Pasienter med psykiske lidelser tilbys udokumentert behandling - uakseptabelt

[Eva Sofie]

Jeg fikk tilsendt en lenke med et leser/debattinnlegg som overrasket meg. BET er jo blitt omtalt som noe positivt. Her får den nokså kraftig kritikk og sammenlignes med en uheldig behandling av shizofrenipasienter fra 1970-tallet.

Jeg lurer på om noen vet noe mer om dette? Jeg ser bare at en av forfatterne er en kjent professor innen psykiatri og driver bl.a. både med forskning og undervisning, så jeg antar at han vet hva han uttaler seg om.

Eller er dette bare nok en "vanlig" uenighet terapeuter imellom om hva som er den beste behandling for en gruppe pasienter, slik det også er f.eks. for komplekse dissosiative lidelser og dissosiasjon i seg selv? Selv synes jeg det er frustrerende som pasient å dras i flere retninger med ulikt syn, når man selv ikke vet riktig hva man skal tro (på). Til slutt må en jo stille seg et nokså skummelt spørsmål: Vil min egen terapeut meg innerst inne vel? Og det er skummelt når du gjennom livet har vokst opp og ikke kan stole på egne omgivelser som skulle tatt vare på deg og igjen utsettes for det samme i terapi...

Lenke til debattinnlegget i Aftenposten fra 28. juni 2021: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OQLjKk/pasienter-med-psykiske-lidelser-tilbys-udokumentert-behandling-det-er

[frosken]

Eva Sofie skrev (18 minutter siden):

Jeg fikk tilsendt en lenke med et leser/debattinnlegg som overrasket meg. BET er jo blitt omtalt som noe positivt. Her får den nokså kraftig kritikk og sammenlignes med en uheldig behandling av shizofrenipasienter fra 1970-tallet.

Jeg lurer på om noen vet noe mer om dette? Jeg ser bare at en av forfatterne er en kjent professor innen psykiatri og driver bl.a. både med forskning og undervisning, så jeg antar at han vet hva han uttaler seg om.

Eller er dette bare nok en "vanlig" uenighet terapeuter imellom om hva som er den beste behandling for en gruppe pasienter, slik det også er f.eks. for komplekse dissosiative lidelser og dissosiasjon i seg selv? Selv synes jeg det er frustrerende som pasient å dras i flere retninger med ulikt syn, når man selv ikke vet riktig hva man skal tro (på). Til slutt må en jo stille seg et nokså skummelt spørsmål: Vil min egen terapeut meg innerst inne vel? Og det er skummelt når du gjennom livet har vokst opp og ikke kan stole på egne omgivelser som skulle tatt vare på deg og igjen utsettes for det samme i terapi...

Lenke til debattinnlegget i Aftenposten fra 28. juni 2021: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OQLjKk/pasienter-med-psykiske-lidelser-tilbys-udokumentert-behandling-det-er

Her synes jeg Røssberg blir like ideologisk - og uvitenskapelig - som han beskylder andre for å være. Han vet godt at det er lite av det som tilbys den enkelte pasient innenfor rammen av psykoterapi, som reelt sett kan sies å være forskningsbasert dokumentert behandling. Grunnen til det er at psykoterapeutiske tilnærminger ikke lett lar seg standardisere på en måte som gjør det enkelt å gjennomføre gode studier. 

Når det gjelder BET, så kan det godt hende at den har fått mer positiv oppmerksomhet enn den fortjener - men Røssberg sine argumenter mot metoden er enkeltstående anekdotiske utsagn. Akkurat som det er lett å finne enkeltpersoner som synes BET er forferdelig, så kan man finne uendelig mange pasienter som har opplevd medikamentell behandling negativt, og det samme gjelder alle de ulike variantene av samtaleterapi. 

Røssberg har tidligere argumentert godt mot innføringen av de såkalte medikamentfrie behandlingsoppleggene. Jeg oppfatter dette debattinnlegget som en videreføring av denne argumentasjonen, men synes han bommer i sin kritikk av BET. 

[kupton]

Jeg skal prøve å formulere en problemstilling jeg mener er viktig.

I utgangspunktet skal vi drive med veldokumentert behandling, men...

