Gå til innhold

Hvordan var dere som barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

 

Jeg husker dette som den mest stressende perioden i livet mitt. Jeg slet så mye med å "fordøye" informasjonen like fort og husker at i friminutt og gymtimer ikke klarte å følge med i det hele tatt. På fritiden var jeg aldri med noen og hadde heller ikke noen aktiviteter etter skolen annet en å dra rett hjem, fordi jeg var for sliten. Hjemme var tryggere men ikke helt trygt fordi jeg hadde en far som hadde null forståelse for meg og min sykdom, så jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rommet mitt og leste bøker, tegnet eller spilte nintendo.

Skoleavslutninger og bursdagsfeiringer husker jeg tilbake på med gru. Gjerne mange leker og aktiviteter som jeg ikke alltid skjønte reglene på, og mange unger og mennesker jeg måtte forholde meg til som gjorde at jeg fikk meltdown i etterkant av aktiviteten fordi det ble for mye. 

Jeg ble lagt til i en reuniongruppe for kullet mitt for barne og ungdomsskolen jeg gikk på og endte opp med å ikke dra. Jeg så ikke vitsen fordi jeg ikke har noen relasjon til disse menneskene lengre, og det er ikke noe poeng for meg å skulle sitte og mimre om gamledager når jeg stort sett bare har vonde minner. 

Hvordan var dere som barn, og hvordan fungerte dere på skole og i fritiden? Hvordan gikk det med skoleavslutninger, bursdagsfeiringer som foregikk hjemme hos andre osv?

Anonymkode: 4841f...016

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg holdte meg alltid for meg selv, havnet alltid utenfor, hadde få venner/ingen og ble alltid valgt sist. Fagmessig gikk ting bra. 

Skoleavslutninger og bursdagsferiribger var grusomt. Gruet meg i dagesvis før jeg skulle. Skjønte aldri det sosiale spillet. Etter sånne ting stengte jeg meg inne og fikk raserianfall og var sint mot foreldrene mine fordi jeg var sliten. 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (23 minutter siden):

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

Jeg hadde heller ingen særlig interesse for andre barn. Var heller sammen med de voksne. 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (24 minutter siden):

Husker alt var veldig voldsomt for meg som ung. Lyder var intenst og jeg var redd andre barn på min alder. Å få kjeft tålte jeg heller ikke. Skammer meg lenge etterpå. Mens andre barn kunne le og bare leve videre var jeg redd veldig lenge etterpå. Slik kjedelig barn som det var mulig å irettesette. Føler meg så kjip. 
 

Hadde ingen interesse for andre barn og hatet alle de helvetes felles lekene fordi jeg aldri skjønte reglene.

 

Hvorfor var du redd andre barn? Var det fordi de skrek og bråket sånn? 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor var du redd andre barn? Var det fordi de skrek og bråket sånn? 

Anonymkode: 03620...659

Fordi jeg følte meg angrepet hele tiden. Jeg forstod ikke lekene og jeg følte meg mindreverdig. Det er som om jeg er født med mindreverdighetsfølelsen. Og jeg har den enda så noen ganger tror jeg ikke jeg vil føle meg noe bra

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

90tallsbarn
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde heller ingen særlig interesse for andre barn. Var heller sammen med de voksne. 

Anonymkode: 03620...659

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (19 minutter siden):

Fordi jeg følte meg angrepet hele tiden. Jeg forstod ikke lekene og jeg følte meg mindreverdig. Det er som om jeg er født med mindreverdighetsfølelsen. Og jeg har den enda så noen ganger tror jeg ikke jeg vil føle meg noe bra

Jeg ble mobbet hele barneskolen fordi jeg skilte meg så mye ut. Selvom jeg var den stille sjenerte jenta så likte ingen meg og hakket på meg. 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (20 minutter siden):

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

Jeg forstår heller ikke hvorfor noen vil videreføre slike gener. Når man ikke en gang forstår sosialt eller klarer være sosial. Festing og drikking har jeg aldri forstått meg på. Hva er så morsomt med det liksom? 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår heller ikke hvorfor noen vil videreføre slike gener. Når man ikke en gang forstår sosialt eller klarer være sosial. Festing og drikking har jeg aldri forstått meg på. Hva er så morsomt med det liksom? 

