Hvilken hjelp kan en få fra legevakten?

[Glitter]

ISW skrev (4 minutter siden):

Jeg må si at jeg sliter litt med å forstå dette med selvmordstanker og redsel for dem. Jeg tenker jo at mye løser seg hvis du tar et standpunkt; du skal ikke ta livet ditt. Hvis du har dette standpunktet kan du jo mer se på tankene som tanker og ikke likelydende med handlinger? 

Tror det også er en prosess. Jeg har blitt mindre redd for mine egne selvmordstanker, men heller akseptert de. Det kan ennå skje at de blir så ille at jeg trenger innleggelse for å få hjelp til å komme over den verste kneiken, men det skjer mye mer sjeldent enn før. Selv om jeg ennå har like mange tanker om det. Tenker på det hver dag, selv nå i en god periode. Har på en måte blitt mer avslappet til det. Men igjen, jeg har skikkelig dårlige perioder, og har lært meg å kjenne på når jeg virkelig ikke har kontroll og når jeg har det. Har ikke så mye med redsel å gjøre, men mer at jeg forstår at nå er sinnet mitt så forgiftet at jeg må ha hjelp til å komme meg over streken. 

Det er jo ikke farlig å ha tanker om det. 

[Fru2020]

Glitter skrev (17 minutter siden):

Ja vi har faktisk ganske mye til felles. 

Ikke sant! Det er framgang, selv om det til tider ikke virker slik. 

Vet du, slik tenkte jeg også. Men så innså jeg at det kunne faktisk være en investering i framtiden. At den lille tiden jeg blir borte, kan føre til mer og bedre tid sammen på sikt. 

Er så lett å si nå når jeg er I en uvanlig god periode, men jeg har bare så veldig troen. På deg og på meg. 

Det er så kjekt at du er i en god periode. Det fortjener du. Jeg tror innimellom 😉

Anbru skrev (16 minutter siden):

Takk for langt og godt svar, selv om jeg tror du siterte feil person. For jeg har da ikke sagt at helsevesenet gjør feil og at fru2020 (eller du) er for avhengige av helsehjelp. Hvis du leser begge innleggene mine over vil du heller se at jeg ikke vil legge meg opp i behandleres måte å hjelpe pasienter på. Jeg sier at de sikkert gir den beste hjelpen utifra de mulighetene som finnes. 

Det jeg derimot sier er vel at jeg tror den beste hjelpen er å lære seg gode måter å håndtere svær psykisk smerte og ubehag på, selv/aleine. Til syvende og sist er det bare seg selv man har, og da må man kunne kunsten å roe seg selv og å trøste seg selv på hensiktsmessige måter. Jeg forstår at det er det dere jobber mot, og jeg forstår at det kan ta tid og at man kan trenge veldig tett oppfølging og hjelp på veien. Jeg har stor forståelse for (selv om jeg ikke kan relatere) at det er veldig vanskelig og tøft å ha det sånn. Jeg tror så absolutt at både du og fru2020 gjør så godt dere kan, og det faktum at dere gjør framgang sier jo også noe om at behandlingen dere har fått og får er virksom. 

Helt ærlig, så synes jeg det gjør vondt langt inn i hjertet å lese hvordan du og fru2020 sliter med livene deres. Og jeg håper inderlig at dere kommer ut på andre siden en dag snart. Dere gjør jo stadige framskritt, og det er så bra! 👍

Tusen takk for gode tanker🥰

[Glitter]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Det er så kjekt at du er i en god periode. Det fortjener du. Jeg tror innimellom 😉

Tusen takk for gode tanker🥰

Hehe ja. Rart med det. Når man har en bedre perioder er det skummelt å tro på. Når man er i kjelleren så føles det som at det blir slik for alltid. 

[Fru2020]

ISW skrev (11 minutter siden):

Jeg må si at jeg sliter litt med å forstå dette med selvmordstanker og redsel for dem. Jeg tenker jo at mye løser seg hvis du tar et standpunkt; du skal ikke ta livet ditt. Hvis du har dette standpunktet kan du jo mer se på tankene som tanker og ikke likelydende med handlinger? 

Det høres enkelt ut å bare ta et standpunkt, du skal ikke ta livet ditt. Men selvmordstankene er jo der og sier det motsatte, du skal ikke leve. 

Jeg lever ofte i den ambivalensen, du skal ikke ta livet av deg-du skal ikke leve. Somregel, og i stadig lengre perioder er du skal ikke ta livet ditt-delen den fremste, men innimellom blir den overdøvet.

