Bytte behandler?

[Kompasset]

Hei! 

Jeg har vært i behandling hos psykologspesialist hos DPS i mer enn to år, men opplever fortsatt ikke emosjonell støtte, trygghet og validering av min person. Jeg har satt pris på å bli utfordret, men syntes det er vel krevende at det stilles spørsmålstegn ved alt. Det har også blitt mye verbal ordkrig i timene, altså krangler om hvem som har sagt hva og hvorfor. I tillegg har jeg opplevd tillitsbrudd ved to anledninger som det har tatt lang tid for terapeuten å se, og dernest beklage til en viss grad.  

Jeg har vært i mangeårig behandling hos psykiater tidligere uten å ha opplevd noe lignende. På den annen side merker jeg at ting skjer med meg. Spørsmålet er om det er på grunn av terapien eller egen prosess/livsfase.  Sannsynligvis en kombinasjon. Når jeg likevel vurderer å bytte terapeut, er det fordi terapien fortsatt oppleves som mer nedbrytende enn oppbyggende.

Jeg har ved et par anledninger tatt opp mitt ønske om å bytte behandler, men terapeuten har hver gang uttrykt at vi ikke bør gi oss nå når vi befinner oss midt i kjernen av problemstillingene mine. Jeg lar meg forlede og vi fortsetter, til tvilen bygger seg opp nytt ... 

En av mange tema i terapi-rommet har vært min manglende evne til å ta gode valg for meg selv. Heller ikke her vet jeg hva som er best for meg.  Hva tenker dere; bør jeg bytte terapeut, eller fortsette?

[AnonymBruker]

Kompasset skrev (3 minutter siden):

Hei! 

Jeg har vært i behandling hos psykologspesialist hos DPS i mer enn to år, men opplever fortsatt ikke emosjonell støtte, trygghet og validering av min person. Jeg har satt pris på å bli utfordret, men syntes det er vel krevende at det stilles spørsmålstegn ved alt. Det har også blitt mye verbal ordkrig i timene, altså krangler om hvem som har sagt hva og hvorfor. I tillegg har jeg opplevd tillitsbrudd ved to anledninger som det har tatt lang tid for terapeuten å se, og dernest beklage til en viss grad.  

Jeg har vært i mangeårig behandling hos psykiater tidligere uten å ha opplevd noe lignende. På den annen side merker jeg at ting skjer med meg. Spørsmålet er om det er på grunn av terapien eller egen prosess/livsfase.  Sannsynligvis en kombinasjon. Når jeg likevel vurderer å bytte terapeut, er det fordi terapien fortsatt oppleves som mer nedbrytende enn oppbyggende.

Jeg har ved et par anledninger tatt opp mitt ønske om å bytte behandler, men terapeuten har hver gang uttrykt at vi ikke bør gi oss nå når vi befinner oss midt i kjernen av problemstillingene mine. Jeg lar meg forlede og vi fortsetter, til tvilen bygger seg opp nytt ... 

En av mange tema i terapi-rommet har vært min manglende evne til å ta gode valg for meg selv. Heller ikke her vet jeg hva som er best for meg.  Hva tenker dere; bør jeg bytte terapeut, eller fortsette?

Jeg hadde glatt byttet. For meg er det viktigste å oppleve emosjonell støtte, trygghet og validering. Lytt til magefølelsen din.

Anonymkode: 48d79...ad8

[XbellaX]

Jeg lurer på om dette kan handle om at veien mot å få det litt bedre i hverdagen ikke innebærer den formen for hjelp du hadde forespeilet deg, eller har mest lyst på.

Jeg hadde blitt værende. Men, jeg hadde tatt en metasamtale med behandleren, altså en samtale om samtalen mellom dere. 

[frosken]

Kompasset skrev (2 timer siden):

Hei! 

Jeg har vært i behandling hos psykologspesialist hos DPS i mer enn to år, men opplever fortsatt ikke emosjonell støtte, trygghet og validering av min person. Jeg har satt pris på å bli utfordret, men syntes det er vel krevende at det stilles spørsmålstegn ved alt. Det har også blitt mye verbal ordkrig i timene, altså krangler om hvem som har sagt hva og hvorfor. I tillegg har jeg opplevd tillitsbrudd ved to anledninger som det har tatt lang tid for terapeuten å se, og dernest beklage til en viss grad.  

Jeg har vært i mangeårig behandling hos psykiater tidligere uten å ha opplevd noe lignende. På den annen side merker jeg at ting skjer med meg. Spørsmålet er om det er på grunn av terapien eller egen prosess/livsfase.  Sannsynligvis en kombinasjon. Når jeg likevel vurderer å bytte terapeut, er det fordi terapien fortsatt oppleves som mer nedbrytende enn oppbyggende.

Jeg har ved et par anledninger tatt opp mitt ønske om å bytte behandler, men terapeuten har hver gang uttrykt at vi ikke bør gi oss nå når vi befinner oss midt i kjernen av problemstillingene mine. Jeg lar meg forlede og vi fortsetter, til tvilen bygger seg opp nytt ... 

En av mange tema i terapi-rommet har vært min manglende evne til å ta gode valg for meg selv. Heller ikke her vet jeg hva som er best for meg.  Hva tenker dere; bør jeg bytte terapeut, eller fortsette?

Jeg tenker at den ideelle løsningen er en slags mellom ting av de to alternativene du skisserer. Tenker at det kunne vært greit å fått en annen behandlers syn på det som foregår mellom dere - enten ved at du får en samtale alene med en "overordnet" behandler på dps, eller at dere hadde hatt en samtale om temaet alle tre. 

Noen ganger forblir man for lenge i trøblete behandlingsløp - andre ganger slutter man for tidlig. Det kan være vanskelig å skille mellom disse situasjonene, men et blikk utenifra kan hjelpe. 

[psykedeliker]

Kompasset skrev (På 22.4.2026 den 16.33):

Det har også blitt mye verbal ordkrig i timene, altså krangler om hvem som har sagt hva og hvorfor.

Dette kan dere løse ved å bruke lydopptaker, så er det ingen tvil om hvem som har sagt hva.

Kompasset skrev (På 22.4.2026 den 16.33):

Jeg lar meg forlede og vi fortsetter, til tvilen bygger seg opp nytt ... 

Ha med deg en tredjeperson når dere skal drøfte akkurat dette.

Ellers er kanskje denne nyttig: https://tidsskriftet.no/2011/10/kronikk/et-sosiologisk-perspektiv-pa-legekonsultasjonen#reference-14