Er dette her galt synes dere?

[UtakknemligDiva]

Jeg har jo en frivillig jobb bare for å holde meg aktiv. Fra august skal jeg begynne behandling og hjelp til utdannelse og jobb. Men enn så lenge har jeg det her. Når jeg kommer hjem igjen eller før jeg drar så bare sitter jeg hjemme i egen boble. Jeg skroller på mobilen, ser på ting jeg kunne kjøpt men ikke skal kjøpe, bare fordi det er fint. Leker meg på Finn og ser på leiligheter, biler, leilighet til leie, jobber, brukte ting til salgs, ser på nettbutikker. Jeg kan gjøre dette lenge. Er vel kanskje en del av autisme, og det er derfor jeg har mistet gleden av det. Jeg tenker at jeg burdte sittet på kafe og snakket. Sett på en serie. Vært og trent. Men nei, jeg vil bare sitte i bobla mi litt der ingen forstyrrer. Men føler det er unormalt og noe de fleste ikke gjør, og da blir det ikke lenger så stas for meg heller..

[slabbedask]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Jeg har jo en frivillig jobb bare for å holde meg aktiv. Fra august skal jeg begynne behandling og hjelp til utdannelse og jobb. Men enn så lenge har jeg det her. Når jeg kommer hjem igjen eller før jeg drar så bare sitter jeg hjemme i egen boble. Jeg skroller på mobilen, ser på ting jeg kunne kjøpt men ikke skal kjøpe, bare fordi det er fint. Leker meg på Finn og ser på leiligheter, biler, leilighet til leie, jobber, brukte ting til salgs, ser på nettbutikker. Jeg kan gjøre dette lenge. Er vel kanskje en del av autisme, og det er derfor jeg har mistet gleden av det. Jeg tenker at jeg burdte sittet på kafe og snakket. Sett på en serie. Vært og trent. Men nei, jeg vil bare sitte i bobla mi litt der ingen forstyrrer. Men føler det er unormalt og noe de fleste ikke gjør, og da blir det ikke lenger så stas for meg heller..

Sitte i egen boble er vanlig med autisme.

[kupton]

Galt er det i hvert fall ikke. 

[Den forsvunne diamanten]

Føler du deg dårlig av å gjøre det? Jeg synes ikke det er noe galt i å ha sin egen alene tid eller være i den bobla de etter du har vært ute og gjort noe sosialt og aktivt. Jeg tenker at det blir et problem når man sitter i den bobla hele tiden.

[UtakknemligDiva]

slabbedask skrev (3 timer siden):

Sitte i egen boble er vanlig med autisme.

Ja kan du komme med noe jeg ikke er klar over? Har noen bare et ekstremt behov for å komme med info bare for å føle at de vet? Det står ganske tydelig i innlegget mitt at jeg er klar over at dette er en del av autisme. Likevel kommer du med at det er vanlig med autisme å gjøre det......

[UtakknemligDiva]

Ny Medlem skrev (2 timer siden):

Føler du deg dårlig av å gjøre det? Jeg synes ikke det er noe galt i å ha sin egen alene tid eller være i den bobla de etter du har vært ute og gjort noe sosialt og aktivt. Jeg tenker at det blir et problem når man sitter i den bobla hele tiden.

Ja, fordi det minner meg om at jeg har autisme. Klarer ikke få ro i den boblen lenger pga det. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg bare mase rundt på folk? Mens andre er på jobb, opptatt med venner, ferie så skal jeg spørre om de vil være med å gå en tur, gå på kafe, om jeg kan komme på besøk bare for at jeg ikke skal være alene? Det er jo egentlig helt meningsløst dette også. Bare være sammen med andre for å være med andre? Hva skal man søke i andre hele tiden da? 
Så jeg liker å lukte på tingene mine, kan være parfymer, kremer, såper. De kan gi meg gode minner eller få frem følelser i meg. 
Jeg liker å vaske av og til. 
Men denne autistiske delen blir sterkere når jeg bruker adhd medisinen min! Det er litt synd og jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Nå har jeg begynt å ta den når jeg har gått ut døra og ETTER at jeg har spist et stort måltid, for da gir den færre bivirkninger (angst, sult, irritasjon, ticks). Jeg sosialiserer bedre når jeg er blandt folk, om den får begynne å virke da. Begynner den å virke mens jeg er alene blir jeg enda mer autist enn jeg var i utgangspunktet. Da blir jeg jævla sint om noen ringer meg og avbryter mens jeg holder på meg ting. Jeg takler ikke overganger like bra, som at det går fra stille til mer støy. Jeg hater klokka fordi den går fort og hater tanken på at jeg har avtale. Angrer gjerne på at jeg gjorde avtale på en måte. 
 

