Foreldrene mine mener jeg er for dårlig til å bo alene

[AnonymBruker]

.. Så de lar meg ikke flytte ut. Jeg er alvorlig deprimert og klarer meg veldig dårlig i hverdagen, spesielt med husarbeid og personlig hygiene. Har også en tendens til å selvskade når jeg får sjans, er veldig suicidal til tider. Er avhengig av deres hjelp både med det praktiske og økonomisk når jeg skal flytte, så hvordan kan jeg betrygge dem med at det går bra? Jeg er 24.

Anonymkode: 6a383...55b

[Fru2020]

Jeg har hatt/har de samme problemer som deg. For meg har det vært nødvendig med hjelp fra kommunen til å holde leiligheten og push for å klare å ivareta personlig hygiene. De hjelper meg også ut slik at jeg ikke isolerer meg. Og ikke minst bidratt de til støttesamtaler.

Kan du kontakte kommunen og forhøre deg hvilken hjelp som eventuelt er mulig å få om du flytter ut? Forstår at foreldrene dine nødig vil slippe deg ut når du er så syk, men du er jo i en alder hvor det er greit å klare å bo alene.

 

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

.. Så de lar meg ikke flytte ut. Jeg er alvorlig deprimert og klarer meg veldig dårlig i hverdagen, spesielt med husarbeid og personlig hygiene. Har også en tendens til å selvskade når jeg får sjans, er veldig suicidal til tider. Er avhengig av deres hjelp både med det praktiske og økonomisk når jeg skal flytte, så hvordan kan jeg betrygge dem med at det går bra? Jeg er 24.

Anonymkode: 6a383...55b

Du gir ingen beskrivelser av god funksjon i det du skriver her. Du legger liksom ikke inn noen "gode kort" eller argumenterer positivt for hvordan du vil komme til å klare deg bra aleine, snarere tvert imot. Om ikke du selv vet hvilke egenskaper og ferdigheter du innehar til å kunne bo for deg selv, hvordan tror du at anonyme mennesker på et forum som ikke kjenner deg kan gi deg svar som betrygger foreldrene dine på at du kan klare deg aleine? 

Men det er bra at du har et ønske om å bo for deg selv, det er både naturlig og sunt for din aldersgruppe, og det lar seg nok gjøre med rett oppfølging. Fastlegen er kanskje rette sted å begynne. Sammen kan dere søke kommunen om utredning og kartlegging av hjelpebehov, og forhåpentligvis vil kommunen da hjelpe til med tilrettelegging for en god hverdag og et verdig liv. Ønsker deg lykke til! 🙂

[AnonymBruker]

Du kan betrygge de ved å ikke selvskade, eller komme med suicidale utsagn eller oppførsel. Men har du økonomi til å bo alene? Jeg flyttet for tidlig hjemmefra. Det ble noen år med psykose, dårlig råd og personlig forfall.

Anonymkode: 04065...72c

[Teatrica666]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

.. Så de lar meg ikke flytte ut. Jeg er alvorlig deprimert og klarer meg veldig dårlig i hverdagen, spesielt med husarbeid og personlig hygiene. Har også en tendens til å selvskade når jeg får sjans, er veldig suicidal til tider. Er avhengig av deres hjelp både med det praktiske og økonomisk når jeg skal flytte, så hvordan kan jeg betrygge dem med at det går bra? Jeg er 24.

Anonymkode: 6a383...55b

...men da går det jo ikke bra?

[Kayia]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er alvorlig deprimert og klarer meg veldig dårlig i hverdagen, spesielt med husarbeid og personlig hygiene.

Har også en tendens til å selvskade når jeg får sjans, er veldig suicidal til tider.

Er avhengig av deres hjelp både med det praktiske og økonomisk 

Hei! Som andre sier har foreldrene dine gjort en riktig vurdering når du ikke får flytte. Før du tenker mer på å flytte bør du konsentrere deg om å:

- Komme i gang med (evt fortsette) behandling og evt medisin mot depresjonen din. Gjør avtale med foreldrene dine og behandlere om hva du skal ha som mål hver dag, feks knyttet til å stå opp, dusje, spise, gå tur, vaske klær, rydde etter deg etc.

- Du må ta opp selvskadingen din og dine suicidale tanker med behandler, og jobbe aktivt for å redusere slike tanker og behov. 

- Du må realitetsorientere deg mhp hva som er mulig å gjennomføre for deg. Om du ikke er i stand til å organisere det å flytte tingene dine selv, samt betale husleie, mat, strøm, forsikring, telefon/internett, ulike abonnement etc er du ikke kapabel til å bo alene ennå. Lag en oversikt og en plan om hvordan du kan flytte på sikt, og følg planen. 

Fram til dette er innfridd skal du vite at du er heldig som har foreldre rundt deg som lar deg bo hjemme og tar vare på deg. Ikke alle 24-åringer er like heldige  

Lykke til og ha en fin dag  

[påskelilje]

Veldig fint det Kayia skrev over her. Les det, og tenk gjennom hvert punkt, og prat med foreldrene dine og behandler. Håper det ordner seg!

