henviser til men det hjalp ikke særlig så da er det vel ikke tvangslidelse selv om symptomene kan ligne...

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor bor du? På et lite sted i gokk? 

Anonymkode: 0bf28...57e

Min DPS har ansvar for kommuner med til sammen ca 66000 innbyggere. Det er flere DPS i nærheten av meg så totalt skal disse betjene noen 100 000 innbyggere. Så får du avgjøre selv om det svarer på spørsmålet ditt. 
 

Men selvom jeg har vært hos DPS så lenge så betyr ikke det at det er normalen her, det kan jeg nesten ikke svare på. Informerte bare om hvordan det er for meg.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (53 minutter siden):

Min DPS har ansvar for kommuner med til sammen ca 66000 innbyggere. Det er flere DPS i nærheten av meg så totalt skal disse betjene noen 100 000 innbyggere. Så får du avgjøre selv om det svarer på spørsmålet ditt. 
 

Men selvom jeg har vært hos DPS så lenge så betyr ikke det at det er normalen her, det kan jeg nesten ikke svare på. Informerte bare om hvordan det er for meg.

Hva slags diagnoser har du? Og er du ufør? 

Anonymkode: 0bf28...57e

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor bor du? På et lite sted i gokk? 

Anonymkode: 0bf28...57e

Jeg har også fått til samtaler i over tre år og min DPS betjener deler av en av Norges største byer.

[Glitter]

Min by har litt over 60 000 innbyggere. Vet ikke hvordan det DPS-et fungerer sånn generelt, men som sagt så har jeg fått hjelp der i til sammen to år tror jeg. Litt over ett år i denne omgang, og grunnen til avbrudd har vært fordi jeg har vært I rusbehandling eller annen innleggelse. Tenker de ser hvert tilfelle individuelt. Noen kan nok dra veldig nytte av kortere og mer intensiv behandling, mens andre må ha mer langvarig. Er jo da dumt om noen DPS ikke tar disse hensynene. Hvordan skal man da få det bedre hvis man egentlig trenger mer?

[Gjest]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Tenker de ser hvert tilfelle individuelt. Noen kan nok dra veldig nytte av kortere og mer intensiv behandling, mens andre må ha mer langvarig. 

Ja, jeg stoler på at de er gode på å se hvilke pasienter som trenger langtidsoppfølging og hvilke som kan ha mer nytte av kortere opplegg. Jeg har gått på DPS i flere år nå, og er takknemlig for det. Skammer meg gjør jeg heller ikke, slik noen her inne vil at man skal gjøre hvis man i deres øyne får "for mye" hjelp.

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva slags diagnoser har du? Og er du ufør? 

Anonymkode: 0bf28...57e

Det er ikke relevant for denne tråden.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg har også fått til samtaler i over tre år og min DPS betjener deler av en av Norges største byer.

Sikkert fordi du går på aap. Vi som alt er uføre er ikke verdt å hjelpe over så lang tid. 

Anonymkode: 0bf28...57e

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sikkert fordi du går på aap. Vi som alt er uføre er ikke verdt å hjelpe over så lang tid. 

Anonymkode: 0bf28...57e

Det kan godt være. Håper det ikke er sånn.

[frosken]

AJP skrev (22 timer siden):

Hei,

Sliter med forskjellige ting engstelse, tvangssymptomer og slike ting og tror det kunne ha hjulpet å ha noen å prate med over lenger tid. De siste årene når jeg har vært på behandling hos DPS så har jeg kun fått tilbud om samtaler et begrenset antall ganger, husker ikke om det er maks 16 eller 17, men i hvert fall sist gang så fikk jeg nærmest inntrykk av at "behandleren" var ivrig på å få avsluttet så raskt som mulig, eller ett eller annet gruppeopplegg der det også er et veldig begrenset antall møter. Det er jo egentlig helt håpløst, tror de virkelig at en skal kunne bli bra av noe en har slitt med i 20-30 år på 16 samtaler? Når jeg spør om mulighet for et mer langvarig opplegg så sier de at de ikke har mulighet, men at jeg jo kan finne en privat behandler om jeg ønsker det. (Nå hadde jeg sikkert kunnet benyttet meg av private helsetjenester om jeg hadde vært i jobb, men sykdommen har jo gjort at umulig for meg så da strekker ikke økonomien til.)

