Å komme seg videre i terapi når man står fast

[lavender]

Jeg har gått i ISTDP terapi i 1 år nå, men har nesten ikke kommet noen vei. Eller, jeg har jo blitt bedre, men har fortsatt en lang vei å gå. Kort forklart er jeg redd før følelser, der jeg er aller mest redd for å ikke takle det og å bryte sammen. Jeg har også distansert meg fra følelser så lenge jeg kan huske, så det skal nok mye til for å klare å endre det. Har også andre problemer selvfølgelig, men det er følelsene som er hovedproblemet. Behandler jeg går til er veldig flink, jeg er trygg på henne, hun er den jeg har åpnet meg mest for og jeg har tro på at behandlingen kan fungere. Men likevel står vi/jeg ganske fast.

Hva kan man gjøre for å komme seg videre i terapi når man står fast?

Endret 20. desember 2021 av 𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥

[kupton]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (3 timer siden):

Hva kan man gjøre for å komme seg videre i terapi når man står fast?

Bestemme seg for å komme ut av komfortsonen og ta sjansen på ta imot de vonde følelser som kommer når du åpner opp.

[lavender]

kupton skrev (18 minutter siden):

Bestemme seg for å komme ut av komfortsonen og ta sjansen på ta imot de vonde følelser som kommer når du åpner opp.

Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg vet ikke hvordan man åpner opp?

[kupton]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (38 minutter siden):

Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg vet ikke hvordan man åpner opp?

Forteller om det vanskeligste. 

[lavender]

kupton skrev (5 minutter siden):

Forteller om det vanskeligste. 

Jeg føler ikke at jeg har noe som er vanskelig å fortelle om. Livet går selvfølgelig opp og ned for meg som alle andre og perioder er det ganske ille, men der er ikke noe spesifikt og konkret som er vanskelig som jeg klarer å sette ord på. Hva er løsningen da?

[AnonymBruker]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (13 minutter siden):

Jeg føler ikke at jeg har noe som er vanskelig å fortelle om. Livet går selvfølgelig opp og ned for meg som alle andre og perioder er det ganske ille, men der er ikke noe spesifikt og konkret som er vanskelig som jeg klarer å sette ord på. Hva er løsningen da?

Slutte i terapi? Kanskje du ikke trenger det. 

Anonymkode: fcd6e...7be

[frosken]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (14 minutter siden):

Jeg føler ikke at jeg har noe som er vanskelig å fortelle om. Livet går selvfølgelig opp og ned for meg som alle andre og perioder er det ganske ille, men der er ikke noe spesifikt og konkret som er vanskelig som jeg klarer å sette ord på. Hva er løsningen da?

Har du tanker du unnviker, - ting du ikke ønsker å tenke på?

[lavender]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Slutte i terapi? Kanskje du ikke trenger det. 

Anonymkode: fcd6e...7be

Kanskje. Hvordan vet man om man trenger det eller ikke? Jeg har egentlig mye jeg føler jeg burde ha jobbet med, men kanskje det ikke er så viktig som jeg tror? Og kanskje jeg ikke kan hjelpes om jeg ikke klarer sette ord på det som er vanskelig?

[lavender]

frosken skrev (14 minutter siden):

Har du tanker du unnviker, - ting du ikke ønsker å tenke på?

Ja, det har jeg. Men hvordan bruker jeg det i terapien?

[frosken]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (8 minutter siden):

Ja, det har jeg. Men hvordan bruker jeg det i terapien?

Gjennom å snakke om det du unnviker .

 

[lavender]

frosken skrev (19 timer siden):

Gjennom å snakke om det du unnviker .

 

Åja ja, det gir mening. Skal forsøke så godt jeg klarer.