Hvordan var dere som barn?

[AnonymBruker]

 

Jeg husker dette som den mest stressende perioden i livet mitt. Jeg slet så mye med å "fordøye" informasjonen like fort og husker at i friminutt og gymtimer ikke klarte å følge med i det hele tatt. På fritiden var jeg aldri med noen og hadde heller ikke noen aktiviteter etter skolen annet en å dra rett hjem, fordi jeg var for sliten. Hjemme var tryggere men ikke helt trygt fordi jeg hadde en far som hadde null forståelse for meg og min sykdom, så jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rommet mitt og leste bøker, tegnet eller spilte nintendo.

Skoleavslutninger og bursdagsfeiringer husker jeg tilbake på med gru. Gjerne mange leker og aktiviteter som jeg ikke alltid skjønte reglene på, og mange unger og mennesker jeg måtte forholde meg til som gjorde at jeg fikk meltdown i etterkant av aktiviteten fordi det ble for mye. 

Jeg ble lagt til i en reuniongruppe for kullet mitt for barne og ungdomsskolen jeg gikk på og endte opp med å ikke dra. Jeg så ikke vitsen fordi jeg ikke har noen relasjon til disse menneskene lengre, og det er ikke noe poeng for meg å skulle sitte og mimre om gamledager når jeg stort sett bare har vonde minner. 

Hvordan var dere som barn, og hvordan fungerte dere på skole og i fritiden? Hvordan gikk det med skoleavslutninger, bursdagsfeiringer som foregikk hjemme hos andre osv?

Anonymkode: 4841f...016

[AnonymBruker]

Jeg holdte meg alltid for meg selv, havnet alltid utenfor, hadde få venner/ingen og ble alltid valgt sist. Fagmessig gikk ting bra. 

Skoleavslutninger og bursdagsferiribger var grusomt. Gruet meg i dagesvis før jeg skulle. Skjønte aldri det sosiale spillet. Etter sånne ting stengte jeg meg inne og fikk raserianfall og var sint mot foreldrene mine fordi jeg var sliten. 

Anonymkode: 03620...659

[UtakknemligDiva]

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 20.17):

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

Ekspander  

Jeg hadde heller ingen særlig interesse for andre barn. Var heller sammen med de voksne. 

Anonymkode: 03620...659

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 20.17):

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

Ekspander  

Hvorfor var du redd andre barn? Var det fordi de skrek og bråket sånn? 

Anonymkode: 03620...659

[UtakknemligDiva]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 20.42):

Hvorfor var du redd andre barn? Var det fordi de skrek og bråket sånn? 

Anonymkode: 03620...659

Ekspander  

Fordi jeg følte meg angrepet hele tiden. Jeg forstod ikke lekene og jeg følte meg mindreverdig. Det er som om jeg er født med mindreverdighetsfølelsen. Og jeg har den enda så noen ganger tror jeg ikke jeg vil føle meg noe bra

[UtakknemligDiva]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 20.42):

Jeg hadde heller ingen særlig interesse for andre barn. Var heller sammen med de voksne. 

Anonymkode: 03620...659

Ekspander  

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 20.44):

Fordi jeg følte meg angrepet hele tiden. Jeg forstod ikke lekene og jeg følte meg mindreverdig. Det er som om jeg er født med mindreverdighetsfølelsen. Og jeg har den enda så noen ganger tror jeg ikke jeg vil føle meg noe bra

Ekspander  

Jeg ble mobbet hele barneskolen fordi jeg skilte meg så mye ut. Selvom jeg var den stille sjenerte jenta så likte ingen meg og hakket på meg. 

Anonymkode: 03620...659

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 20.45):

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

Ekspander  

Jeg forstår heller ikke hvorfor noen vil videreføre slike gener. Når man ikke en gang forstår sosialt eller klarer være sosial. Festing og drikking har jeg aldri forstått meg på. Hva er så morsomt med det liksom? 

Anonymkode: 03620...659

[UtakknemligDiva]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 21.07):

Jeg forstår heller ikke hvorfor noen vil videreføre slike gener. Når man ikke en gang forstår sosialt eller klarer være sosial. Festing og drikking har jeg aldri forstått meg på. Hva er så morsomt med det liksom? 