Lurer på om dette bare er min erfaring eller om DPS'ene generelt har sluttet å tilby samtaleterapi? På meg virker det som om det de driver med er nærmere enn slags kursvirksomhet enn noen terapi.

Uttrykket "privat behandler" er flertydig. Fastlegen kan henvise deg til en såkalt avtalespesialist, og dette koster det samme som å gå i behandling på DPS. Avtalespesialistene er psykologer og psykiatere som jobber andre steder enn på DPS, men som har samme kompetanse. I tillegg finnes det "helprivate" spesialister. Disse er det kostbart å benytte. 

F.eks. i Oslo er DPS'ene svært restriktive mht. langvarig samtaleterapi, men det er et stort antall avtalespesialister man kan søkes til. Hvis du går inn på ditt helseforetaks nettside, så vil du finne en oversikt over avtalespesialistene i ditt område. 

[Glitter]

Anbru skrev (10 timer siden):

Ja, jeg stoler på at de er gode på å se hvilke pasienter som trenger langtidsoppfølging og hvilke som kan ha mer nytte av kortere opplegg. Jeg har gått på DPS i flere år nå, og er takknemlig for det. Skammer meg gjør jeg heller ikke, slik noen her inne vil at man skal gjøre hvis man i deres øyne får "for mye" hjelp.

Ja, akkurat det der er en uting.

[frosken]

Anbru skrev (13 timer siden):

Ja, jeg stoler på at de er gode på å se hvilke pasienter som trenger langtidsoppfølging og hvilke som kan ha mer nytte av kortere opplegg. Jeg har gått på DPS i flere år nå, og er takknemlig for det. Skammer meg gjør jeg heller ikke, slik noen her inne vil at man skal gjøre hvis man i deres øyne får "for mye" hjelp.

Ingen skal skamme seg over å få hjelp. Men det er heller ikke slik at de som ikke får langvarig oppfølgning av DPS - til tross for at de har behov for det - skal trenge å føle at de har gjort noe galt, siden de ikke tilbys slik hjelp. Som jeg har gjentatt mange ganger på dette forumet, så er DPS sin praksis på dette området svært ulik ulike steder i Norge. 

[Eva Sofie]

Anbru skrev (13 timer siden):

Ja, jeg stoler på at de er gode på å se hvilke pasienter som trenger langtidsoppfølging og hvilke som kan ha mer nytte av kortere opplegg. Jeg har gått på DPS i flere år nå, og er takknemlig for det. Skammer meg gjør jeg heller ikke, slik noen her inne vil at man skal gjøre hvis man i deres øyne får "for mye" hjelp.

Støtter den fullt ut! Men, det finnes "evighetsterapeuter" som drar ut behandling i det vide og det brede og slike bør en se opp for. Det er ikke slik at jo lengre terapi, jo bedre. Da blir en heller "avhengig av terapi" og det er heller ikke bra - svært skadelig og hemmende for den det gjelder.

Jeg vet jo at jeg er såkalt "heldig" som nå har fått gå hos en psykolog på mer enn 5. året, men jeg vet at jeg gjør det fordi det er behov for det. Han gir ikke timer til pasienter han ikke ser trenger det. Men jeg ser nå at vi er i 3. og siste fase av terapien og det gleder meg. Jeg ser frem til den dagen jeg kan være ferdig med terapi eller trappe den kraftig ned i første omgang. Men han er åpen om at det gjenstår fremdeles en god del på enkelte områder og noe har vi også lagt bak oss. Men jeg jobber hardt med meg selv hver eneste dag - også lørdag og søndag... Terapi er en 24/7 arbeid. Jeg ligger i blant og gjør notater for meg selv om nettene