Anonymkode: 03620...659

Jeg syntes det var morsomt før fordi jeg fikk selvtillit av det. I voksen alder har det ikke det, men det er vanlig. Men jeg kan like det lit om noen jeg liker liker det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (Akkurat nå):

Jeg syntes det var morsomt før fordi jeg fikk selvtillit av det. I voksen alder har det ikke det, men det er vanlig. Men jeg kan like det lit om noen jeg liker liker det. 

Ja fordi man sikkert får masse oppmerksomhet fra menn på dansegulvet. Men jeg syns det ser så teit ut. Og dessuten er det bare utlendinger som prøver seg. Jeg liker ikke utlendinger jeg syns de er stygge. Men man får sikkert selvtillit av alkoholen. 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (1 time siden):

Misslykket hjerne har vi. Jeg klarer ikke å like meg selv rett og slett. Jeg vet innerst inne at jeg er født med en feil som ikke bør videre i naturen. 

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Vi trenger annerledestenkende.

Anonymkode: f5890...960

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Vi trenger annerledestenkende.

Anonymkode: f5890...960

Nei. Bare tenk på hvor mange uten autisme som er genier da. 

Anonymkode: 03620...659

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Helt uenig.

De fleste av menneskehetens største bragder er pga autistiske genier.

Anonymkode: f5890...960

Det er ren ønsketenkning.

Anonymkode: ea069...ee0

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg husker dette som den mest stressende perioden i livet mitt. Jeg slet så mye med å "fordøye" informasjonen like fort og husker at i friminutt og gymtimer ikke klarte å følge med i det hele tatt. På fritiden var jeg aldri med noen og hadde heller ikke noen aktiviteter etter skolen annet en å dra rett hjem, fordi jeg var for sliten. Hjemme var tryggere men ikke helt trygt fordi jeg hadde en far som hadde null forståelse for meg og min sykdom, så jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rommet mitt og leste bøker, tegnet eller spilte nintendo.

Skoleavslutninger og bursdagsfeiringer husker jeg tilbake på med gru. Gjerne mange leker og aktiviteter som jeg ikke alltid skjønte reglene på, og mange unger og mennesker jeg måtte forholde meg til som gjorde at jeg fikk meltdown i etterkant av aktiviteten fordi det ble for mye. 

Jeg ble lagt til i en reuniongruppe for kullet mitt for barne og ungdomsskolen jeg gikk på og endte opp med å ikke dra. Jeg så ikke vitsen fordi jeg ikke har noen relasjon til disse menneskene lengre, og det er ikke noe poeng for meg å skulle sitte og mimre om gamledager når jeg stort sett bare har vonde minner. 

Hvordan var dere som barn, og hvordan fungerte dere på skole og i fritiden? Hvordan gikk det med skoleavslutninger, bursdagsfeiringer som foregikk hjemme hos andre osv?

Anonymkode: 4841f...016

Det var slitsomt. Ville helst pusle med mitt hjemme på rommet.

Anonymkode: ea069...ee0

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Syns alt var veldig overveldende og var mye redd. Fikk ikke være med på leken, og hvis jeg fant noen å være med var jeg bare stille og diltet etter. 

Følte jeg måtte dø før jeg ble voksen. Alt var for vanskelig, fikk ikke til noe. Ble ut fryst og plaget av både yngre, eldre barn og voksene. De fant alltid et avvik med meg, selv om jeg oppførte meg stille og høflig. Min bestevenn var et tre som jeg pleide å klatre i. På kveldene snakket jeg med en stjerne, følte den forstod meg best. Ellers spilte jeg mye Game boy.

 

 

 

Anonymkode: 9dd81...d4a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...