Så jeg synes den hjelper meg veldig på en måte. Den gjør at jeg kjeder meg mindre. Men jeg blir så irritert på autismen fordi jeg føler at den bare vil forsterkes om jeg medisineres vekk andre deler av meg. 

[slabbedask]

90tallsbarn skrev (6 timer siden):

Ja kan du komme med noe jeg ikke er klar over? Har noen bare et ekstremt behov for å komme med info bare for å føle at de vet? Det står ganske tydelig i innlegget mitt at jeg er klar over at dette er en del av autisme. Likevel kommer du med at det er vanlig med autisme å gjøre det......

Er du alltid like blid?

[Glitter]

90tallsbarn skrev (7 timer siden):

Ja, fordi det minner meg om at jeg har autisme. Klarer ikke få ro i den boblen lenger pga det. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg bare mase rundt på folk? Mens andre er på jobb, opptatt med venner, ferie så skal jeg spørre om de vil være med å gå en tur, gå på kafe, om jeg kan komme på besøk bare for at jeg ikke skal være alene? Det er jo egentlig helt meningsløst dette også. Bare være sammen med andre for å være med andre? Hva skal man søke i andre hele tiden da? 
Så jeg liker å lukte på tingene mine, kan være parfymer, kremer, såper. De kan gi meg gode minner eller få frem følelser i meg. 
Jeg liker å vaske av og til. 
Men denne autistiske delen blir sterkere når jeg bruker adhd medisinen min! Det er litt synd og jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Nå har jeg begynt å ta den når jeg har gått ut døra og ETTER at jeg har spist et stort måltid, for da gir den færre bivirkninger (angst, sult, irritasjon, ticks). Jeg sosialiserer bedre når jeg er blandt folk, om den får begynne å virke da. Begynner den å virke mens jeg er alene blir jeg enda mer autist enn jeg var i utgangspunktet. Da blir jeg jævla sint om noen ringer meg og avbryter mens jeg holder på meg ting. Jeg takler ikke overganger like bra, som at det går fra stille til mer støy. Jeg hater klokka fordi den går fort og hater tanken på at jeg har avtale. Angrer gjerne på at jeg gjorde avtale på en måte. 
 

Så jeg synes den hjelper meg veldig på en måte. Den gjør at jeg kjeder meg mindre. Men jeg blir så irritert på autismen fordi jeg føler at den bare vil forsterkes om jeg medisineres vekk andre deler av meg. 

Jeg blir også sånn at jeg havner inni ei boble og kan sitte lenge og stuke med ting på nettet når jeg har tatt ADHD-medisin. scroller og scroller. Jeg har det ikke på resept da, men om jeg har ADD/ADHD har ikke blitt avkreftet ennå, men ser ikke vitsen i å gå videre med anbefalingen om å utrede videre. Det er nå i hvert fall slik jeg også kan reagere på slik medisin.

[Humlesurr]

90tallsbarn skrev (11 timer siden):

Jeg har jo en frivillig jobb bare for å holde meg aktiv. Fra august skal jeg begynne behandling og hjelp til utdannelse og jobb. Men enn så lenge har jeg det her. Når jeg kommer hjem igjen eller før jeg drar så bare sitter jeg hjemme i egen boble. Jeg skroller på mobilen, ser på ting jeg kunne kjøpt men ikke skal kjøpe, bare fordi det er fint. Leker meg på Finn og ser på leiligheter, biler, leilighet til leie, jobber, brukte ting til salgs, ser på nettbutikker. Jeg kan gjøre dette lenge. Er vel kanskje en del av autisme, og det er derfor jeg har mistet gleden av det. Jeg tenker at jeg burdte sittet på kafe og snakket. Sett på en serie. Vært og trent. Men nei, jeg vil bare sitte i bobla mi litt der ingen forstyrrer. Men føler det er unormalt og noe de fleste ikke gjør, og da blir det ikke lenger så stas for meg heller..

