Utslitt aspergers sannsynligvis

[AnonymBruker]

Jeg er sånn 95% sikker jeg bør har denne diagnosen egentlig. Istedet har heg fått 3 andre, og selv om alle undersøkelser. T.o.m den gjort på dps. Viser at heg scorer høyt og familiemedlemmer ( der i blandt egne barn) sier jeg er på spekteret, vil ikke psykologen engang ta en vurdering på det, med argumentasjonen at det ikke er en diagnose som vil hjelpe meg. 

Men nå har jeg gått igjennom et langt liv med mye vondt. Har fått meg gode jobber og utdannet meg i 7 år. Likevel ikke kommet lenger enn å leie et rom og ha dårlig økonomi og usikker fremtid. 

Syns kommunikasjon spesielt på profesjonell nivå men også sosialt er vanskelig, fordi jeg er så usikker på hva jeg kan/ bør si. Redd for å si noe feil. Har veldig angst og vanskeligheter med å vite hva er ok hva er ikke, og bruker mye energi på det. Har også hørt at jeg er sosialt flink, men det er kun fordi jeg sliter meg ut på det og har blitt flinkere til å speile flinkere til å beregne. Så jeg analyserer og re analyserer situasjoner. Noen ganger blir jeg dårlig sosialt. Jeg sier gjerne for MYE og for rare ting til å bære sosislt flink. Det er når jeg gir f. Og jeg vet at jeg er ganske morsom, ser ting ofte fra helt annen vinkel enn andre og kan si litt rare ting. Og en annen sak er at jeg vet jeg ikke har kontroll med øyebevegelsene mine. Men utrolig vanskelig å gjøre noe med. Så spesielt redd for dette i forbindelse med jobb, at nien reagerer på det. Vet ofte ikke hva jeg gjør, hvordan jeg ser ut og oppfattes. Har også fått ptsd av livet ( mobbing, blitt utnyttet mye, isolert. )Jeg klikker også best med andre som meg. 

Men uansett jeg har de siste årene slitt med stress, ekstem søvnløshet. På grunn av dette fungerer ikke hodet lenger. Jeg har blitt veldig glemsk VELDIG. Føler jeg er helt ruinert. Fordi fokus og hjernen min var alt jeg hadde gående. Nå er jeg litt som en skygge av meg selv. Prøver på vanskelige ting og klarer ingenting. Har vært utbrent flre ganger og får mye panikk angst over små og store ting fordi jeg er redd jeg ikke har kontroll. 

Nå har jeg den siste tiden vært besatt av et vanskelig nivå spill med mange hjerne nøtter og blitt mer overbevist at jeg får ting til. Men måtte gå mye frem og tilbake på grunn av den sviktende hukommelsen. Har også scoret høyt på IQ, aptitude og mønster gjenkjenning tester. Så skulle tro hodet mitt ikke var så gæli. Men aldri vært noe A student. Jeg misforstår en del. 

Skriver nå dette med tanke på om noen her har vært gjennom slikt, og om det finnes håp om å komme tilbake til seg selv? Jeg er forresten en kvinne i overgangsalder med tillegg av mye hormon forstyrrelser. Så det har spilt en rolle. Men tror søvn og stress mer. 

Jeg hører ofte at jeg oppfattes som perfeksjonist, men det er jeg aldeles ikke. Jeg bare klarer ikke vanlig nivå engang uten å piske meg selv konstant og stresse over ting. Er en forskjell der mellom å være redd for å feile/ drite seg ut og kreve perfeksjon. 

Jeg mistet søvnen totalt 3 år siden og livet ble helt snudd opp ned. Glemsk het og mistet evnen til fokus. Ble ubalansert, noe jeg aldri hadde vært før. Men det etter utbrenning. 

Kan fokus og hukommelse returnere? Fordi jeg vil bli som jeg var før. Når jeg fungerte bra. 

 

Anonymkode: 65db4...d86