Si man har OCD selv om man ikke har diagnosen? Når man har mange trekk fra den?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig en annen diagnose som jeg ikke vil være så åpen om pga mange fordommer, men da jeg gikk til dps så tok jeg en generell test og da var tvangstanker den høyeste scoren jeg fikk. Og jeg har mange trekk fra OCD siden jeg hele livet har levd i et slags mentalt fengsel med strenge regler mot meg selv. Alt fra hva jeg kunne spise, hvor mye penger jeg kunne bruke, hvilke klesfarger jeg skulle ha på. Jeg tror folk vil forstå bedre om jeg er åpen om OCD fordi det er en diagnose som ikke skremmer folk fra en. 
Er det egentlig innafor å si man har en diagnose man egentlig ikke har, men som man skåret svært høyt på i utredningen? 

Anonymkode: c8e8f...1af

[kupton]

Det er jo mulig å si at en har mange symptomer som ved ocd. 

[AnonymBruker]

Selvdiagnostisering er jævlig irriterende. 

Anonymkode: eaae0...4ff

[AnonymBruker]

OCD, spiseforstyrrelser, angst og depresjon er vanlige følgesykdommer til AS. 

Anonymkode: d1780...87c

[kupton]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

OCD, spiseforstyrrelser, angst og depresjon er vanlige følgesykdommer til AS. 

Anonymkode: d1780...87c

Ja, men siden de nevnte sykdommer er svært vanlige mens AS heldigvis er svært sjelden, blir dette en litt sær kommentar. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 timer siden):

Ja, men siden de nevnte sykdommer er svært vanlige mens AS heldigvis er svært sjelden, blir dette en litt sær kommentar. 

Tok en wild guess på at ts har AS. Syntes jeg kjente igjen skrivestil og problemstilling.

Anonymkode: d1780...87c

[AnonymBruker]

OCD har også sneket seg inn i dagligtalen. "Jeg har skikkelig ocd på dette altså". Det har jeg sett folk skrive. Friske folk. Alle psykiatri-ord vulgariseres og glir inn i dagligtalen.

Anonymkode: ad072...c18

[Glitter]

Synes ikke man skal si diagnosen hvis man bare skårer svært høyt, men ikke ennenfor slik at man har diagnosen. Jeg skårer også på tvang, men har jo ikke OCD av den grunn. 

Men det får nå være opp til deg hva du vil si. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har egentlig en annen diagnose som jeg ikke vil være så åpen om pga mange fordommer, men da jeg gikk til dps så tok jeg en generell test og da var tvangstanker den høyeste scoren jeg fikk. Og jeg har mange trekk fra OCD siden jeg hele livet har levd i et slags mentalt fengsel med strenge regler mot meg selv. Alt fra hva jeg kunne spise, hvor mye penger jeg kunne bruke, hvilke klesfarger jeg skulle ha på. Jeg tror folk vil forstå bedre om jeg er åpen om OCD fordi det er en diagnose som ikke skremmer folk fra en. 
Er det egentlig innafor å si man har en diagnose man egentlig ikke har, men som man skåret svært høyt på i utredningen? 

Anonymkode: c8e8f...1af

Siden du opplever at symptomer forbundet med OCD, kanskje er det som plager deg mest - så mener jeg det er helt innafor å si at du primært sliter mye med tvangstanker og tvangshandlinger. Hvis noen spør om du kan si noe mer om dette, så synes jeg din egen beskrivelse ovenfor er svært god. Jeg mener også at dette er den mest hensiktsmessige måten å forklare om dine vansker på til andre, mens hoveddiagnosen din egentlig trekker folks assosiasjoner i en retning som ikke er relevant for din fungering. 

Hvis det er snakk om folk i helsevesenet, så kan du jo forklare litt mer utfyllende om diagnose, historikk osv. Du har skrevet om dette svært godt på dol flere ganger. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 24.12.2021 den 12.00):

Det er jo mulig å si at en har mange symptomer som ved ocd. 

Jeg bruker å si at jeg har nok ocd selv om jeg ikke har diagnosen. Jeg har ihvertfall noe som ser ut til å være ocd. 

Anonymkode: 86d94...fe6

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2021 den 17.15):

OCD har også sneket seg inn i dagligtalen. "Jeg har skikkelig ocd på dette altså". Det har jeg sett folk skrive. Friske folk. Alle psykiatri-ord vulgariseres og glir inn i dagligtalen.

Anonymkode: ad072...c18

Ja, sånn er det blitt. Har blant annet hørt den klassiske "Bikkja mi har ADHD" hvis en hund er litt stresset eller masete. 

Jeg har også hørt friske folk beskrive både seg selv og andre som "bipolare" og "schizofrene" når det f. eks er snakk om å ta valg: "Jeg er SÅ bipolar, for jeg får ikke bestemt meg om jeg skal gjøre dette eller dette". Og: "Naboen er helt schizofren for i går gjorde han X mens i dag gjør han Y" hvis en vil gjøre et nummer ut av at noen er ubesluttsomme og splittede i sine meninger. 

"Jeg får helt "klaus" (av klaustrofobi) eller "noia" (av paranoia) brukes om milde raskt forbigående følelser som å f. eks føle seg litt beklemt på bussen. Likedan kan ikke utsagn som "jeg føler meg litt deppa i dag", eller "Jeg får helt angst bare ved tanken på ..." sidestilles med diagnosene depresjon og angst. 

Men også innenfor andre "sjangre" finnes det misbruk av begreper. Noen bruker f. eks ordet "nazi" (i tillegg til eller i stedet for OCD) hvis de skal beskrive seg selv eller andre som spesielt nøye. 

Det burde ikke være nødvendig å så slepphendt bruke medisinske eller andre typer fremmede uttrykk for å beskrive noe siden det finnes nok av andre gode ord som kan brukes, men gjør det egentlig så mye? Før pleide jeg å irritere meg litt over det, men nå tenker jeg ikke så veldig mye over det. En ting er at vanens makt er stor slik at en venner seg til ting, en annen at det er forståelig at det virker mer lettvint å bruke ett ord som beskriver en situasjon eller tilstand, enn å bruke flere. Språket er dessuten i konstant endring. Blant annet blir det også mer og mer vanlig nå å bruke engelske ord og uttrykk for å beskrive ting enn å bruke de trauste norske.