Så kjenner jeg mindreverdighetsfølelsen igjen

[UtakknemligDiva]

Er på jobb, men det er gjennom AAP. Jeg slapper av fordi lederne vet om utfordringene. Jeg merker en salgs mindreverdighetsfølelse. Fordi jeg fikk jobben gjennom nav. 
Jeg er 30 men føler meg som 15. Jeg føler meg bedre når jeg ser meg selv i speilet, men følelsen jeg har innvendig ellers er dårlig. Jeg er verdt mindre, har rare bevegelser, ser maskulin ut og har frastøtende energi. Dette er ikke slik jeg er overbevist om altså, men følelsen som sitter inni meg. Jeg kjeder meg, og ser med skrekk og gru på at kanskje dette her er fremtiden min. Jeg har ikke funnet noe som interesserer meg nok som man tjener penger på. De jeg kjenner på min alder begynner å planlegge barn nå, har kjøpt seg leilighet og de forstår ikke hva som er problemet mitt siden jeg ser så oppegående ut. 
Jeg kjeder meg, jeg føler meg talentløs og føler jeg er med på dette bare fordi jeg må aktiviseres: «når du er så tom innvendig og ikke glup nok til å finne på noe selv så får du bare jobbe gjennom nav da». Jeg trodde dette var over, men jeg kjenner fremdeles følelsen av å ikke være et fullverdig menneske. 

[Grendel]

Bare fokuser på å gjøre en bra jobb du, så kan du være stolt av det. Jobb med jobben, ikke med følelsene.

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (2 timer siden):

Bare fokuser på å gjøre en bra jobb du, så kan du være stolt av det. Jobb med jobben, ikke med følelsene.

Ja, men jeg er på gulvet. De andre på min alder er i ledelsen. I tillegg er jeg gjennom nav, så man kan på en måte se på det som gratis arbeidskraft, noe arb.giver sparer mye på. Men men.. 

Jeg føler meg så etter i utvikling. Alt det de andre på min alder gjør virker så uoppnåelig. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (20 timer siden):

Ja, men jeg er på gulvet. De andre på min alder er i ledelsen. I tillegg er jeg gjennom nav, så man kan på en måte se på det som gratis arbeidskraft, noe arb.giver sparer mye på. Men men.. 

Jeg føler meg så etter i utvikling. Alt det de andre på min alder gjør virker så uoppnåelig. 

Alle kan ikke være i ledelsen så det tviler jeg på er sant at du er den eneste unge på gulvet. Hos oss er sjefen 28, mens alle uinntatt to på gulvet er eldre han, noen med ganske mange tiår også!

Anonymkode: 44640...ec7

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle kan ikke være i ledelsen så det tviler jeg på er sant at du er den eneste unge på gulvet. Hos oss er sjefen 28, mens alle uinntatt to på gulvet er eldre han, noen med ganske mange tiår også!

Anonymkode: 44640...ec7

Jeg forstår det, men jeg føler ikke jeg kommer ut av meg selv. Jeg vil liksom bryte koden min. Vært til psykolog i dag og skal øke ad i morgen da..

[UtakknemligDiva]

Jeg kjenner at jeg ikke er noe glad i meg selv igjen. Jeg føler jeg er "lavere klasse" , har litt mangel på ord å beskrive det med. Jeg klarer ikke å glede meg over jobben pga jeg fikk hjelp gjennom nav. Jeg føler meg så talentløs som ikke har klart å komme noe lenger i livet. ALT går ekstremt ekstremt sakte. Jeg tar gjerne noen steg bak igjen, så kommer jeg bare frem igjen dit jeg var så er det litt tilbake igjen. Det er veldig lenge mellom de gangene jeg faktisk virkelig går fremover. Den jobben jeg har nå er akkurat slik type jobb jeg hadde før jeg flyttet til utlandet litt. Så jeg føler jeg er ekstremt ensporig i mye. Jeg føler hele livet går i sirkler, at det er det samme som gjentar seg og gjentar seg bare at det kan være forskjellige steder og folk. Hvordan skal jeg klare å like meg selv og føle at jeg er god nok egentlig? 
Jeg føler meg dummere enn andre og svak, og har dårlig samvittighet for at jeg ikke bare feirer med champagne hver dag for at jeg fikk vokse opp i Norge og være i en stat som velger å ikke avlive meg.. 😕