[AnonymBruker]

Man kan også bli dårligere av å bo hjemme hos foreldrene sine. Man kan på en måte bli sykelig gjort Eller hva det heter. Man gidder f. Eks ikke rydde fordi det er jo uansett noen andre som vil rydde for en.. 

Anonymkode: c31e6...507

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

.. Så de lar meg ikke flytte ut. Jeg er alvorlig deprimert og klarer meg veldig dårlig i hverdagen, spesielt med husarbeid og personlig hygiene. Har også en tendens til å selvskade når jeg får sjans, er veldig suicidal til tider. Er avhengig av deres hjelp både med det praktiske og økonomisk når jeg skal flytte, så hvordan kan jeg betrygge dem med at det går bra? Jeg er 24.

Anonymkode: 6a383...55b

Hva driver du med på dagtid? Har du økonomi som gjør deg i stand til å betale husleie?

[frosken]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Man kan også bli dårligere av å bo hjemme hos foreldrene sine. Man kan på en måte bli sykelig gjort Eller hva det heter. Man gidder f. Eks ikke rydde fordi det er jo uansett noen andre som vil rydde for en.. 

Anonymkode: c31e6...507

Det kan man. Men dersom det skal være konstruktivt å flytte et annet sted, så bør det være oppnåelig å fungere i hverdagen. Jeg tror ikke omfattende hjelp fra kommunalt ansatte nødvendigvis bidrar til boevne og selvstendighet, kanskje er oddsene bedre med fornuftige foreldre.

Men dersom det er snakk om en kronisk tilstand uten utsikt til bedring, så synes jeg utflytting bør organiseres for en 24-åring. Slik trådstarter beskriver sin situasjon, så bør det være mulighet for bedring.

[AnonymBruker]

Du har fått mange kloke svar. Synes ikke det høres ut som et godt tidspunkt å flytte ut på. Noen stuper rett ut i forverring mtp spiseforstyrrelser, rus eller selvskading når de flytter på impuls, har ingen gode planer for hverdagen, og blir sittende isolert.

Støtter forslaget om å finne ut hva du kan trene på av mestring både ift hverdagsysler og selvskadeimpulser. Bemannet bolig er jo også et alternativ for enkelte, men jeg vet ikke hvor lenge du har slitt, om det er et godt alternativ, og om det i det hele tatt er en mulighet for deg...

Anonymkode: f11ba...70a

[AnonymBruker]

Hei, 

Tusen takk for svar alle sammen  Dere kommer med veldig fine forslag som jeg skal ta med meg ❤️ . En viktig faktor jeg glemte å fortelle er at jeg har cPTSD som foreldrene mine er stor skyld i, så jeg MÅ faktisk flytte. De prøver nok å ha kontroll på meg, men det fortjener de ikke. Jeg har ikke økonomi til å flytte i det hele tatt. Jeg får 12.000 i mnd. og har null kontroll på meg selv uansett hvor hardt jeg prøver. Har bodd alene før to ganger og ble da voldtatt, klarte ikke ta vare på meg selv og hadde veldig dårlig orden rundt meg, men da gikk jeg også på skole. Jeg er dårlig på å forklare til lege og behandler hvordan jeg virkelig har det, så det er nok en start. Jeg må prøve å få meg en jobb fordi behandleren min maser og mener at alle på min alder MÅ jobbe men skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe. Har en bachelor da så det er jeg stolt av. I gode perioder kan jeg komme meg på butikken en dag i uka. Har ingen venner og kommer til å slutte og spise og isolere meg helt, det vet jeg. 
 

Ts

Anonymkode: 6a383...55b

[frosken]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hei, 

Tusen takk for svar alle sammen  Dere kommer med veldig fine forslag som jeg skal ta med meg ❤️ . En viktig faktor jeg glemte å fortelle er at jeg har cPTSD som foreldrene mine er stor skyld i, så jeg MÅ faktisk flytte. De prøver nok å ha kontroll på meg, men det fortjener de ikke. Jeg har ikke økonomi til å flytte i det hele tatt. Jeg får 12.000 i mnd. og har null kontroll på meg selv uansett hvor hardt jeg prøver. Har bodd alene før to ganger og ble da voldtatt, klarte ikke ta vare på meg selv og hadde veldig dårlig orden rundt meg, men da gikk jeg også på skole. Jeg er dårlig på å forklare til lege og behandler hvordan jeg virkelig har det, så det er nok en start. Jeg må prøve å få meg en jobb fordi behandleren min maser og mener at alle på min alder MÅ jobbe men skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe. Har en bachelor da så det er jeg stolt av. I gode perioder kan jeg komme meg på butikken en dag i uka. Har ingen venner og kommer til å slutte og spise og isolere meg helt, det vet jeg. 
 

