Redd det skal bli for mye :(

[AnonymBruker]

Har slitt med angst hele livet og har vært ufør i lang tid. Har bodd sammen med mor og bror i veldig mange år nå.
Tidligere i år ble mamma dødssyk og legene sa det ikke var noe håp, all behandling ble avsluttet. Men, hun klarte å komme seg.
Var derimot blitt pleietrengende og dement så mamma slik hun var ble borte og hun måtte bo på sykehjem.
Grunnet økonomiske problemer til broren min måtte vi selge leiligheten som vi alle har bodd i og som har vært familiens samlepunkt i nesten 30 år, selv om vi ikke har bodd der sammen all den tiden.
Ny eier tar over i begynnelsen av neste år og hele høsten har vært preget av triste besøk på sykehjem, masse logistikk og byråkrati som har tæret på allerede tynnslitte nerver.

Jeg klarte heldigvis å få kjøpt meg en leilighet, men en uke før jeg skulle ta den over dør mamma, noe jeg ikke vet om har gått helt opp for meg enda. Neste uke er det begravelse og jeg gruer meg. Så kommer jul og nyttår samtidig som vi må flytte om 3 uker. 
Var i den nye lille leiligheten i dag og fikk panikkanfall, orket ikke være der, ville bare hjem, ett hjem jeg bare har i 3 uker til.

Er så redd at jeg ikke skal klare mere og få sammenbrudd, syntes alt blir tyngre og tyngre for hver dag som går.

Anonymkode: 595ee...fef

[frosken]

Du beskriver en svært krevende livssituasjon, så ikke rart at du opplever dagene som tunge. Så kort tid etter et dødsfall vil det ofte kjennes ganske uvirklig, og kombinasjonen av begravelse og flytting er krevende.

Akkurat nå ville jeg ha prioritert å få alt det praktiske på plass. Ha utflyttingsprosessen og flyttevasken en ferdig planlagt, - håper dere har råd til å få hjelp med selve flyttingen! 

Hvis du ikke har en fast behandler du kan kontakte for noen ekstra samtaler, så ville jeg ha bestilt en time hos fastlegen eller kommunens psykiatritjeneste. Kanskje kan du ha nytte av litt ekstra støtte de kommende ukene.