Det første jeg tenkte da jeg leste dette var at dette var jo ikke rart, akkurat sånn har jeg det også. Jeg har ikke autisme. Jeg har tenkt at det er noe jeg gjør for å roe ned og samle meg. Særlig hvis det er en periode hvor jeg har mye slitsomme tanker kan det være en måte å skru av på. Tenkte det var helt normalt, men ble usikker nå etter å ha lest her… 😅

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg blir også sånn at jeg havner inni ei boble og kan sitte lenge og stuke med ting på nettet når jeg har tatt ADHD-medisin. scroller og scroller. Jeg har det ikke på resept da, men om jeg har ADD/ADHD har ikke blitt avkreftet ennå, men ser ikke vitsen i å gå videre med anbefalingen om å utrede videre. Det er nå i hvert fall slik jeg også kan reagere på slik medisin.

Men er det en ubra greie liksom? Det gir meg en slags fred. Men det gir også en uro og en vond følelse når jeg vet jeg har autisme. Jeg ønsket jo ikke å bli enda mer autistisk. I tillegg så tåler jeg ingenting av moren min fordi jeg føler liksom det skjer noe hele tiden som forstyrrer så jeg ikke får tid til å samle meg. Det skjer alltid noe når hun skal noe så ting tar ekstra lang tid, hun spør om hjelp hele tiden og så tar det hun skal gjøre aldri slutt. Hun skulle bare være borte 30 min i forgårs fordi vi skulle på noe da, men hun ender med å være borte i 1,5 time. Skjer alltid når hun skal noe. Vet ikke hva slags forbannelse som hviler over henne. 
Men dette blir verre når jeg bruker medisinen. Jeg var ikke slik i fjor. 
Helvetes autisme faenskap. 
 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (6 timer siden):

Jeg blir også sånn at jeg havner inni ei boble og kan sitte lenge og stuke med ting på nettet når jeg har tatt ADHD-medisin. scroller og scroller. Jeg har det ikke på resept da, men om jeg har ADD/ADHD har ikke blitt avkreftet ennå, men ser ikke vitsen i å gå videre med anbefalingen om å utrede videre. Det er nå i hvert fall slik jeg også kan reagere på slik medisin.

Så du vil ikke bruke det? Synes du det er ubehagelig? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. På en side føler jeg at jeg bruker et rusmiddel for å få det bedre. Men det er ikke slik at jeg skriker etter det når jeg ikke tar. Jeg bare får ikke denne «boosten». Og ting er gjerne kjedeligere uten, mer flatt. Men har funnet ut at jeg kan kontrollere dårlige bivirkninger med mat. Spise mer enn jeg har lyst på og gjerne feit, proteinrik, kaloririk mat. 
Jeg har ikke så mye å ta meg til likevel. Folk er på jobb, jeg skal snart dra og starte opplegget mitt og jeg har kommet på flere jobbintervjuer. 
Så hva annet? Jeg er så lei av at jeg hele tiden får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke sliter meg ut med noe. Men jeg sliter meg ut med tanker. Tanker har aldri vært særlig brukende til noe. Men jeg har lært å ha samvittighet. Dette kommer åpenbart fra mamma. 
Jeg ser på andre og sier ikke at de er bedre, men jeg kjenner andre som gjør ting jeg aldri kunne gjort. Noen slukker sorger med alkohol feks. Noen drikker så fort de har fri dagen etter selv om det er i uka. Noen gamer. Noen ser Netflix. Noen er på kafe. Noen går fjelltur. Noen kjører bil. Jeg setter meg hjemme, får oversikt over ting jeg ikke skal ha og selger eller gir bort. Min lidenskap er mindre belastning på kloden. Jeg kan se på nettbutikker og se på ting jeg liker. Trenger ikke kjøpe alt. Det har en beroligende effekt bare. Og jeg må øve på å ikke ha dårlig samvittighet for dette. Men jeg lurer på hvorfor jeg må ha det slik, at jeg liksom aldri bare kan slappe av. Kan det være fordi jeg hele oppveksten hele tiden hørte at jeg var slik og slik og ikke kunne drive slik osv? Husker jo liksom all skryten jeg fikk da jeg slet meg ut med noe. Det å sitte inne var litt fyfy. Men nå er jeg født på 90-tallet da. 
Mye er akspetert nå som ikke var akseptert da jeg vokste opp. Feks at vi skulle helst være ute når det var sol. Det trenger vi heller ikke lenger.