Kanskje en dag kan jeg si med overbevisning at jeg ikke skal ta livet mitt, men der er jeg ikke nå.

[Glitter]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Det høres enkelt ut å bare ta et standpunkt, du skal ikke ta livet ditt. Men selvmordstankene er jo der og sier det motsatte, du skal ikke leve. 

Jeg lever ofte i den ambivalensen, du skal ikke ta livet av deg-du skal ikke leve. Somregel, og i stadig lengre perioder er du skal ikke ta livet ditt-delen den fremste, men innimellom blir den overdøvet.

Kanskje en dag kan jeg si med overbevisning at jeg ikke skal ta livet mitt, men der er jeg ikke nå.

Har du hørt på podcasten "sinnsyn"? Han har episoder fra nr. 100 som handler om selvmord. De var interessant synes jeg. Tror det er 11 stk. Men myyyyye annet interessant også. Nå når min behandler er på psykolog-perm så hører jeg ekstra mye på de. 😅

Endret 10. mai 2021 av Glitter

[Fru2020]

Glitter skrev (15 minutter siden):

Har du hørt på podcasten "sinnsyn"? Han har episoder fra nr. 100 som handler om selvmord. De var interessant synes jeg. Tror det er 11 stk. Men myyyyye annet interessant også. Nå når min behandler er på psykolog-perm så hører jeg ekstra mye på de. 😅

Har hørt mest på Pia og psyken. Skal sjekke ut Sinnsyn. Takk for tipset 👍

[Glitter]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Har hørt mest på Pia og psyken. Skal sjekke ut Sinnsyn. Takk for tipset 👍

Jeg har bare hørt halv episode av Pia. Kanskje jeg skal gi det en sjanse til.

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Det høres enkelt ut å bare ta et standpunkt, du skal ikke ta livet ditt. Men selvmordstankene er jo der og sier det motsatte, du skal ikke leve. 

Jeg lever ofte i den ambivalensen, du skal ikke ta livet av deg-du skal ikke leve. Somregel, og i stadig lengre perioder er du skal ikke ta livet ditt-delen den fremste, men innimellom blir den overdøvet.

Kanskje en dag kan jeg si med overbevisning at jeg ikke skal ta livet mitt, men der er jeg ikke nå.

Det er ikke enkelt å ta et slikt standpunkt, men det er mulig. Derfor er det etter min mening ugreit når behandlingsapparatet gjennom sine handlinger nesten forteller deg at det ikke er noe du kan klare. 

Du kan kanskje starte med å bestemme deg for at samme hva tankene og følelsene dine sier, så trenger du ikke ta livet av deg verken i dag eller de kommende tre dagene. Etter at det har gått 4 dager, så kan du gjøre en ny vurdering og så evt. ta en ny bestemmelse for de kommende 4 dagene. Du har mange ganger fortalt at du aldri utagerer følelsene dine når du er sammen med barna dine. Det viser at du _har_ kontroll, men du må hele tiden jobbe med å ville bruke kontrollen også. 

Ved å lage avstand i tid mellom impulser og mulige handlinger, så kan du ta kontroll over disse handlingene. Siden du nå har gått relativt lang tid i behandling, så tenker jeg at du skal være i stand til å velge konstruktivt. I mitt hode så er det slik at foreldre skylder sine barn såpass. Som foreldre kan du ikke forsvare å belaste dem med den smerte et selvmord ville innebære resten av deres liv. 

Jeg håper at du og dine behandlere sammen går inn for å styrke din vilje og evne til å velge konstruktivt. Heldigvis er det ikke slik at dine psykiske lidelser innebærer at du ikke kan ta kontroll over viktige sider ved ditt liv. Du kan ikke kontrollere alt, og særlig ikke følelsene dine, men du kan kontrollere de viktigste tingene. Det har du vist ved at du tar ansvar når du er sammen med dine barn. Du trenger ikke vite at du ønsker å leve, det holder at du vet at du ikke ønsker å skade dine barn. 

[Fru2020]

frosken skrev (16 timer siden):

Det er ikke enkelt å ta et slikt standpunkt, men det er mulig. Derfor er det etter min mening ugreit når behandlingsapparatet gjennom sine handlinger nesten forteller deg at det ikke er noe du kan klare. 