Noen ganger dukker det opp nye behandlingsmetoder som gir gode resultater. Da må en kunne ta i bruk godt klinisk skjønn og sunn fornuft for å vurdere om en skal ta i bruk metoden til glede for mange pasienter allerede før god vitenskap foreligger. Ofte tar det flere år før behandlinger er godt dokumentert.

På den annen side er det slik at når nye behandlingsmetoder innføres, påligger det en plikt til å teste de ut vitenskapelig og dokumentere evt fordeler og ulemper vs nåværende anbefalt behandling. Hvis det så går tiår uten slik positiv dokumentasjon, bør slik behandling fases ut.

[frosken]

kupton skrev (3 minutter siden):

Jeg skal prøve å formulere en problemstilling jeg mener er viktig.

I utgangspunktet skal vi drive med veldokumentert behandling, men...

Noen ganger dukker det opp nye behandlingsmetoder som gir gode resultater. Da må en kunne ta i bruk godt klinisk skjønn og sunn fornuft for å vurdere om en skal ta i bruk metoden til glede for mange pasienter allerede før god vitenskap foreligger. Ofte tar det flere år før behandlinger er godt dokumentert.

På den annen side er det slik at når nye behandlingsmetoder innføres, påligger det en plikt til å teste de ut vitenskapelig og dokumentere evt fordeler og ulemper vs nåværende anbefalt behandling. Hvis det så går tiår uten slik positiv dokumentasjon, bør slik behandling fases ut.

Dette er jeg enig i. 

Kjenner du til om BET er i ferd med å bli veldig omdiskutert? 

[AnonymBruker]

Et familiemedlem med angst og depresjon skal kanskje gjennom ETC-behandling, men vedkommende er skeptisk. Regnes ETC også for eksperimentelt eller er de veldokumentert? Noen som har erfaring med det?

 

(beklager spørsmål kanskje litt på siden)

Anonymkode: b4c02...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Et familiemedlem med angst og depresjon skal kanskje gjennom ETC-behandling, men vedkommende er skeptisk. Regnes ETC også for eksperimentelt eller er de veldokumentert? Noen som har erfaring med det?

 

(beklager spørsmål kanskje litt på siden)

Anonymkode: b4c02...ad1

Det heter ECT. 

Anonymkode: 5212f...bf2

[kupton]

ECT er meget godt dokumentert.

[Glitter]

Hm. Dette gjorde meg skeptisk. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (20 minutter siden):

Hm. Dette gjorde meg skeptisk. 

Ja, jeg har stusset over den tilsynelatende uhemmede rosen BET har fått. Har selv prøvd det, og de bommet fullstendig. Hadde feil diagnose så første bud må jo være at det er de med riktig diagnose og riktige symptomer som får tilbudet. Hvis ikke gjør bet mer skade en gavn. 

Anonymkode: 5212f...bf2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, jeg har stusset over den tilsynelatende uhemmede rosen BET har fått. Har selv prøvd det, og de bommet fullstendig. Hadde feil diagnose så første bud må jo være at det er de med riktig diagnose og riktige symptomer som får tilbudet. Hvis ikke gjør bet mer skade en gavn. 

Anonymkode: 5212f...bf2

Hvilken diagnose hadde du, og hva har du nå, om jeg kan spørre? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (23 minutter siden):

Hvilken diagnose hadde du, og hva har du nå, om jeg kan spørre? 

Jeg hadde en udiagnostisert psykoselidelse, men de trodde jeg var personlighetsforstyrret. Fikk schizofreni diagnose rundt et år etter bet behandlingen. Jeg avsluttet bet selv fordi de tvang meg til å gjøre ting jeg ikke turde. Det ble tolket som vrangvilje, men var i realiteten paranoia. Det ble en del konflikter med personale p g a paranoia og jeg ble truet med utkastelse, men sluttet selv.  Har fått beklagelse i etterkant på at jeg aldri skulle ha fått tilbud om bet i min tilstand. Det å utsette seg for følelsene tankene gir, d v s å bare la dem komme og strømme på var skadelig for meg og bidro bare til forverring av tilstanden. Jeg ble dårligere fungerende av det. 