Ts

Anonymkode: 6a383...55b

Hvis du leser det du selv skriver, ser du da at du fremstår som en svært umoden 24-åring?

Hvis du følger din behandlers råd om å finne deg en jobb, så vil du også ha økonomi til å flytte for deg selv. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 timer siden):

Hvis du leser det du selv skriver, ser du da at du fremstår som en svært umoden 24-åring?

Hvis du følger din behandlers råd om å finne deg en jobb, så vil du også ha økonomi til å flytte for deg selv. 

Kan være enig i det til en viss grad, men det er ikke så enkelt når man ikke finner motivasjon til å leve. Jeg ser ikke poenget med å finne meg jobb, jeg klarer ikke forholde meg til mennesker i en jobbsammenheng eller jeg ser ikke poenget med å fortsette livet egentlig, men slapp av jeg har heller ikke nok drive til å dø  Det skal ganske mye til for å faktisk flytte ut, finne jobb og møte opp. Jeg orker såvidt å gå ut med søpla. Men jeg vil så INDERLIG gjerne bli frisk(ere).. Alle sier ja men BARE flytt, bare jobb, bare gå deg en tur. Hvor skal jeg hente fram livsgnisten?? Jeg tør ikke engang sende melding å høre om leiligheter. Beklager jeg er bare lei. Regner ikke med å få annet svar her inne på DOL heller, jeg trenger HJELP til å få det til. Jeg klarer det ikke på egenhånd lenger.

Ts

Anonymkode: 6a383...55b

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan være enig i det til en viss grad, men det er ikke så enkelt når man ikke finner motivasjon til å leve. Jeg ser ikke poenget med å finne meg jobb, jeg klarer ikke forholde meg til mennesker i en jobbsammenheng eller jeg ser ikke poenget med å fortsette livet egentlig, men slapp av jeg har heller ikke nok drive til å dø  Det skal ganske mye til for å faktisk flytte ut, finne jobb og møte opp. Jeg orker såvidt å gå ut med søpla. Men jeg vil så INDERLIG gjerne bli frisk(ere).. Alle sier ja men BARE flytt, bare jobb, bare gå deg en tur. Hvor skal jeg hente fram livsgnisten?? Jeg tør ikke engang sende melding å høre om leiligheter. Beklager jeg er bare lei. Regner ikke med å få annet svar her inne på DOL heller, jeg trenger HJELP til å få det til. Jeg klarer det ikke på egenhånd lenger.

Ts

Anonymkode: 6a383...55b

Noen ganger er det mye tryggere å holde fast ved manglende lyst til å leve, manglende evne til å omgås andre mennesker og manglende evne til å ta vare på seg selv. Det er enklere å si JEG KAN IKKE OG JEG VIL IKKE. 

Du sier du trenger hjelp, - men er det ikke slik at du allerede går i behandling?  Hva foreslår behandler at du kan gjøre for å få det bedre? Og hvordan tilbringer du dagene dine? Jeg synes det er flott at du har fullført en bachelor! Hva slags jobber kan det være aktuelt for deg å ta gitt din faglige bakgrunn?

[AnonymBruker]

Ville ikke si beskrive det som om du er umoden, men det høres ikke ut som om at du har særlig godt funksjonsnivå når du bor alene. Og når du allerede nå sier at du kommer til å isolere deg og slutte å spise, høres det ikke ut som en god plan. Hva sier behandleren din? 

Anonymkode: f11ba...70a

[Glitter]

Kunne det vært aktuelt med bemannet bolig en periode? Så får du botrening med personal i nærheten et par år, for så å få helt egen bolig. 

Nå kommer jo dette an på hvor du bor. Noen kommuner, deriblant min egen, har et så dårlig tilbud på bemannede boliger at det er en vits. For de få som får plass, så er det likevel sånn to års ventetid. Men noen steder er det ikke så ille.

Endret 14. desember 2021 av Glitter

[Articc]

Det at behandleren din sier at du skal jobbe når du er alvorlig deprimert høres ikke bra ut i det hele tatt. Det jeg ville satset på er å prøve ut medisiner for depresjonen din, det kan hjelpe deg veldig og til og med gjøre at du kanskje kan jobbe etter en stund. Spør ikke behandleren din om å prøve ut medisiner for depresjonen din?

[Articc]

Det at en behandler mener at en som fungerer så dårlig som du gjør skal begynne å jobbe høres helt utrolig ut. Det viser totalt mangel på kunnskap og viser lite empati.

[AnonymBruker]

Articc skrev (8 minutter siden):

Det at en behandler mener at en som fungerer så dårlig som du gjør skal begynne å jobbe høres helt utrolig ut. Det viser totalt mangel på kunnskap og viser lite empati.

Er ikke enig. Noen ganger kan hjemmesitting bare dyrke sykdommen. 

At hun har tatt en bachelor viser jo at hun også kan jobbe 

Anonymkode: c31e6...507