Du kan kanskje starte med å bestemme deg for at samme hva tankene og følelsene dine sier, så trenger du ikke ta livet av deg verken i dag eller de kommende tre dagene. Etter at det har gått 4 dager, så kan du gjøre en ny vurdering og så evt. ta en ny bestemmelse for de kommende 4 dagene. Du har mange ganger fortalt at du aldri utagerer følelsene dine når du er sammen med barna dine. Det viser at du _har_ kontroll, men du må hele tiden jobbe med å ville bruke kontrollen også. 

Ved å lage avstand i tid mellom impulser og mulige handlinger, så kan du ta kontroll over disse handlingene. Siden du nå har gått relativt lang tid i behandling, så tenker jeg at du skal være i stand til å velge konstruktivt. I mitt hode så er det slik at foreldre skylder sine barn såpass. Som foreldre kan du ikke forsvare å belaste dem med den smerte et selvmord ville innebære resten av deres liv. 

Jeg håper at du og dine behandlere sammen går inn for å styrke din vilje og evne til å velge konstruktivt. Heldigvis er det ikke slik at dine psykiske lidelser innebærer at du ikke kan ta kontroll over viktige sider ved ditt liv. Du kan ikke kontrollere alt, og særlig ikke følelsene dine, men du kan kontrollere de viktigste tingene. Det har du vist ved at du tar ansvar når du er sammen med dine barn. Du trenger ikke vite at du ønsker å leve, det holder at du vet at du ikke ønsker å skade dine barn. 

Jeg leser innlegget ditt og forstår det du skriver. Jeg ønsker på ingen måte å skade min sønn, men det gjør jeg ved å være syk. Det er en stor belastning for han å leve med en syk mor, på tross av at jeg skåner han så godt jeg kan. Viten om det er en stor del av mine selvmordstanker uten at jeg skal si for mye om det.

Rollen til helsevesenet i forhold til mine vansker kan absolutt diskuteres. Jeg vet at behandlerne mine diskuterer det hele tiden. Jeg vet at de er usikre på hva den beste fremgangsmåten er. For tiden er holdningen at jeg ved kriser kan legges inn for en natt eller to og så skal det søkes om elektive opphold. Disse er avgrenset til en uke.  

Nå ble det idag bestemt at det hastet med et ordinært opphold, grunnet de tre innleggelsene i akuttpsykiatrien de siste ukene. Jeg har derfor fått tilbud om ordinær innleggelse i morgen, hvor håpet er at jeg klarer å snu den destruktive trenden jeg er i nå. Håper virkelig at jeg klarer det. Jeg skal iallefall jobbe så godt jeg kan, mens jeg er ikke.

[frosken]

Fru2020 skrev (4 timer siden):

Jeg leser innlegget ditt og forstår det du skriver. Jeg ønsker på ingen måte å skade min sønn, men det gjør jeg ved å være syk. Det er en stor belastning for han å leve med en syk mor, på tross av at jeg skåner han så godt jeg kan. Viten om det er en stor del av mine selvmordstanker uten at jeg skal si for mye om det.

 

Det negative ved å ha en mor som er syk, kan overhodet ikke sammenlignes med det traumet det innebærer at ens mor tar livet av seg.  Det er et enormt selvbedrag å tro noe annet. 

[Fru2020]

frosken skrev (49 minutter siden):

Det negative ved å ha en mor som er syk, kan overhodet ikke sammenlignes med det traumet det innebærer at ens mor tar livet av seg.  Det er et enormt selvbedrag å tro noe annet. 

Jeg jobber med å tro det du skriver.

Takk for innleggene dine 😊

[frosken]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber med å tro det du skriver.

Takk for innleggene dine 😊

Er det en ting folk aldri blir ferdig med, så er det om deres foreldre har tatt sitt eget liv. 

Det er fint å lese om hvordan du forsøker å få orden på livet ditt, jeg blir optimistisk på dine vegne - blant annet fordi du er god på å ta i mot tilbakemeldinger. 

Lykke til med den planlagte innleggelsen!

[Fru2020]

frosken skrev (6 minutter siden):

Er det en ting folk aldri blir ferdig med, så er det om deres foreldre har tatt sitt eget liv. 

Det er fint å lese om hvordan du forsøker å få orden på livet ditt, jeg blir optimistisk på dine vegne - blant annet fordi du er god på å ta i mot tilbakemeldinger. 

Lykke til med den planlagte innleggelsen!

Takk for det🥰

[Admin]

Noen innlegg er slettet etter brukers eget ønske.

Admin