Anonymkode: 5212f...bf2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg hadde en udiagnostisert psykoselidelse, men de trodde jeg var personlighetsforstyrret. Fikk schizofreni diagnose rundt et år etter bet behandlingen. Jeg avsluttet bet selv fordi de tvang meg til å gjøre ting jeg ikke turde. Det ble tolket som vrangvilje, men var i realiteten paranoia. Det ble en del konflikter med personale p g a paranoia og jeg ble truet med utkastelse, men sluttet selv.  Har fått beklagelse i etterkant på at jeg aldri skulle ha fått tilbud om bet i min tilstand. Det å utsette seg for følelsene tankene gir, d v s å bare la dem komme og strømme på var skadelig for meg og bidro bare til forverring av tilstanden. Jeg ble dårligere fungerende av det. 

Anonymkode: 5212f...bf2

Uff, det hørtes virkelig ikke godt ut. Jeg har ikke psykoselidelse, men jeg er så redd det samme skal skje med meg også når jeg skal dit. Er redd jeg er for skjør til å takle det.

[Ikkeanonymnok]

kupton skrev (4 timer siden):

Jeg skal prøve å formulere en problemstilling jeg mener er viktig.

I utgangspunktet skal vi drive med veldokumentert behandling, men...

Noen ganger dukker det opp nye behandlingsmetoder som gir gode resultater. Da må en kunne ta i bruk godt klinisk skjønn og sunn fornuft for å vurdere om en skal ta i bruk metoden til glede for mange pasienter allerede før god vitenskap foreligger. Ofte tar det flere år før behandlinger er godt dokumentert.

På den annen side er det slik at når nye behandlingsmetoder innføres, påligger det en plikt til å teste de ut vitenskapelig og dokumentere evt fordeler og ulemper vs nåværende anbefalt behandling. Hvis det så går tiår uten slik positiv dokumentasjon, bør slik behandling fases ut.

Blir litt som coronavaksinene dette da?

[kupton]

Ikkeanonymnok skrev (5 minutter siden):

Blir litt som coronavaksinene dette da?

Ja, det er et godt eksempel.

[AnonymBruker]

Bet har reddet livet mitt. Og livet til mange andre. De pasientene som tas inn til behandling der er ut og inn av sykehus, tvangsbruken øker og øker, selvskadingen blir verre og verre, medisineringen blir det mer og mer av. Det er pasienter som er i en nedadgående spiral opprettholdt og drevet fremover av psykiatrien. Bet klarer å bryte denne spiralen. Jeg har nylig lest en blogg skrevet av en jente som har vært på bet. Da hun ble innlagt på bet gikk hun fra å ha 2 personale på seg døgnet rundt til å ha ingen. Da hun ble utskrevet fra bet flyttet hun sammen med kjæresten. Dette synes jeg er så beskrivende. Hvem var det feil med da? Henne eller behandlingen hun fikk av psykiatrien? Hva ville skjedd med livet hennes hvis noen ikke hadde fått henne ut av den spiralen hun var i? Støtter det kupton sier: det tar tid å dokumentere nye behandlingsmetoder, men for å dokumentere så må det jo praktiseres. 

Anonymkode: ff3fb...694

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 8.7.2021 den 12.59):

Uff, det hørtes virkelig ikke godt ut. Jeg har ikke psykoselidelse, men jeg er så redd det samme skal skje med meg også når jeg skal dit. Er redd jeg er for skjør til å takle det.

Har du spurt/forhørt deg hvordan de vil hensynta aspergersen din?

Anonymkode: cdf4f...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2021 den 15.19):

Bet har reddet livet mitt. Og livet til mange andre. De pasientene som tas inn til behandling der er ut og inn av sykehus, tvangsbruken øker og øker, selvskadingen blir verre og verre, medisineringen blir det mer og mer av. Det er pasienter som er i en nedadgående spiral opprettholdt og drevet fremover av psykiatrien. Bet klarer å bryte denne spiralen. Jeg har nylig lest en blogg skrevet av en jente som har vært på bet. Da hun ble innlagt på bet gikk hun fra å ha 2 personale på seg døgnet rundt til å ha ingen. Da hun ble utskrevet fra bet flyttet hun sammen med kjæresten. Dette synes jeg er så beskrivende. Hvem var det feil med da? Henne eller behandlingen hun fikk av psykiatrien? Hva ville skjedd med livet hennes hvis noen ikke hadde fått henne ut av den spiralen hun var i? Støtter det kupton sier: det tar tid å dokumentere nye behandlingsmetoder, men for å dokumentere så må det jo praktiseres. 