Jeg merker jeg er ekstra stresset når jeg har mamma tett på meg. Er det vanlig? Føler vi skal ha så takknemmlighet mot mødrene våre. Men de valgte å få barn. Hun har fremdeles uvanen at hun forklarer til meg slike ting jeg egentlig vet. Det er jævla irriterende. 
Jeg har det bedre likevel, men hun er grunnen til at stresset mitt øker ofte. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (18 timer siden):

Jeg har jo en frivillig jobb bare for å holde meg aktiv. Fra august skal jeg begynne behandling og hjelp til utdannelse og jobb. Men enn så lenge har jeg det her. Når jeg kommer hjem igjen eller før jeg drar så bare sitter jeg hjemme i egen boble. Jeg skroller på mobilen, ser på ting jeg kunne kjøpt men ikke skal kjøpe, bare fordi det er fint. Leker meg på Finn og ser på leiligheter, biler, leilighet til leie, jobber, brukte ting til salgs, ser på nettbutikker. Jeg kan gjøre dette lenge. Er vel kanskje en del av autisme, og det er derfor jeg har mistet gleden av det. Jeg tenker at jeg burdte sittet på kafe og snakket. Sett på en serie. Vært og trent. Men nei, jeg vil bare sitte i bobla mi litt der ingen forstyrrer. Men føler det er unormalt og noe de fleste ikke gjør, og da blir det ikke lenger så stas for meg heller..

Har du sett "gutten i glasskulen" ? Den handler om akkurat dette. En autist som sitter i sin egen verden (boble) og ikke kommer ut eller forstår verden utenfor. Det er nok derfor sosial samhandling er vanskelig for autister, fordi man sitter i sin egen verden. 

Anonymkode: 42db0...7e1

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du sett "gutten i glasskulen" ? Den handler om akkurat dette. En autist som sitter i sin egen verden (boble) og ikke kommer ut eller forstår verden utenfor. Det er nok derfor sosial samhandling er vanskelig for autister, fordi man sitter i sin egen verden. 

Anonymkode: 42db0...7e1

Ja, men nå kommer jeg meg ut. Jeg forstår verden og. Jeg forstår mye. Det er smalltalk jeg er treig på, noe som kan oppfattes uforskammet for enkelte, der jeg liksom ikke svarer 😛 har fått høre at jeg kan få folk til å føle seg dumme.

Men hva hadde jeg gjort nå om jeg ikke var autist? Trent? Hengt med noen på kafe? Studert (lest bok)? Er det jeg gjør feil automatisk? Jeg ser på ting fordi det beroliger. Jeg har på bakgrunnsmusikk.

Men jeg sitter ikke inne hele tiden i egen boble og synes verden er vanskelig å forstå. 

men MÅ det sykeliggjøres? Må det sykeliggjøres at jeg ikke har fått barn? Eller ønske barn? At jeg ikke eier egen leilighet? 

Endret 28. juli 2021 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

Og så setter jeg mer pris på folk jeg tidligere irriterte meg over. Eller som jeg var redd eller har hørt mye dårlig om. Da ser jeg at noen er verre enn meg. 
Det er nok jeg som er i overkant samvittighetsfull. Men mye av det er tillært, det er vondt å ha det slik. Jeg har lest om høysensitivitet. Jeg vet at det ikke er en diagnose man får på dps, men det er akkurat slik jeg er og hater det. Det er tillært og arvet fra mamma. Men hun har det enda sterkere enn meg. Jeg er så glad jeg ikke har det så mye som henne!!! Så jeg tenker jo at andre må være veldig frie siden de ikke er slik. Det må jo finnes noe så jeg ikke tar så inn alt. Det er bare helvetes irriterende. Men nå har jeg forandret meg ekstremt siste året da. Men jeg ble ikke «riktig» men synes nesten det er gøy. 😛