Anonymkode: 03620...659

Ekspander  

Jeg syntes det var morsomt før fordi jeg fikk selvtillit av det. I voksen alder har det ikke det, men det er vanlig. Men jeg kan like det lit om noen jeg liker liker det. 

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 21.09):

Jeg syntes det var morsomt før fordi jeg fikk selvtillit av det. I voksen alder har det ikke det, men det er vanlig. Men jeg kan like det lit om noen jeg liker liker det. 

Ekspander  

Ja fordi man sikkert får masse oppmerksomhet fra menn på dansegulvet. Men jeg syns det ser så teit ut. Og dessuten er det bare utlendinger som prøver seg. Jeg liker ikke utlendinger jeg syns de er stygge. Men man får sikkert selvtillit av alkoholen. 

Anonymkode: 03620...659

[AnonymBruker]

  90tallsbarn skrev (På 1.10.2021 den 20.45):

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

Ekspander  

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Vi trenger annerledestenkende.

Anonymkode: f5890...960

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 22.21):

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Vi trenger annerledestenkende.

Anonymkode: f5890...960

Ekspander  

Nei. Bare tenk på hvor mange uten autisme som er genier da. 

Anonymkode: 03620...659

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 22.21):

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Anonymkode: f5890...960

Ekspander  

Det er ren ønsketenkning.

Anonymkode: ea069...ee0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 19.39):

 

Jeg husker dette som den mest stressende perioden i livet mitt. Jeg slet så mye med å "fordøye" informasjonen like fort og husker at i friminutt og gymtimer ikke klarte å følge med i det hele tatt. På fritiden var jeg aldri med noen og hadde heller ikke noen aktiviteter etter skolen annet en å dra rett hjem, fordi jeg var for sliten. Hjemme var tryggere men ikke helt trygt fordi jeg hadde en far som hadde null forståelse for meg og min sykdom, så jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rommet mitt og leste bøker, tegnet eller spilte nintendo.

Skoleavslutninger og bursdagsfeiringer husker jeg tilbake på med gru. Gjerne mange leker og aktiviteter som jeg ikke alltid skjønte reglene på, og mange unger og mennesker jeg måtte forholde meg til som gjorde at jeg fikk meltdown i etterkant av aktiviteten fordi det ble for mye. 

Jeg ble lagt til i en reuniongruppe for kullet mitt for barne og ungdomsskolen jeg gikk på og endte opp med å ikke dra. Jeg så ikke vitsen fordi jeg ikke har noen relasjon til disse menneskene lengre, og det er ikke noe poeng for meg å skulle sitte og mimre om gamledager når jeg stort sett bare har vonde minner. 

Hvordan var dere som barn, og hvordan fungerte dere på skole og i fritiden? Hvordan gikk det med skoleavslutninger, bursdagsfeiringer som foregikk hjemme hos andre osv?

Anonymkode: 4841f...016

Ekspander  

Det var slitsomt. Ville helst pusle med mitt hjemme på rommet.

Anonymkode: ea069...ee0

[AnonymBruker]

Syns alt var veldig overveldende og var mye redd. Fikk ikke være med på leken, og hvis jeg fant noen å være med var jeg bare stille og diltet etter. 

Følte jeg måtte dø før jeg ble voksen. Alt var for vanskelig, fikk ikke til noe. Ble ut fryst og plaget av både yngre, eldre barn og voksene. De fant alltid et avvik med meg, selv om jeg oppførte meg stille og høflig. Min bestevenn var et tre som jeg pleide å klatre i. På kveldene snakket jeg med en stjerne, følte den forstod meg best. Ellers spilte jeg mye Game boy.

 

 

 

Anonymkode: 9dd81...d4a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 23.12):

Det er ren ønsketenkning.

Anonymkode: ea069...ee0

Ekspander  

https://www.disabled-world.com/disability/awareness/famous/asp.php

Anonymkode: f5890...960

[Frida]

Jeg var mest alene for meg selv fordi jeg ble mobbet og utestengt,  på skolen.