Anonymkode: ff3fb...694

Hvilken blogg? Kunne tenkt meg å lese jeg og. 

Anonymkode: bf306...a81

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har du spurt/forhørt deg hvordan de vil hensynta aspergersen din?

Anonymkode: cdf4f...7db

Nei, i grunn ikke. De er ikke spesielt diagnosefokusert der tror jeg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (22 minutter siden):

Nei, i grunn ikke. De er ikke spesielt diagnosefokusert der tror jeg. 

Trenger jo ikke være diagnosefokuserte. Men hadde du kommet med rullestol, så hadde det jo vært rart om de hadde krevd av deg å gå trappene som alle andre kan. Problemet med asperger er jo at det ikke er like lett å se/vite hva som ikke er mulig, som hos en rullestolbruker. 

Anonymkode: cdf4f...7db

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trenger jo ikke være diagnosefokuserte. Men hadde du kommet med rullestol, så hadde det jo vært rart om de hadde krevd av deg å gå trappene som alle andre kan. Problemet med asperger er jo at det ikke er like lett å se/vite hva som ikke er mulig, som hos en rullestolbruker. 

Anonymkode: cdf4f...7db

Joda, men jeg vil da tro de tar hensyn til alle pasientene der. Når jeg feks har vært innlagt på DPS så har jeg fått/blitt oppfordret til å skjerme meg fra for mye inntrykk, det har vært i behandlingsplanen min at jeg ikke skal delta på alt osv. 

Jeg vet ikke hvordan det er på BET da, men jeg har forstått det slik at man får veldig ansvar selv for hvor mye man vil og kan eksponere seg. Jeg lurer på om jeg ikke kommer til å dra nytte av den behandlingen da pga jeg er som jeg er. Og jeg er ikke som noen av pasientene som kommer dit, som har levd årevis under diverse tvangsvedtak, med utagerende adferd mot deg selv eller personal på sykehuset. Det må være veldig vondt for de pasientene som har det sånn. Min behandler har vel bare brukt tvang på meg to ganger, og det var bare 1-2 døgn begge gangene. Hun er veldig opptatt av at det ødelegger meg mer enn hjelper meg å bruke tvang. Selv om jeg periodevis er skikkelig dårlig og i hvert fall før, den litt eldre psykiatrien, nok hadde vært innesperret i lang tid. Jeg var det i et halvt år i strekk i 2016/17, og det skjedde to ganger i 2017 at jeg ble beltelagt i noen timer, men jeg tror jeg var grensepsykotisk den sommeren. Slik ble jeg oppfattet av de rundt meg. Men så fikk jeg min flotte behandler som da var 36-37 år. Hun så at det jeg trengte var ikke tvang. Det var trygge, klare og forutsigbare rammer. Som også innebærte konsekvenser hvis jeg feks dro hjem på permisjon og skadet meg. Da ble jeg skrevet ut. Det var hardt, men hun hadde en måte å håndtere meg på som gjorde at jeg gradvis fant tilbake til litt av bakkekontakten. Det ble nå i det minste mulig å føre en samtale med meg, og hun og legen tok meg av tunge doser med antipsykotisk, orfiril osv. Og med en tøff og stødig, men svært lyttende og anerkjennende måte å være på så klarte jeg å komme meg ut av de verste psykotiske symptomene/plagene jeg hadde, og skikkelig sakte, men sikkert tok jeg korte permisjoner hjem. Jeg klarte ikke mer enn en time i starten. Men det at jeg var blitt så innøvd på at jeg hadde et valg mellom å gå løs på meg selv og gjøre det tvangstankene mine ville ha meg til, eller å ta taxi tilbake til sykehuset (i motsatt fall ville jeg bli skrevet ut, selv om det i praksis bare endte med ny tvangsinnleggelse igjen en dag eller to senere, men hun overførte meg til frivillig med en gang jeg kom), gjorde at jeg etter hvert klarte å slutte å utagere hjemme på permisjon. Jeg dro heller tilbake. Og gjennom flere måneder klarte jeg å være hjemme lenger for hver gang. Men så møtte jeg en psykopat som fikk meg på kroken og fikk meg hekta på narkotika og sprøyter. Jeg var så neddopet av alt han gav meg at jeg husker ikke at han begynte å sette sprøyter på meg. Men det er nå en annen sak. 

Det denne lange skrivingen var ment med, er at jeg har allerede gått gjennom dette med at det har blitt satt en stopper for tvangsbruk på meg. Har ikke vært på tvang mer enn ett døgn av gangen siden 2018 og det var vel to ganger i fjor og en gang i år, og da har det ikke vært min behandler, men vakthavende lege på helg som har gjort det slik. Jeg har liksom gått gjennom dette med at de først brukte tvang for å beskytte meg, til at min behandler raskt så at det jeg trenger er det motsatte. Og hun var modig eller tøff eller hva jeg skal si, som valgte å ta den risikoen det var og til tider er å ikke bruke tvang på meg. Jeg er veldig glad jeg ikke er en pasient som må leve under tvang. Jeg er ikke dermed sagt alltid enig i at det er trygt å sende meg hjem. Det er hun forsåvidt ikke selv heller. Hun vet det er en risiko og noen ganger en stor risiko å sende meg hjem. Men som hun har sagt til meg så må hun som min behandler ta den risikoen fordi hun ønsker jo at jeg skal bli bra på sikt. Og for å bli det må man bare risikere at det går galt før jeg eventuelt kommer dit at det ikke lenger er noen fare. Hun sa til meg i går at jeg er vanskelig noen ganger å sende meg hjem. Fordi hun vet at det er en større risiko enn til vanlig. Noen ganger er risikoen rett og slett høy for at det går galt. Men jeg respekterer henne veldig for at hun orker å forholde seg til den risikoen og bekymringen. Det gjorde meg mer motivert i går til å klare å holde meg i live framover. 

Vet ikke om det var logisk. Men jeg forstod i går at det lå omsorg bak i at hun skrev meg ut selv om jeg er veldig dårlig nå med både depresjon, litt småpsykotiske vrangforestillinger eller hva hun mente, og det jeg går gjennom det. Fordi hun mener det er en forutsetning for at jeg på sikt (jeg hater det ordet, hun sa det selv, at hun vet jeg ikke liker å høre det ordet 😛 ) faktisk skal klare å bli bedre og få en framtid. Da sa jeg at det måtte være en tung jobb hun har. Da sa hun at ja, noen ganger så er den litt tung, men at den gir henne mye. 

Så jeg vet ikke om jeg passer inn på BET jeg? Altså jeg er massivt destruktiv, selvmord, selvskading, tvangstanker, paranoide tanker, har en vulkan av følelser inni meg, er avhengig av psykiatrien er jo inn og ut, men av diverse grunner blitt verre i 2021. Men jeg er likevel bedre fungerende enn de pasienthistoriene jeg har lest om i boken deres. Så selv om de sa jeg var en soleklar kandidat for BET, så føler jeg på at jeg burde gi plassen til noen andre som har det verre enn meg. Jeg har jo allerede kommet meg ut av tvangsbruken i psykiatrien, jeg har en behandler som gir meg ansvaret for livet mitt selv, jeg går ikke på 15 medisiner osv. Er så redd for å komme dit, også blir jeg sendt hjem når de ser det at jeg er særdeles rolig når jeg har trygge folk rundt meg. Og ikke minst er jeg redd for å kaste bort tiden deres fordi at mine virkelige problemer kommer når jeg er hjemme alene over tid og når jeg går inn i depressive faser og spesielt når jeg får litt lettere psykosesymptomer (paranoia, tvangstanker om straff og forfølgelse, isolering osv), så kanskje kommer jeg til å framstå helt adekvat der? Eller bruker de en form for psykisk manipulasjon for å trigge alt fram? For det klarer jeg ikke. 

Beklager dette ble langt. Jeg har veldig mange tanker om dagen. Skjønner godt om alle bare bladde seg forbi. Det ble nå litt selvrefleksjon. 😅